-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Alexander Skadberg (25) står på en scene. Med seg har han en pianist og en livshistorie fylt av uro, rus og håp. -Jeg har greid meg selv siden jeg var 10 år, men jeg hadde viktige støttespillere gjennom barnevernet. Alle kan bli en støttespiller for unge som sliter, sier Skadberg.
I monologen “Mannen i speilet” får publikum ett innblikk i Alexander Skadbergs liv. Det er en unik, svært personlig og intim historie Skadberg formidler i løpet av en time. Samtidig som det er en historie man har hørt før.
En alkoholisert far, en rusavhengig bror og en mor som gjør sitt beste for å holde familien oppe.
-Det var min mor som hadde tatt kontakt med barnevernet, sier Skadberg fra scenen. – Jeg kunne ikke tro det.
Hvorfor gikk det fint for lillebror, men ikke storebror?
Skadberg har siden 2017 turnert Norge rundt med forestillingen, på tross av at traumene og opplevelsene ikke har hatt god tid til å eldes.
På scenen sprekker stemmen hans en gang.
-Du så det ja, sier Skadberg og rister på hodet. – Det tar på i lengden, men jeg ser at folk sitter igjen med noe, sier Skadberg etter forestillingen i Stavanger.
Skadberg vokste opp i Bodø og ble en del av et rusmiljø i tidlig alder. Moren hadde “mistet” sin eldste sønn til rus og prostitusjon. Hun ville sørge for at det samme ikke skjedde med yngstemann. Så hun ringte barnevernet. Det ble avgjørende.
-Jeg vil ikke si at det var for sent for min bror, men mamma tok grep og tok et valg for meg i tidlig alder, sier Skadberg. – Før det var for sent for meg.
De to brødrene startet livet med likt utgangspunkt. I dag forteller Skadberg sin historie for å gi andre håp i vanskelige tider, mens broren ennå sliter med rusen. Skadberg tror skillet ble mors avgjørelse.
Eldstebroren er glad for at Alexander har valgt å fortelle deres historie
Menneskene på veien
Skadberg ble som liten gutt diagnostisert med ADHD. I tillegg til dette gjorde familiesituasjonen hans det vanskelig å fokusere i timene, men samtidig ble skolen et pusterom; en pause fra det som foregikk hjemme.
-Å vokse opp med en alkoholisert far førte til en usikkerhet mellom min mor og min far. Jeg har greid meg selv siden jeg var rundt 10 år, sier Skadberg, – Det har gjort noe med meg som person, sier han.
Etter flere år på barnevernsinstitusjoner hadde Skadberg møtt mange støttespillere. Personer som hjalp ham på veien og som tok ham tilbake med åpne armer etter nedturer. I forestillingen hedrer han disse menneskene.
-Mennesker som Britt og Linda (to av støttespillerne, jour.anm) finnes heldigvis overalt og alle kan bli en Britt eller en Linda, sier Skadberg. – Det handler om å gjøre noe som kan gjøre noe for andre, nemlig å være der for noen.
Dansen, døden og kjærligheten
I dag jobber Skadberg selv i barnevernet. Han synes det er rart å være på den andre siden, men han liker å kunne bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre. Enhver historie er unik, men Skadberg mener at det er viktig å følge hjertet når livet gir deg uro og oppoverbakker.
Det handler om å gå dit du er velkommen, og ta vare på personene som ønsker deg velkommen. Og så må du huske at historien din er din egen.
For Skadberg ble videregående i Bergen et skille. Det var da han på alvor sa farvel til det skadelige miljøet han hadde vært en del av i Bodø.
På scenen tar Skadberg en lett piruett og beveger hoftene i takt til musikk.
-Dans, utbryter han.
Da Skadberg begynte på videregående ble han invitert med på dansekurs av en kompis. Det ble startet på et helt nytt kontaktnett, nye venner og ny mening.
-Mange er ikke i live, sier Skadberg og snakker om vennekretsen fra Bodø. Vennene han hadde i ungdomsårene. – Jeg tror 9 av 15 venner er døde.
Han har lite kontakt med fortiden, men noen tar kontakt og forteller at det han nå gjør – å fortelle sin historie – er bra.
Å fortelle og formidle
Nå bor Skadberg i Stavanger. Erfaringene og traumene er ikke forsvunnet, men Skadberg holder seg opptatt og har gode støttespillere. Han og moren har god kontakt og skal i år feire jul i Stavanger.
Hun har sett forestillingen og tok det godt imot. Hvis hun ikke hadde likt det hadde det ikke blitt noe av, så viktig er mammas mening.
“Mannen i speilet” er ikke det første Skadberg har laget for å hjelpe andre. Allerede i 2012 startet han foredraget “Alexanders metode”.
Da han på videregående fikk beskjed om å fortelle en historie om seg selv til et skoleprosjekt oppdaget Skadberg en befriende følelse av å kunne dele sine erfaringer med andre.
Med «Alexanders metode» ville han skape en økt forståelse for adferden til barn og unge, og det ville han gjøre ved å fortelle sin historie. Nå er planen å oversette monologen til engelsk og turnere i USA.
-Jeg vil fortsette med forestillingene, men vet ikke hvor lenge, sier Skadberg.
Etter forestillingen gikk Skadberg rundt i salen og snakket med dem som hadde kommet. Det var mange klemmer og noen tårer.
-Det er viktig å belyse at selv om vi bor i verdens lykkeligste land er det ikke alle som er verdens lykkeligste.
Se her for mer informasjon om «Alexanders metode»