Fra rus og soning til fagbrev som kokk

Bjørn Tore Larsen kommer oss vennlig i møte utenfor restauranten Troll, rett ved  Trondheim sentralstasjon. Spisestedet har meget gode rangeringer på  kvalitet. Noen og en hver kan drømme om smaksprøver her.

– Etter soningen pushet de meg til å ta utdanning og fagbrev. Jeg  fikk støtte fra NAV til skole og det som var. Da ett år gjensto av  læretida fikk jeg litt panikk, sier han ivrig. For da jobbet Larsen ved attføringsbedriften Stavne, på kjøkkenet i kantina der.

– Det er «bare» en kantine og arbeidet der var ikke tilstrekkelig til å kunne ta  fagprøve som kokk. Restauranten Troll ble løsningen på resten av  lærlingtiden.

– Restauranten hadde samarbeid med NAV for å få folk ut i jobb. En  såkalt «Troll-skole» der mange forskjellige mennesker fikk praksis. Jeg  har vært her siden da, sier Larsen og tilbyr oss kaffe.

–Vil du ha sjokoladekake, frister en av de andre to kokke-kollegene  Larsen har på kjøkkenet sitt. Vi svarer «nei takk» , men det blir  vanskelig å holde fordi søt lukt fra en kjele full av smeltet  sjokolade frister «alle i byen.» Larsen forteller at læretiden  var over for to år siden.

– Jeg ble tilbudt fast jobb da jeg var ferdig. Nå gjør jeg nesten som  jeg vil. Kjøkkensjefen har blitt daglig leder. Nå er det jeg som  styrer kjøkkenet som jeg vil. Håpet er å få den faste stillingen som  kjøkkensjef.

Sterk mestring

Sammen med en annen kokk tar Larsen en svær kveite og lemper på  benken. Tyngden forplanter seg som et brak. Den faglærte fileterer  ekte godbiter fra havet, så vi som ser på blir sulten.

– Jeg liker når det er mye å gjøre. Vi har hatt full restaurant  omtrent hele det siste året. Fullt kjør med stress og 200 tallerkener  mat i løpet av tre-fire timer er kult. Mestringsfølelsen jeg får av å  takle dette stresset liker jeg, forteller han smilende og forklarer  hvordan han tenker når gjester venter på tom mage i full restaurant.

– Har jeg satt på fisken til den bestillingen? Har jeg fått inn  pinnekjøttet? Er ribba på, har jeg varmet opp dette? Jeg må være god  på å holde fokus. Huske alle de små tingene til hver enkelt rett og  hver bestilling. Til jul gikk det cirka 160 kilo lutefisk på de to  bordsettingene vi hadde daglig. Det er omtrent 85 besøkende to ganger.

Nedtrapping

Sissel Vogstad i NAV har hjulpet Larsen uendelig mye, skryter han av.

– Sissel har vært genial. Hun har jeg brukt i fire år. Hun har stått  på, og nå hjelper hun meg å sjekke etter leilighet og boliglån. Jeg har  fått førerkort og masse mer uansett pris, sier han og er svært fornøyd.

– Planen er å trappe ned medisinen i løpet av fem år. Rolig,  ikke for fort. Jeg har hørt mange faller utpå igjen hvis det går for fort. Jeg er glad for å få medisin gjennom LAR. Ellers hadde ikke  dette gått så bra. Det eneste jeg har å utsette er at de skulle sett  mer individuelt på utdeling av medisin. Jeg må hente hver uke og det  er unødvendig ofte.

Ustoppelig

Sissel Vogstad er sosionom og jobber med mennesker som har vært  avhengig av rus. Hun  følger klientene tett over flere år, gjennom  den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR).

– At jeg kan konsentrere meg om mine cirka 30 brukere og ett fagområde  har gjort at jeg får bra resultater. Noen jobber på systemnivå og  instruerer saksbehandlere, men jeg har selv oppfølging mot arbeid på  hver enkelt person, forteller Vogstad. Hun mener mye godt har skjedd  etter at rusavhengighet regnes som sykdom i Lov om folketrygd fra 2004.

NAV-sosionomen forklarer at det skjer mye trist med klienter. Noen  omkommer, andre mistet barna sine til barnevernet. Men siste 10 år har hun hjulpet 103 personer som nå er i varig jobb.

– Noen som har vært avhengig av rus faller fra på arbeidsavklaring.  Andre må kjøre seg helt ned før de bestemmer seg for å slutte. Omtrent  halvparten av klientene jeg har hatt har kommet ut i jobb, forteller  hun.

– Det kan være mer interessant å utfordre seg på å finne løsninger for personer med store problemer enn klienter med mindre problemer. Vi tar inn personer for å samarbeide med dem om å få jobb. Våre klienter er tre til sju år i  systemet før vi får hjulpet dem riktig, sier Vogstad,  som er seniorrådgiver.

– Rydder hindringer

– Når en person er klar, tar jeg kontakt med bedrifter. Jeg gjør mer i  den enkelte saken enn vanlige saksbehandlere. Er det store bekymringer eller hindringer må vi ordne opp i det, sier Vogstad fast.

– Men noen brukere er rasende på NAV når de kommer. Da må vi bygge  tillit. Snakke om de verste problemene, men på en fin måte – uten å slå i bordet. Jeg må se an folk i stedet for å tulle med bagateller. Mange  har ikke hatt orden på noe i lang tid. Da demper vi noen av kravene i systemet, sier hun. F.eks. at enkelte får «meldekort» som går  automatisk. Alle jeg samarbeider med får direktenummer mitt.

Skreddersøm

– Hver sak må skreddersys for det finnes ikke to like mennesker som  skal fra rus og over i arbeid. Jeg kan bli tilkalt når noen kommer ut  fra soning.

Vi skal sammen fine løsninger videre. Psykisk helse er et  typisk problem. Hepatitt C, dårlig tannstatus og enorm gjeld er annet,  ramser Vogstad opp.

– Bedrifter trengs for å gi brukerne praksis. Hvis det fungerer får de  ansettelse, ofte med bruk av lønnstilskudd. Vi kan bruke mentor i bedriften, som lønnes av NAV. Denne tar seg av personen spesielt godt.  NAV gjør også i noen tilfeller unntak fra arbeidsgiverperioden ved sykemelding. Mange bedrifter er livredd for sykefravær, sier hun.