God jul fra gjengen på hjul! 

"De fleste av oss kan bare ane hvordan julen fortoner seg for våre pasienter, og det er umulig å ikke bli grepet av skjebnene vi får innblikk i. Samtidig opplever vi mye optimisme, tapperhet, humør og håp – og her kan vi innimellom bidra til å gjøre den lille forskjellen som endrer et liv til det bedre – i stor eller liten skala, skriver Sykepleie på hjul på nettsiden sin. De har startet innsamlingen "Din julegave til Sykepleie på hjul redder liv!"

Sykepleie på hjul, som er en del av Fransiskushjelpen, kjører rundt i Oslos rusmiljø i sin elektriske minibuss. De har 3,5 stillinger, fordelt på fem ansatte sykepleiere. I bilen får pasientene sårpleie, rent brukerutstyr og bistand til for eksempel å komme seg videre til legevakt eller annen medisinsk behandling.

— Så lavterskel som mulig

— Vi er de eneste som har et desentralisert helsetilbud til injiserende rusbrukere i Oslo, sier Gunnar Thingnes, leder for Sykepleie på hjul. Et tilbud som ikke hovedsaklig er relatert til psykiatri, men til kroppslige sykdommer. Det kan dreie seg om sårstell og testing, rent brukerutstyr, transport til legevakten, hjemmebesøk, eller bare en god samtale.  Nestekjærlighet er kjernen i bistanden vår, og bistanden bidrar til lengre liv, økt livskvalitet og verdighet for de aller mest utsatte blant oss.

— Det viktigste for oss er at det skal være så lavterskel som mulig, slik at en gruppe som vanligvis har vansker med å få hjelp i helsevesenet, kan få det. Det er også den gruppen mennesker som lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.

— Men hvordan kommer folk i kontakt med dere?

— Man kan ringe oss direkte uten å avtale på forhånd. Så lenge vi har kapasitet, kommer vi. Og så har vi et avtalt stoppested hver dag. Det kan for eksempel være et aktivitetshus på Torshov, der vi vet at mange i målgruppa oppholder seg, eller ved =Oslo. Men brukere og samarbeidspartnere kan også ringe til bilen hvis de trenger oss.

Pasienten hoppet ut av bilen

— En tid tilbake fikk vi for eksempel en telefon fra et hybelhus, der de ikke hadde fast sykepleier. De var bekymret for en pasient som hadde et alvorlig sår. De lurte på om vi kunne komme og se på det, og det kunne vi selvfølgelig. Pasienten selv var egentlig ikke interessert i noe som helst, og ville ikke ha besøk. Men vi slapp inn til slutt. Han lå i senga si. Da vi lettet på dyna, så vi at såret var betent. Det var en kraftig infeksjon, og vi fikk han til slutt med oss i bilen og kjørte mot legevakta. Men da vi kom til Brugata ville han ikke være med lenger. Han hoppet rett ut av bilen, og vi mistet ham, forteller Thingnes og fortsetter:

— Mange uker senere var vi på en annen institusjon. Da var det en fyr som sa hei! Jeg kjente ham først ikke igjen, men det viste det seg at det var den samme personen. Han forklarte hvorfor han hadde hoppet av: Han gruet seg sånn til legevakta at han måtte ha heroin først. Da han vel hadde fått det, kom han seg på egen hånd til legevakta. Og ble lagt inn. Nå var han på avrusning, og vi har ikke sett ham siden.

— Det er jo en solskinnshistorie, sier Tingnes. Men alle møter vi har hver dag er unike og like verdifulle. Målet vårt er å bygge relasjoner som setter oss i posisjon til å hjelpe når det er nødvendig.

Mistet støtten fra Helsedirektoratet

Han forteller at det finnes mange forskjellige tilbud på rusfeltet, men at det ikke nødvendigvis er så lett for alle å få helsehjelp.

— Derfor er vi viktige. Med et spesialtilpasset tilbud og lett tilgjengelig helsehjelp kan vi utrette veldig mye.

Thingnes forteller at de for eksempel har en elektrisk kassebil som er bygget om til deres behov.

— Men vi trenger penger for at dette skal fungere. Nå har vi mistet støtten fra Helsedirektoratet, som vi har hatt de seneste 20 årene. Regelverket er blitt endret. Vi passer ikke lenger inn i noen av tilskuddsordningene. Det gjør at vi kommer til å gå ca. to millioner kroner i minus i år.

Thingnes forteller at de gjør alt de kan for å for å skaffe mer penger. Blant annet ved denne spleisen under overskriften "Din julegave til Sykepleie på hjul redder liv!"

— Neste år har vi fått økt støtte fra kommunen. Men det er ikke nok til å dekke tapet, sier han. Derfor står vi i fare for å måtte redusere åpningstidene fra andre halvår neste år.

Åpningstidene deres nå er mandag til fredag kl 9 – 16. I tillegg har de kveldsåpent til kl 22 på mandag og onsdag.

– At et unikt sykepleiefaglig tilbud, til en gruppe mennesker som dør 20 år tidligere enn resten av befolkningen av sykdommer vi kan behandle og overdoser som kan forebygges, ikke kan få støtte fra Helsedirektoratet, er et kjempeparadoks, sier Gunnar Thingnes.

— Men vi gir ikke opp!