Høie: Lokalpolitikernes ansvar

– Kommunene har fulgt opp og vi ser klare forbedringer på flere områder, men vi er fortsatt ikke ferdige, sier Høie.

Helseministeren minner om at rusavhengige er en sårbar gruppe og den største årsaken til levekårsforskjeller i Norge. Han mener ansvaret nå ligger i kommunene.

– Politikerne må være opptatt av hvordan bedre livssituasjonen for disse innbyggerne. De må gjøre prioriteringer og forankre planer, ikke overlate styringen til rådmennene, oppfordrer helseministeren.

Her kan du lese mer om effekten av opptrappingsplanen i kommunene.

Flere årsverk trengs

I opptrappingsplanen anslår Helsedirektoratet at det er behov for 4.000 nye årsverk i den kommunale rusomsorgen innen utgangen av 2020. Tall fra Sintef viser at kommunene rapporterer om 2.500 nye årsverk våren 2019.

– Er det mulig å nå målet om 4.000 flere årsverk?

– Det er i hvert fall ikke helt umulig. I opptrappingsplanens første år var det mange kommuner som ikke brukte pengene som fulgte med. Etter hvert har kommunene sett at pengene kommer, noe som har ført til mer oppmerksomhet. Jeg håper at den positive utviklingen fortsetter, sier Høie.

Helseministeren sier han også føler seg trygg på at økningen i årsverk ikke vil forsvinne etter at opptrappingsperioden avsluttes.

– Opptrappingsmidlene er en del av kommunenes frie midler og skal gå til varig opptrapping.

Helseministeren har tidligere vært kritisk til Oslo kommune som har brukt opptrappingsmidler til blant annet styrking av skolehelsetjenesten og gratis deltidsplasser på Aktivitetsskolen for førsteklassinger. Han mener dette er i strid med formålet og viser til regjeringens egen satsing på helsestasjon- og skolehelsetjenesten i kommunene. Oslo kommune på sin side har argumentert for at dette er rusforebyggende tiltak, i tråd med målene i opptrappingsplanen.

– Det er kommunene selv som definerer behovene, men det må være en relevans mot forebygging eller rusavhengige. Det er grenser for hvor bredt rusforebyggende tiltak skal forstås, sier helseministeren.

Overoppfylling eller mageplask? 

Ved presentasjonen av siste statsbudsjett gikk helseministeren ut og sa at opptrappingsplanen var «overoppfylt». Bakgrunnen var nye beregninger fra Husbanken. I statsbudsjettet for 2020 ble det derfor kun bevilget 150 millioner i frie midler til kommunene, altså langt mindre enn det mange hadde sett for seg.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. «Et mageplask», mente Fagrådet. «Lureri», sa Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), mens rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis kalte det «juks med ruskroner».

Helseministeren er uenig i kritikken. Han sier han står inne for uttalelsen om at opptrappingsplanen er overoppfylt.

Samtidig viser evalueringen fra Fafo at mange kommuner fortsatt mangler boliger til rusavhengige. I en spørreundersøkelse Kommunal Rapport og Rus & Samfunn har gjort, svarer 74 prosent av kommunene som har svart, at de ikke har flere boliger til rusavhengige nå enn de hadde før opptrappingsplanen startet.

– Hva er det viktigste målet med opptrappingsplanen, opptrapping av ressurser eller resultater innenfor de ulike målområdene?

– Målet med opptrappingsplanen er å bedre livssituasjonen for rusavhengige. Det er blitt flere boliger, flere årsverk og flere arbeidstiltak. Oppfølgingen og hjelpetilbudet har også blitt bedre. Det har vært et kraftig løft, men det er fortsatt behov for forbedringer, sier Høie.

Ikke alt brukt til formålet 

I Sintef-rapporteringen kommer det fram at en stor andel kommuner ikke bruker pengene til formålet.

– Kan du sitte å se på at penger med føringer ikke brukes til formålet?

– En del kommuner har bygget opp gode tilbud, det kan være grunnen til at midler står ubrukt. Det er verdt å akseptere at ikke alle kommuner bruker alt så lenge de driver med varig oppbygging av tilbudet. Brukerplan gir en årlig status hvordan det står til med rusavhengige i kommunene, det gjør det mulig å sette inn tiltak der de ser det mangler, sier Høie.

I evalueringen fra Fafo uttrykkes det bekymring for at en presset kommuneøkonomi kan føre til at tilbud bygges ned eller at tilbud utviklet ved hjelp av tilskuddsmidler avvikles.

Helseministeren mener at kommunene bør være i stand til å opprettholde de tilbudene og tiltakene som er bygd opp de siste årene.

– Jeg tror heller ikke at kommunene vil kutte ut tilbud som de selv har etablert, sier han.