-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Hva kommer det av at halvparten av ruspasientene til Jobb NÅ!-teamet i Oslo lykkes godt med å etablere seg i arbeidslivet? Svaret er metoden IPS, ifølge teamleder Birgitte Hanssen. - IPS hjelper ruspasienter å finne ordinært arbeid og stå i jobb over tid.
Trafikken i Hausmannsgate i Oslo flyter sakte forbi i pøsregnet. Vel innenfor porten til den massive murbygningen hvor Oslos eneste kommunale ruspoliklinikk, holder til, møtes vi av Birgitte Hanssen, leder for klinikkens Jobb NÅ!-team.
– Vil dere ha en kaffe, kakao eller noe annet, spør hun vennlig. Det føles godt å komme inn i varmen.
Godt føles det nok også for de mange av pasienter ved Oslo Kommunale Ruspoliklinikk, som har fått skreddersydde jobber gjennom IPS, og får tett oppfølging av teamet til Hanssen.
– IPS, Individal Placement and Support, er en forskningsbasert oppfølgingsmodell som blant annet hjelper personer i rusbehandling å finne ordinært arbeid, forklarer jobbspesialisten. – Og det er den metoden som har hjulpet flest rusavhengige med å stå i jobb over tid.
Hun mener IPS er grunnen til at halvparten av pasientene i teamets portefølje lykkes så godt med å etablere seg i arbeidslivet.
– Det er ingen tvil. Det å være i lønnet arbeid gir større mening enn å starte jobbsøk først etter avsluttet behandling, sier hun. – Tilbudet hos oss er gratis og ikke tidsbegrenset. Det gir også gode forutsetninger, sier Hanssen som ønsker alle rusavhengige velkommen inn i varmen, uansett om de går på LAR eller har andre utfordringer knyttet til rus.
Poliklinikken, som frem til nyttår går under navnet MAR Oslo poliklinikk, har hatt nærmere 40 oppstarter i jobb i løpet av de to årene man har jobbet med IPS. I tillegg er omtrent halvparten av dem som mottar tilbudet, i jobb til enhver tid. I dag har de 27 klienter i porteføljen.
– Det skyldes nok til stor del at behandlere og jobbspesialister deler lokaler og jobber tett sammen, forklarer hun.
Pasientene/kandidatene har hele tiden tilgang til to fagpersoner som følger opp utfordringer relatert til rus, karriereutvikling og arbeid. Behandlerne jobber med arbeidshåpet, og jobbspesialistene ser etter å realisere muligheter.
– Sammen med en motivert kandidat gir det et kraftfullt potensial, sier jobbspesialisten entusiastisk.
Motivert arbeidskraft
Sprekk og tilbakefall gir ikke gyldig grunn til fravær i dagens arbeidsliv. Ifølge arbeidsreglementet skal man få en advarsel eller sies opp ved slike hendelser. Men glipper og tilbakefall er jo en del av lidelsen hos rus-avhengige. Hvordan løser man det?
Hanssen innrømmer at dette stiller spesielle krav til arbeidsgiver, men at man jobber for en økt forståelse og aksept for at det som tidligere har blitt omtalt som sprekk eller tilbakefall, kan normaliseres. Og heller å la det inngå som egenmelding/sykemelding på linje med andre lidelser.
– Vi har allikevel fått til en portefølje med knallgode arbeidsgivere, forteller hun. Det er rause folk som ønsker delaktighet og gjensidig lojalitet, og som kan tilrettelegge arbeidsforholdene for arbeidstakere. Mange av dem har også opplevd rusproblemer i nær omgangskrets eller familie, og ønsker derfor å bidra til god arbeidsinkludering for denne gruppen.
– Men man må heller ikke glemme at vi faktisk kommer med kompetent og over gjennomsnittlig motivert arbeidskraft. Arbeidsgiver får en kandidat som ønsker seg akkurat dette arbeidsstedet.
Etter hvert som porteføljen blir større trenger man også flere ulike typer arbeidsgivere. Nå ønsker man for eksempel kontakt med arbeidsgivere som har kundesentre, og som driver med pc-reparasjoner.
– Så ta gjerne kontakt hvis du er interessert, sier Hanssen.
Tyrili og flere satser på IPS
IPS har blitt en metode som brukes av flere og flere institusjoner. Tyrilistiftelsen er en av dem. Her har man jobbet med å bygge opp et IPS-team siden årsskiftet, TIPS (Tyrili IPS). Leder og nestleder i stiftelsen har stor tro på IPS:
– Behandlingstilbudet i Tyrili skal ha som mål å gi våre pasienter størst mulig grad av trening og mestring av utfordringer som vil møte dem i hverdagen utenfor behandlingsenheten, sier Anders Dalsaune Jansen, leder i Tyrilistiftelsen. – Arbeidslivet er den viktigste samfunns-arenaen for inkludering og deltakelse. Våre pasienter trenger på samme måte som alle oss andre å være en del av arbeidslivet.
– Så langt virker det som metoden gir gode resultater, sier Camilla Fjeld, nestleder i Tyrili. – For mange av dem som er i behandling, er det å komme i jobb et av de viktigste målene de har. Det å få og beholde en jobb, bidrar til å skape mening i tilværelsen, holde orden i økonomien, ta vare på helsa og bygge sosialt nettverk. Det er en viktig byggestein i et liv hvor man går videre, framfor å falle tilbake til gamle mønstre. Samfunnsmessig er det også utrolig viktig å få folk inn i jobb, det bidrar positivt til helheten og sparer samfunnet for store utgifter.
Gullmatchen
Tilbake til Jobb NÅ!-teamet på MAR-klinikken: IPS-metoden sier at alle jobbspesialister skal oppsøke minst 6 arbeidsgivere med rekrutteringsansvar hver uke. Det krever mobilitet, og Velferdsetaten har derfor gått til anskaffelse av et antall knallgrønne el-sykler. Vi har avtalt møte på nye Ryen gjenbruksstasjon, med jobbspesialist Kristian Slagsvold.
Han kommer fykende i høstrusket, på nettopp en av de grønne el-syklene.
– Jeg tenker vår styrke er at vi jobber så tett med behandlerne, at vi kan fange opp utfordringer raskt, forteller han engasjert, over den øredøvende trafikkstøyen fra Ryenkrysset. – Jobbutviklingen vår gir oss tips om stillinger som ikke er utlyst. Samtidig kan vi spørre ut arbeidsgiver og få viktige «selling points» til bruk for våre kandidater. For eksempel spør vi gjerne – hvordan er din drømmeansatt? Hva er det du ser mest etter hos neste ansatte på denne arbeidsplassen?
– Hvis arbeidsgiverens ønsker stemmer med bildet vi har fått av kandidaten, da begynner vi å nærme oss gullet – jobbmatchen, sier Slagsvold entusiastisk!
Lønnet arbeid – ikke praksis!
Han mener det er viktig å styre bort fra arbeidstrening, populært kalt praksis.
– Forskning viser at bærekraften er større i et arbeidsforhold der arbeidsgiver velger å satse på sine ansatte. Og med satsning mener jeg lønn, sier jobbspesialisten.
Slagsvold synes arbeidstrening er et brudd med arbeidsmarkedets grunnleggende premiss – arbeid mot lønn, og mener dette er problematisk, fordi det gjør noe med arbeidstakere å jobbe uten lønn.
Han vil allikevel ikke kritisere arbeidsgivere som tilbyr arbeidstrening med intensjon om ansettelse, men er sterkt kritisk til dem som bruker det bevisst for å tjene mer penger.
– Ofte er intensjonene til arbeidsgiver gode, og somme tider er det behov for å trene på å jobbe, men dette bør ikke være utgangsposisjon i et møte mellom en arbeidstaker med hullete CV og en arbeidsgiver, sier jobbspesialisten bestemt.
FAKTA OM IPS: Individual Placement and Support (IPS) er en oppfølgingsmodell som hjelper personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusavhengighet å finne ordinært, lønnet arbeid som er i tråd med deres egne preferanser. Modellen er utviklet av Deborah R. Becker og Robert E. Drake ved The IPS Employment Center i USA. Bakgrunnen for IPS-modellen er troen på at alle med en alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet kan ha en vanlig jobb på det ordinære arbeidsmarkedet, forutsatt at en finner riktig type jobb og arbeidsmiljø. Modellen har etter hvert fått solid støtte innen forskningen, og IPS blir nå implementert mange steder i verden.
Kilde: http://ips-norge.no