LAR-medisiner ikke med i beredskapsplaner

Helseforetakene har fått ansvaret for å bygge opp et større beredskapslager av legemidler i Norge. Helse Vest leder dette arbeidet. Det skal bygges opp et lager av legemidler for en milliard kroner. 500 millioner skal brukes for å bygge lager for medisiner til bruk i primærhelsetjenesten, og 500 millioner skal brukes for å kjøpe inn ekstra lager av medisiner til spesialisthelsetjenesten.

I fagkretser går prosjektet under navnet «B 180». Før sommeren ble det gjennomført et forprosjekt. Nå er det etablert en arbeidsgruppe med klinikere fra hele landet som skal lede det videre arbeidet.

— Vi regner med at beredskapslageret er ferdig etablert innen 1. mai neste år, sier Steinar Vik. Han er rådgiver i Sjukehusapoteka Vest og leder arbeidet med innhold i listene over legemidler. 

— Det er utarbeidet en liste over de mest kritiske medisinene for primærhelsetjenesten og for sykehusene. Arbeidet med å bygge opp lager av disse er i gang. Det vil pågå vurderinger og diskusjoner utover høsten om hvilke flere legemidler som skal inn på listen. Det er pt utarbeidet forslag til hvilke disse er. Legemidler i LAR er ikke med der.

Men Vik regner med at det vil komme mange innspill fremover, og at det er noen måneder til det er «hugget i stein» hvilke legemidler som skal på lager frem til 1. mai. Beredskapslageret vil da gå over i en permanent driftsfase, og det blir en egen organisasjon som skal forvalte lageret videre. Listen vil da kunne revideres med jevne mellomrom på bakgrunn av endring i beredskapsbehov.

— En milliard kroner kan høres mye ut å kjøpe medisiner for. Men bare i 2019 ble det brukt medisiner i Norge for 20 milliarder i apotekenes innkjøpspris. Skulle vi ta inn alle legemidler i dette beredskapslageret, ville vi hatt til hver av dem i 18 dager. Men kriteriet er altså at det skal være et lager for inntil 180 dagers forbruk av de medisinene som skal inn på lageret, sier Vik.

— Hvilke kriterier skal dere legge til grunn når dere bestemmer hvilke legemidler som skal prioriteres til lageret?

— Arbeidsgruppen må gjøre harde prioriteringer. Det skal være medisiner som mange trenger, medisiner som er avgjørende for å redde liv på sykehus og medisiner det får store samfunnsmessige konsekvenser å ha mangler av. Et hensyn er også at beredskapslageret skal sikre at hjemmepasienter som er helt avhengig av medisin, ikke skal bli sykehuspasienter på grunn av legemiddelmangel.  Og det ligger jo også til grunn en vurdering av om det er sannsynlig med leveringsproblemer, hvor stabil produksjon og leveranser er av det enkelte legemiddel, sier Vik, og understreker at det er Helsedirektoratet som skal endelig godkjenne hvilke legemidler som skal kjøpes inn.

— Kan det hende at legemidler i LAR faller mellom to stoler når det opereres med de to kategoriene primærhelsetjeneste og sykehus?

— Det kan hende. LAR finansieres jo av spesialisthelsetjenesten, men fungerer jo i til dels i samhandling med primærhelsetjenesten og apotekene, sier Vik, som igjen understreker at langt fra siste ord er sagt når det gjelder hvilke legemidler som kommer med på listen for beredskapslageret.

—Lite sannsynlig med LAR-mangel

Ved Mangelsenteret (som egentlig heter Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten) overvåker de legemiddelmarkedet, følger med på forsyningen av legemidler og gir råd til helseforetakene.

Det har de siste årene vært en økende tendens med mangler på legemidler.  De siste årene har det faktisk vært en dobling i antall mangler fra ett år til det neste, så antall mangelsaker har skutt voldsomt i været. I dette ligger også at det har vært en betydelig økning i antall langvarige legemiddelmangler og i antallet kritiske mangler.

Coronapandemien har gjort at det er blitt en langt større oppmerksomhet om legemiddelberedskap.

— Men generelt har forsyningene av legemidler hittil i coronaperioden gått betydelig bedre enn man kunne frykte. Produksjonen har nesten gått som normalt, men vi ser ting tar lengre tid. Det er likevel ingen tvil om at vi har en ustabil global markedssituasjon, sier Per Wiik Johansen, leder for Mangelsenteret.

Farmasøyt Anne Markestad ved Mangelsenteret sier at de pr. nå ikke har opplevd mangler på de ulike legemidlene i LAR. 

— Legemidler i LAR er et jo et globalt marked, men det har faktisk gått greit. Flere produsenter gjør at man hele tiden kan finne løsninger på eventuelle problemer. Slik det ser ut nå, er det lite sannsynlig at vi kommer til å oppleve generell mangel på legemidler innen LAR.

— Hva er definisjonen på en mangel?

— Vi har to kriterier. Den første pasient som ikke kan få behandling på grunn av at det mangler en medisin. Dersom det er mangel på legemiddelet i mer enn to uker, er legemiddelprodusenten forpliktet til å melde dette til Statens legemiddelverk, forklarer Markestad.

Selv om det nå vurderes som lite sannsynlig at det oppstår generell mangel på LAR-medisiner, understreker  Markestad at det kan oppstå relativt plutselige mangler fordi mange produsenter holder kortene tett til brystet om status og ikke melder om mangler før situasjonen oppstår.

— Angående metadon spesielt, så kan det godt være tomt for et eller annet, men man finner en løsning fordi det finnes flere leverandører, men de vil ha ulik smak. Vi er derfor ikke prisgitt en produsent, sier Markestad. Og når det gjelder Buvidal, så har man flere styrker som kan kombineres.

Ifølge henne er nettopp disse poengene den beste beredskapen:

— Beredskapen ligger egentlig i dette: Ha flere alternativer til å gi legemiddelet, flere produsenter av samme virkestoff, flere legemiddelformer eller i siste instans gi annen behandling

Kort holdbarhet er en utfordring når det gjelder beredskap av LAR-legemidler. Etter utløpsdato er styrken i legemiddelet svakere.

— Vi kan derfor ikke bygge opp store lagre, sier Markestad, men henviser til det pågående prosjektet under helse Vest for å bygge opp et større beredskapslager for de viktigste legemidlene.

— Det er i tilfelle de som må vurdere om legemidlene i LAR bør inn på listen over medisiner som skal inn på det nye lageret.

— LAR-medisiner er livreddende

Brukerorganisasjonene på rusfeltet kommer til å henvende seg til prosjektgruppen i Helse Vest med krav om at det blir en reell vurdering av behovet for bedre beredskap av LAR-medisiner. Lederen i RIO, Kenneth Arctander Johansen, tar et initiativ overfor øvrige brukerorganisasjoner for å fremme LAR-pasienters behov for legemiddelsikkerhet. 

— Jeg blir alvorlig bekymret for personer som er i LAR og har behov for LAR, når jeg hører at legemidlene i LAR ikke er med på listene for beredskap. Vi kommer til å henvende oss til Helse- og omsorgsdepartementet og til politikerne for å sikre at LAR-medisinene blir vurdert som de livreddende medisinene de faktisk er, sier Johansen.

De medisinene som til nå har kommet med på prioriteringslisten for beredskapslager, er definert som livreddende medisin.

— At de fagfolkene som jobber med dette ikke har fått med seg at legemidlene i LAR er livreddende, må jo bety at de ikke kjenner godt nok til denne pasientgruppen; situasjonen de er i og behovene de har.