Lover og forskrifter knyttet til rusmisbruk - under og etter graviditet

Rus og Samfunn har publisert et intervju med Gina Holmvik, en 30-årig kvinne som er mor til to barn og er gift med en mann med tre egne barn. Les intervjuet her.

Holmvik har fast jobb i skolen og går på videreutdanning. Da hun for åtte år siden ble gravid, sluttet hun på egenhånd med all bruk av illegale rusmidler. Historien hennes viser hvordan balansen mellom det å kontrollere for rusmisbruk og samtidig opprettholde eller gjenoppbygge tillitt til helsetjenesten, er vanskelig. For Gina Holmviks del var og er mistilliten til systemet stor. Erfaringer fra helsetjenesten ødelegger fortsatt for hennes kontakt med helsevesenet.

Det er lenge siden Holmvik erfarte de aller vanskeligste situasjonene i møte med helsevesenet. Vi har derfor valgt å ikke ta kontakt med de impliserte helsearbeiderne. I stedet har vi laget en generell oversikt over noen relevante lover og forskrifter som regulerer hverdagen i perioden fra en kvinne med et illegalt rusmiddelproblem blir gravid til hun er stabilisert i et rusfritt liv som mor. Vi har inkludert forhold knyttet til kjørekortforskrifter ettersom det å få tilbake retten til å kjøre bil var essensielt for Gina som bodde på landet. Videre belyser vi lovverket for arbeidsavklaringspenger ettersom Gina ikke hadde krav på dette. Muligheten for å pålegge gravide rusmisbrukere innleggelse i rusinstitusjon, er også tatt med i oversikten, selv om dette aldri var aktuelt for Gina.

Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengig og opplysningsplikt til barnevernstjenesten

Loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, kap. 10 sier at hvis det er et pågående alvorlig rusmiddelmisbruk og det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade grunnet rusmisbruk hos gravid mor, kan kommunen pålegge den gravide en institusjonsinnleggelse selv om hun ikke samtykker til dette.  Premisset for å bruke loven, er at andre hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å oppnå rusfrihet. Minimum hver tredje måned skal kommunen og institusjonen sammen vurdere om det er grunn til å fortsette med å holde tilbake den gravide.

Når kommunen har gjort et vedtak om tvangsmessig innleggelse, skal det meldes til kommunens barnevernstjeneste om innleggelsen. Meldingen skal inneholde vurderinger knyttet til helsetilstanden til den gravide og hennes ufødte barn. Ifølge barnevernsloven kap. 2 §2-4 kan barnevernstjenesten i disse tilfeller åpne barnevernssak slik som at de kan tilby frivillige hjelpetiltak til den gravide samt vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødsel.

Så fremt den gravide ikke er pålagt innleggelse på en rusinstitusjon som beskrevet over, kan ikke helsearbeidere bryte taushetsplikten ved å sende melding til barnevernstjenesten før eventuelt etter at barnet er født. Etter fødsel gjelder helsepersonelloven kap. 6 § 33 som sier at enhver helsearbeider plikter uten hensyn til taushetsplikten, å melde om bekymring om barnet til barnevernstjenesten når:

1. det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for mangler ved den daglige omsorgen eller ved annen alvorlig omsorgssvikt
2. det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
3. det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
4. et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd
5. det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.      

Rusmiddeltesting for å få tilbake sertifikatet

Førerkortforskriften paragraf 35 sier at man ikke oppfyller helsekravene til førerkortet hvis man er avhengig av illegale rusmidler eller har et helseskadelige bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko.   For å få tilbake retten til å kjøre personbil og motorsykkel (gruppe 1 kjøretøy), må man ifølge paragraf 36 i samme forskrift, ha dokumentert seks måneders rusfrihet med egnede prøver. I førekortveilederen til Helsedirektoratet omtaler man rusfrihet som «totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler, ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege». I samme veileder foreslår man for denne rusgruppen at det taes urinprøver tre ganger per uke innledningsvis, men at dette etter hvert kan justeres ned «hvis legen har tillit til at søker holder seg rusfri». Et alternativt opplegg som foreslåes, er at man tar stikkprøver med 24 timers varsling hvis den tidligere rusavhengige forplikter seg til å gjøre dette 10-20 ganger per år. Det står ingenting om at alkohol også skal testes for en person som har et isolert rusproblem knyttet til illegale rusmidler.

Etter denne seks-måneders perioden, får man kjørerett med ett års varighet hvis man kan vise til kvartalsvise umeldte rusfrie kontroller. Denne regelen gjelder for de tre neste år. Deretter kreves helseattest for fem nye år før man til slutt får innvilget fremtidig førerrett uten noen form for kontrollopplegg.

Arbeidsavklaringspenger  

Mange rusmiddelavhengige er ikke i arbeid og har derfor ikke krav på sykepenger. For mange vil arbeidsavklaringspenger være aktuelt. For å motta denne ytelsen, må man i tillegg til å være rusavhengig, også gå i aktiv behandling for sykdommen. Alternativer for å klare seg i en prekær livssituasjon der man ikke har penger til eget livsopphold, kan bli å søke om  sosialhjelp, gjeldsrådgivning samt et midlertidig botilbud.