Magne fikk tannbehandling etter rusbruk: — Jeg var lykkelig den dagen de røska ut tennene i overmunnen

— Å ha tannpine er noe av det verste du kan oppleve. Tannpine er en smerte som er der konstant, sier Magne Kvande.

Magne var på god vei mot det tannlegene kaller «totalt havari i munnhulen». Det verket konstant og alt var skjørt. En liten peanøtt kunne være nok.

— Plutselig kunne jeg sitte med en fortann i hånda, sier han.

Omfattende skader

Betennelser og munntørrhet. Ødelagte tenner på grunn av hull. Tannlege Åshild Lia Hvitstein har sett det meste av tannskader etter rusbruk.

— Noen har så store skader og smerter at det går ut over normale funksjoner som å spise, sove, snakke eller omgås andre. Det er vondt å se, sier  hun

Tannlege Lia Hvitstein er klinikkleder ved Revetal og Stokke tannklinikk, en del av Tannhelsetjenesten i Vestfold og Telemark. Hun understreker at så omfattende skader gjelder fåtallet. Mye lar seg relativt lett reparere.

Tennenes fiender

Magne var 11 år da han begynte å sniffe. Han merket ikke noe på tennene før han begynte med heroin og amfetamin som 16-17 åring.

— Emaljen ble slitt, tennene skrumpet, jeg fikk hull og betennelser, sier han.

Amfetamin må være tennenes verste fiende. Jeg tror at amfetamin ødelegger mer enn heroin.

Amfetamin er et av flere rusmidler som kan redusere produksjonen av spytt, påpeker tannlege Lia Hvitstein. Det fører til at man får mindre hjelp av spyttet til å rense munnhule og nøytralisere syrer.

— Amfetamin kan også føre til at man gnisser mye med tennene og får tannslitasjer. Skadene på tennene kommer av både munntørrhet og gnissing, levevaner, kosthold og pussevaner, sier hun.

Fikk hjelp

Magne husker sjokket over plutselig å miste tenner, men mener han ikke burde vært overrasket.

— Jeg har aldri vært flink til å pusse, og visste jo hvilket liv jeg hadde levd, sier han.

Å komme i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) ble inngangsbilletten hans til gratis tannbehandling. Han fikk hjelp av en rusinstitusjon til å få ordningen på plass, og ble behandlet mens han var innlagt. Det var flaut å gå med innsunkne kinn og lepper mens han ventet på protese, men folk forsto, og han visste han ventet på noe bedre.

Rusavhengige har siden 2005 hatt tilbud om gratis nødvendig tannbehandling gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Men ordningen gjelder bare for dem som er innlagt på institusjon, i kommunal rusomsorg eller i LAR. (Les mer om gjeldende regler i denne artikkelen i Rus & Samfunn). Behandlingen skal sikre at pasientene oppnår såkalt «akseptabel oral helse». Dette innebærer at brukeren ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen, har tilfredsstillende tyggefunksjon, og kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Lite statistikk

Hvor mange i denne pasientgruppa som benytter seg av ordningen finnes det ingen nasjonal statistikk på. Personer med rusbakgrunn inngår i tallene for andre prioriterte grupper og det mangler informasjon fra fylkene, oppgir Helsedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB).  Undersøkelser tyder på at behovet er stort, men bruken liten. Det kan skyldes alt fra tannlegeskrekk til manglende informasjon om rettigheter. 

Bjørnar Hafell, fylkestannlege og leder av Nasjonalt lederforum for offentlig tannhelsetjeneste, understreker at alle som oppfyller kriteriene har rett på gratis tannbehandling.

— Dette er ikke noe man søker om. Følgelig er det ingen som får avslag. Men man må selv formidle til en offentlig tannklinikk at man oppfyller kriteriene, sier han.

Tannhelsetjenesten i Vestfold og Telemark behandler rundt 1000 personer i året. Tallet er stabilt. Mange er i LAR og får behandling mens de bor på institusjon. Alderen varierer fra 20-årene og oppover. Tannlege Lia Hvitsteins inntrykk er at sju av ti pasienter med rusbakgrunn ved hennes klinikk er menn.

Redd for tannlegen

Magne var redd for tannlegen, inntil han innså at tannpine var verre enn tannlegen. Han tror mange går rundt med ubehandlede skader.

— Jeg kjenner nesten ingen uten tannlegeskrekk, sier han.

 — Noen er redde for at det skal gjøre vondt. Andre er redde for å åpne munnen. Det er skamfullt å vise fram råtne stubber, sier han.

Tenner er et vanskelig og følsomt tema, en påminnelse om livet man har levd. Nærheten til tannlegen er også vanskelig.

— Munnen er en ganske privat plass. Det er ikke så lett at noen skal komme og grave nedi der, sier Magne.

Hans råd til andre er å oppsøke tannlege. Uansett. Å slippe smerter kan gi et nytt liv

— Det beste er å fortelle med en gang at man har tannlegeskrekk. Det går an å be om å bli lagt i narkose, sier han.

Skape trygghet

Tannlege Aashild Lia Hvitstein forstår pasientene. Å skape trygghet før behandling er nødvendig og vel anvendt tid dersom pasienten er motivert og ønsker en forandring.

 — Munnhulen er intimt. Noen er skamfulle. Noen er veldig engstelige. Noen har mye i bagasjen som gjør at gjennomføringen av tannbehandling er vanskelig. Vi må se hele pasienten, og ta høyde for mange ting når vi legger en behandlingsplan, sier hun

Noen har mye i bagasjen som gjør at gjennomføringen av tannbehandling er vanskelig

Det akutte først

Hva er nødvendig? Det er det første tannlegen tar stilling til når tannbehandlig er innvilget.

— Vi starter alltid med det akutte, fjerner betennelser, smerter og hull. Hos noen er det nok med en vanlig fylling. Andre trenger rotfylling, en protese eller en bro. Vi prøver å beholde pasientens egne tenner så langt det er mulig.

— Er målet for de fleste et nytt smil?

— Ikke nødvendigvis. Å slippe smerter og klare å tygge kan være like viktig. Men, selvfølgelig, å kunne smile uten å skamme seg er et mål for mange.

Utfordrende

Lia Hvitstein trives godt med pasientgruppen, synes det er en fin gjeng å jobbe med.

— Det føles godt å være et bidrag til at de med tannskader etter rus kommer tilbake til samfunnet, sier hun.

Men hverdagen kan være utfordrende. En del møter ikke opp til timene eller flytter midt i en behandling, og ikke alle er mottakelig for veiledning til en bedre munnhelse.

— Vi prøver å minne om avtaler og være tålmodige. Vi er avhengig av å ha pasienten på laget for suksess.  Å ikke få fullført påbegynt behandling kan gi andre problemer.

Det kan være krevende å komme i mål med behandlingen. Det viser blant annet en undersøkelse i Hordaland og Rogaland, publisert i 2020. Der framkom det at en relativt stor andel tannpleiere og tannleger fryktet at LAR-pasienter ikke ville fullføre løpet (les mer om undersøkelsen her).

Sjelden helt nye tenner

Tannlegene vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som er riktig og nødvendig. Implantat gjøres unntaksvis. Lia Hvitstein opplever at de fleste er svært takknemlige. Et lite mindretall har urealistiske forventninger og tror at de om kort tid går ut med skinnende nye, hvite tenner.

Magne var 40 år da han bestemte seg for å fikset tennene. Det skjedde som del av en plan som omfattet bolig, arbeid, gjeldssituasjon og LAR.

Jeg fikk orden på de meste og er veldig takknemlig. Uten LAR hadde jeg aldri fått fikset tennene

Nytt liv

Magne bor nå i Skien, hvor han går til den offentlige tannhelsetjenesten en til to ganger i året. I fjor fikk han rotfylt to tenner. Han får ikke implantat fordi han er storrøyker, og aksepterer det. Protesen fungerer fint, og sammen med tannlegen vurderer han en ny protese i underkjeven.

— Det viktigste er at jeg slipper tannpinen, sier han.

— Nå kan sove, spise og prate. I tillegg har jeg et fått et fint smil.