Magne møter trofast på Crux Tilja: — Jeg ser på det som jobben min

— Mandag, tirsdag og onsdag er jeg på Tilja. Torsdag gjør jeg private ting, fredag møter jeg LAR og spiller curling, sier Magne.

Oppfølgingssenteret i Skien gir uka mening og struktur. Og hjelp til å holde seg rusfri. Ved hjelp av Tilja kommer Magne seg på tur, har selskap til lunsj, noen å spille musikk med og ikke minst noen å stå på scenen med. Magne satt bakerst i klassen og hatet å opptre som barn. Nå stortrives han i rampelyset. Og klarer å konsentrere seg.

— Jeg trodde aldri jeg skulle klare å huske replikkene etter så mange år med rus, men jeg husker femten sider med tekst. Det er nesten ikke til å tro, sier han.

Full fart

Det eneste som kreves på Tilja er at man gjør noe. Å innta horisontalen med kaffekoppen er ikke aktuelt. I huset, som tidligere har vært kullager og snekkerverksted, er 15-25 mennesker i gang hver dag. Bak tiltaket står den landsdekkende diakonale stiftelsen Crux.

Crux ble opprettet i 1987 og har rundt 600 ansatte på landsbasis. I Skien startet stiftelsen i 2006. Senteret drives av åtte ansatte, frivillige, samt noen tidligere deltakere. De ansatte har variert bakgrunn. I det røde huset finner du blant annet en tømrer, en mekaniker, en sosionom, en sykepleier, en økonom, en reklametegner og en tidligere frelsesoffiser.

Bil og hus

Vi er på besøk en tirsdag. Overalt er det liv og røre. På det offentlig godkjente bil- og MC-verkstedet får motorsykler og biler nytt liv under mottoet «ingen skam å skru». På «kreativen» legger en mann sterke farger på et lerret. I storsalen spiller Tilja band, mens frivillige og ansatte løper til og fra med utstyr som skal i ryggsekkene før dagens tur. På kjøkkenet putrer kjelene før dagens varme lunsj. I rommet ved siden av tar en ansvarsgruppe plass rundt møtebordet. 

Helt bakerst i det rødmalte huset står et furumøblement, nypusset og klart til en kunde. Arbeidet er utført av snekkerverkstedet på Crux Tilja. Tilja-snekker’n påtar seg også tømreroppdrag i nærområdet. På verkstedet og hos Tilja-snekker’n får deltakerne praksis på vei mot fagbrev som mekaniker eller tømrer.

Deltakerne på alle avdelingene sørger for verdiskaping med alt fra håndlaget keramikkk og nyoverhalte biler til teaterbilletter og terrasser. I 2021 bidro salg av produkter og tjenester med over to millioner kroner.

Teaterglede

Det som ikke ses og høres akkurat nå er Tilja-teateret. For Magne er teatergruppa viktigst. Han har elsket hver forestilling siden han for mange år siden var med å sette opp «Folk og røvere i Skien by». 

— Som skuespiller får du umiddelbar respons. Ingen heier på deg om du har bytta motor på en bil, sier han.

Da han startet med teater, handlet det like mye om å lære å være i gruppe som å lære replikker.

— Vi var alle rusavhengige som hadde brukt all tid på å ruse oss. Vi måtte lære det andre folk lærer gjennom fotball, kor og klubber. Som å holde avtaler og snakke passelig lenge. Tre minutter var maks taletid, forteller han.

Skriver egne stykker

Med hjelp fra profesjonelle skuespillere fra Grenland Friteater har Tilja bygd opp en stabil teatergruppe som skriver stykker selv. I fjor, midt under pandemien, holdt Tilja-teateret 36 forestillinger. Teatergruppa spiller for samarbeidspartnere, på institusjoner, i kirker og i fengsler.

Den nyeste forestillingen heter «Håp». Den vises i lokalområdet samtidig som gruppa øver inn sin nye forestilling «Heimelaga». Deltakere som ikke tør å stå på scenen, trekkes inn på andre måter. Å koke kaffe til skuespillerne kan være første skritt.

— Hadde svikta alle

Mye av livet til Magne har gått med til sniffing, amfetamin og piller. I perioder fikset han jobben som industrimaler, i andre var han for rusa. Først som 46-åring la han seg inn til behandling. Da var forholdet til familie, kollegaer, og jobb ødelagt.

— Jeg så på meg selv som en dritt. En narkoman som hadde svikta alle, sier han.

Etter tre år på Veksthuset i Molde var han klar for et nytt liv. Det nye livet fant han i Skien, dit ex-samboeren og datteren hadde flyttet. Litt etter litt har han klart å reparere forholdet til datteren, nå voksen og etablert med egen familie. Magne stortrives som bestefar og møter barnebarnet jevnlig.

Reddet livet mitt

For Magne har en hjelper vært særlig viktig. Hun heter Signe-Marie Aaslund og er prosjektleder i Crux Tilja. Hun traff Magne da hun i sin tid ledet Skien Diakonale Senter. Signe-Marie hjalp ham med bolig, fikk ham med i teaterarbeidet, og trodde på ham da få andre gjorde det.

— Uten Signe-Marie ville jeg ikke vært i live, sier han.

Signe-Marie har hørt Magne si det før. Likevel gjør det inntrykk.

— Jeg har nok en evne til å se bak den sløve maska, bak det som virker dødt. Det er fint at Magne har det bra nå, sier hun.

De gledet seg sammen da Magne møtte opp presis, betalte en regning, våget seg på scenen.

— Litt etter litt ble jeg voksen og fikk selvrespekten tilbake, sier Magne.

— Hvis du ikke får gjort noe med selvbildet, kan du glemme det, sier Signe-Marie.

Flest menn

CRUX Tilja er et gratistilbud. Driftsmidlene kommer hovedsakelig fra Skien kommune, Helsedirektoratet, Justisdepartementet og prosjektmidler. Deltakerne kommer hit I samarbeid med Skien kommunes ruskonsulenter, Friomsorgen, Blå Kors Borgestadklinikken, Sykehuset Telemark, Tyrilistiftelsen og andre.

Blant de rundt 80 deltakere som er innom hvert år, er seks av ti menn. De fleste har rusbakgrunn med erfaring med kriminalitet. Mange er uføretrygdede og har ikke andre tilbud, slik som Magne. Eller de venter på trygd. Åtte av ti deltakere klarte i 2021 å holde seg rusfrie/vise god rusmestring og var aktive, viser årsmeldingen.

Mangler venner

Hver deltaker følges jevnlig opp med en-til-en samtale, med utgangpunkt i «arbeidshjulet», en recoverymodell som tar for seg status for ulike livsområder. Helsa står det overraskende bra til med, ut ifra det livet mange har levd, mener de ansatte på Tilja. Det jobbes med bolig, økonomi og nettverk.

— Mange kjenner bare folk i rusmiljøet. De mangler venner og har ikke noen å gå på besøk til. Sammen prøver vi å legge til rette for gode nettverk. Å få betalt regninger og få økonomien til å gå rundt er også en utfordring for mange, sier miljøterapeut Bård Aasland.

Han er utdannet økonom og den som bidrar når deltakerne søker husbanklån eller gjeldsordning. Bård er også bindeleddet til Skien fengsel. Annenhver uke jobber han blant innsatte med musikk. I tett samarbeid med Friomsorgen kan innsatte innvilges lenkesoning og sone siste del av dommen på CRUX Tilja.

Rus gir karantene

Å møte rusa er ikke greit. Da får man en samtale og beskjed om å dra hjem.

— Ikke alle klarer å være rusfri konstant. Det forstår vi, sier miljøterapeut Elise Sneltvedt.

Deltakerne er velkomne tilbake til oppfølgingssenteret når rusepisoden er over. Magne ønsker å ha en «hånd på skuldra» og går frivillig på urinprøver. Siste sprekk var i fjor vinter, etter å ha vært nykter i to-tre år. Han klarte å avruse seg selv. Det ble ti harde, ensomme dager. Det som fikk ham opp igjen var CRUX Tilja.

— De sa de savna meg og trengte meg, sier han.

Turterapi

Sekkene er pakket og en gjeng står i sola, klare for tur. Alle er mette etter varm lunsj tilberedt av frivillige. Maten får senteret gratis fra lokale butikker og Matsentralen. Turtilbudet to ganger i uka er populært, ikke minst på grunn av hundene Albert, Wilma og Frida. De tre hundene er fulle av energi og takknemlige for omsorg. Turene gjør godt på mange måter.

— Det er da betroelsene kommer, da det er rom for å snakke om vanskelige ting eller noe man gruer seg til, sier frivillig Liv Kristin Lunde.

Støttende samtaler og veiledning er en viktig del av tilbudet på CRUX Tilja. Men ingen av de ansatte er terapeuter.

— Trenger man mer enn samtalene her gir rom for, formidler vi kontakt med terapeuter, sier Signe-Marie Aaslund.

Her og nå

Alle på Tilja har noe i bagasjen. Deltar du med fotlenke eller skiller deg ut på annen måte, slipper du spørsmål.

— Vi fokuserer ikke på fortida, sier Signe-Marie.

— Det viktige er det som skjer her og nå. Vi har dagen i dag, morgendagen og en stund til. Framtiden kommer etterhvert.