– Mange foreldre ufarliggjør og bagatelliserer rus

Mens Oslo sentrum og Oslo øst sliter med gjentatt kriminalitet hos en liten gruppe ungdommer, er alkohol og cannabis det mest urovekkende i Ullern i Oslo vest.

Store eneboliger, høy inntekt, ressurssterke foreldre og et betydelig antall ungdommer som drikker alkohol ,røyker hasj og marihuana, og sliter med psykiske helseutfordringer. Ullern bydel har andre utfordringer enn vold og vinningskriminalitet.

– God økonomi og ressurssterke foreldre og ungdommer er ikke ensbetydende med fravær av problemer, sier SaLTo-koordinator Sara Adolphson i Ullern bydel.

SaLTo er en forkortelse for «Sammen lager vi et trygt Oslo», et samarbeid etablert i 2006 mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Modellen er desentralisert og hver bydel og Uteseksjonen har sin SaLTo-koordinator.

Lever under press

I Ullern bydel på grensa til Bærum kan de 27000 innbyggerne boltre seg på rundt 10 kvadratkilometer, omgitt av store grøntarealer og Oslofjorden. Forventet levealder er høy, det er også innbyggernes forventninger til seg selv.

– Mange unge lever under et stort press, sier Adolphson.

Foreldrene har kanskje toppjobber, vennene er dyktige og endel ungdommer blir misfornøyd med seg selv om de ikke får toppkarakterer på prøver.

Hasj i villaene

Endel foreldre i bydelen overlater huset til tenåringene og stoler på at det går bra. Adolphson vil ikke kalle det ansvarsfraskrivelse, men sier at økt dialog med foreldrene er nødvendig. Mange unge lærer rus hjemme. Brosjyren «Skål, ungen min» er myntet på foreldrene. Den går rett på vestkantfylla og gir en usminket versjon av det politiet møter når de krasjer hjemme-alene-festene i helgene.

Undersøkelsen «Ung i Oslo 2018» bekrefter bildet. Et stort antall unge på vestkanten oppgir her at de hadde drukket alkohol jevnlig og vært beruset det siste året, og dobbelt så mange hadde brukt hasj på Frogner og Ullern som på Stovner og Alna.

Rusmisbruket er ikke alltid lett å oppdage.

– Ungdommene i vår bydel benytter ikke de offentlige møteplassene i samme grad som ungdom i andre bydeler. De holder seg hjemme eller hos venner. Dermed forblir mye skjult, sier Adolphson.

Vestkant-tematikk

SaLTo-koordinatoren jobber på tvers av bydelene med typisk vestkant-tematikk. Det som angår flere bydeler tas tak i sammen.

– I følge Ung i Oslo undersøkelsen 2018, øker hasjbruken mest blant ungdom fra høyere sosiale lag. Psykisk uhelse er også mer utbredt i vest, sier Adolphson og forteller at utfordringene særlig gjelder bydelene Ullern, Frogner, Vestre Aker og Nordre Aker.

– Hva legger du i begrepet psykisk uhelse?

– Psykisk uhelse er når man ikke har det helt bra mentalt. Det er ikke det samme som å ha en psykisk lidelse.Alle kan oppleve å ha det kjipt en periode. Karakterpress, kjærlighetssorg og krangling med foreldre kan påvirke vår psykiske helse negativt – det er helt normalt. Samtidig skal de som sliter, uavhengig av grad, få hjelp til å ha det bra. Det er et viktig grunnpremiss for godt forebyggende arbeid.

Ruskonsulent

Bydelen fikk i 2019 sin egen ruskonsulent for ungdom. Han reiser rundt på skoler, deltar på foreldremøter og er der ungdom møtes for å komme i kontakt med ungdom.

– Mange ungdommer tror at cannabis er lovlig og ufarlig. De leser seg opp på nettsider som ikke har riktig informasjon, eller som bekrefter deres egne forestillinger om stoffet. De vet ikke at man kan straffes for cannabis eller at for eksempel dagens hasj ofte har et langt høyere innhold av virkestoffet THC enn tidligere. Å bruke cannabis er risikosport for unge hjerner i utvikling, sier Adolphson.

– Hva tenker ungdommene når de får vite dette?

-Noen blir redde, andre velger å ikke tro på det.

– Hvordan fanger dere opp ungdom i risikosonen?

– Vi prøver å etablere en tillitsfull relasjon mellom ungdommen og ruskonsulenten, eller mellom ungdom og helsesykepleier for ungdom. Noen ganger benytter kommunen  erfaringskonsulenter,  folk som selv har erfaring med rus, psykiske lidelser, kriminalitet eller annet. Jeg opplever et paradigmeskifte i rusforebyggende arbeid. Rus er i større grad enn tidligere overført til helsesektoren, noe jeg mener er veldig riktig. Dagens linje er å hjelpe ungdom til å redusere og avslutte sitt rusmisbruk. Virkemidlene kan være for eksempel gjennom samtaler, traumebehandling, motivasjonsarbeid og frivillige urinprøver.

Elever på ungdomsskolen er veldig interessert i å lære om rus.

– Ruskonsulenten vår snakket nylig lenge til elevene på en skole. Ungdommene hadde sendt inn spørsmål på forhånd, men lurte på mye mer. Derfor ble han invitert tilbake av elevene. Det viser at konsulenten har en viktig rolle, og gir oss muligheten til å skape relasjon med ungdommene, sier Adolphson.

Tar ikke ruspraten

Mange synes det er kleint å snakke med foreldre om rus. Noen er redde for å få inndratt mobilen, få innskrenket frihet eller få andre straffer om de snakker åpent om det de driver med. Noen voksne unngår kanskje ruspraten fordi de mangler argumenter i cannabis-debatten eller opplever å ha for lite kunnskap for å kunne ha en samtale om det.

– Vi opplever at mange foreldre ufarliggjør og bagatelliserer rus, sier Adolphson

En del av jobben er foredragsvirksomhet på foreldremøter. Der  samles foreldrene til diskusjon. Endel foreldre forteller at de tillater de unge å drikke, og tidvis kjøper alkohol til dem før fest.

– En mor fortalte på et foreldremøte at hun kjøpte alkohol til tenåringen sin for å være sikker på at han bare drakk øl. Dette satte i gang en diskusjon blant foreldrene, hvorav vi utforsket ulike argumenter for å legitimere rusbruk blant ungdom. Foreldre korrigerer og utfordrer ofte hverandre på en fin måte. Det er kommunens jobb å blant annet bidra til riktig informasjon og hjelp, slik at foreldre kan ta de beste valgene for sine barn, sier Adolphson.

Bydel Ullern jobber nå med å utvikle et nytt samtale- og foredragstilbud for tenåringsforeldre, ledet av en gestaltterapeut.  Opplegget har fått navnet Parenthood og er inspirert av Oppegård kommunes tilsvarende tilbud, Motherhood.

– Å være tenåringsforelder kan oppleves ensomt. Gjennom Parenthood kan foreldre bli bevisst tenåringers behov, utveksle erfaringer og støtte hverandre, sier Adolphson.

Psykologisk førstehjelp

Bydelens ungdomslos jobber forebyggende. Losen kan hjelpe ungdommen å navigere i livet; justere forventninger, sette opp realistiske mål, bli mindre selvkritiske. Nå kommer også et nytt tilbud for ungdom i alderen 12-25 år. «Ung Arena Vest» er et psykisk helsetilbud og skal etableres på Majorstua. Det eksisterer allerede to sentre i Oslo, i sentrum og syd.

-Dette er et SaLTo region vest-initiert tilbud til ungdom på tvers av de fire bydelene med typisk vestkant-tematikk. Bydelene i vest topper statistikken både på rus og psykisk uhelse. Vi er veldig glade for at også Oslo vest får et tilsvarende tilbud, sier Adolphson.

SaLTo samordnes gjennom Politirådet, regionale/lokale styringsgruppener, SaLTo-sekretariatet og SaLTo-koordinatorene. Barnevernet, Utdanningsetaten, NAV, Konfliktrådet, Kriminalomsorgen og Spesialisthelsetjenesten, og andre kommunale og statlige instanser, trekkes inn ved behov.

 Forbedringspotensiale

Fremdeles er 97 prosent av Oslo-ungdommer lovlydige, men kriminaliteten har økt siden 2016. Unge gjengangere er et av satsingsområdene for Salto. 182 ungdommer sto til sammen bak 1385 straffbare forhold i 2018. Hasjbruk øker dessuten over hele Oslo. 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene i tredje klasse på videregående i Oslo hadde prøvd cannabis, viser fjorårets undersøkelse blant 25 000 ungdommer.

Dag Harald Drevsjø, fungerende leder for Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt, mener at SaLTo-samarbeidet fungerer, men har forbedringspotensiale. Viktig informasjon kan for eksempel ikke utveksles mellom Barnevernet, Nav og politiet, uten samtykke. De forskjellige etatene i SaLTo-samarbeidet har forskjellige lovhjemler som regulerer taushetsplikt. En tverretatlig utvalg skal nå vurdere de ulike etatenes taushetspliktbestemmelser.

– Vi skal se på mulighetene for å dele informasjon med og uten samtykke, sier Drevsjø.

Oslo politidistrikt ønsker seg en lovbestemmelse i tråd med den danske rettspleieloven, der politiet og myndigheter under gitte forutsetninger kan dele opplysninger om enkeltpersoners private forhold. Også nære slektninger til barn over 18 år kan motta opplysninger dersom det anses kriminalitetsforebyggende.

Drevsjø innrømmer at det er vanskelig å måle resultater av forebyggende arbeid.

– Hvilke tiltak som hjelper er ikke alltid godt å si. I de fleste tilfellene har det vært flere etater inne i hjelpeapparatet rundt en ungdom. Men å samarbeide er helt nødvendig for å forebygge rus og kriminalitet. Politiet er avhengig av et godt tverretatlig samarbeid og må spille på lag med kommunen.