-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Da skolene ble stengt 12. mars, mistet Steffen Sandvær ett av sine viktigste verktøy i arbeidet for å hjelpe rusutsatte ungdommer på Huseby i Trondheim: Observasjon. Men han fortsetter sitt arbeid ute blant ungdom og logger ikke av i påsken: - Så lenge vi holder tilstrekkelig avstand, er det ikke noe i veien for at vi møter ungdommene ute.
Steffen Sandvær er ute og gjør oppsøkende sosialt arbeid i skolekretsen mens Huseby ungdomsskole er coronastengt. I likhet med sosialpedagoger i hele lander, forsøker han å følge opp elever som er i faresonen for å havne i rusmiljø – men koronasituasjonen gjør arbeidet vanskelig. Han er enda mer avhengig enn vanlig av at våkne venner varsler sin bekymring.
– Når vi møter ungdommene jevnlig, ser vi atferden deres. Vi ser hvem de er sammen med og kan legger merke til om de bytter vennekrets eller oppsøker andre miljøer enn før. Dette er veldig vanskelig å fange opp for oss nå, men vi får heldigvis fortsatt inn bekymringer fra venner som oppdager ting som er bekymringsfullt. Sosiale medier brukes jo flittig, og medelever og venner kan snappe opp litt av hvert inne på private brukere eller plattformer som vi voksne ikke har tilgang til, forteller Sandvær. Han opplever at det sikkerhetsnettet som skapes av venner og medelever som bryr seg, er ekstra viktig akkurat nå.
Konsekvensen av stengte skoler
– Vanligvis oppstår våre mistanker om rus på bakgrunn av observasjoner vi gjør på skolen, forklarer han, og forteller at de har ganske god oversikt over familiehistorikk og hjemmeforholdene til elevene, slik at de vet hvem de skal holde et ekstra godt øye med.
– Det handler om å se dem, og høre dem, slik som ellers, men jeg er dessverre helt sikker på at en del går oss hus forbi nå når vi ikke har anledning til å være sammen, sier han. Med elevene på hjemmeskole og lærerne på hjemmekontor, er det vanskeligere å se hele bildet. Vanskeligere å vite hvilke hjelpetiltak som vil være det rette.
– Barn, unge og familier isoleres fordi vi har stengt ned våre gode fellesarenaer. Barnehager og skoler er noe mer enn sosiale og faglige læringsarenaer, de er arenaer for vennskap, inkludering og tilhørighet. Avgjørende faktorer for å leve gode liv, sa oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Trud Nereid da hun ble intervjuet av Adresseavisen 31. mars. Hun mener at skolene må åpnes igjen, fordi de negative konsekvensene av stengte skoler er for store. Hun er blant annet bekymret for kommunens ungdommer i risiko for kriminell adferd og rus.
Oppsøkende arbeid
Også direktøren i Bufdir, Mari Tommald er bekymret for at tjenestene nå ikke ser barna. Hun understreker at de ansatte må oppsøke barna og ikke vente på at de tar kontakt.
– Smittefrykten må avstemmes med behovet for godt arbeid overfor utsatte barn og unge, sier hun.
– Vi er parate til å gå ut og ringe på døra eller lete etter ungdommene ute. De som velger å ruse seg tar jo sjelden kontakt selv, men barn og voksne rundt dem kan varsle oss, sier Steffen Sandvær. I påska er alle skoler i Trondheim kommune pålagt å ha såkalte hjertetelefoner dit ungdom kan ringe for å prate.
- Selv om skolen logger av i påska, er vi altså tilgjengelig på telefon, og skal fortsette vårt oppsøkende arbeid. Så lenge vi holder tilstrekkelig avstand, er det ikke noe i veien for at vi møter ungdommene ute, sier Steffen, som er glad for at skolen har et godt samarbeid med Uteseksjonen og politiet, også under koronaperioden.
Når rammene mangler
– De ungdommene som i utgangspunktet sliter, kan ha lettere for å gå ut og oppsøke folk de helst ikke bør møte, fastslår han. Sosialpedagogen ser også at mange ungdommer har snudd døgnet på hodet og tar andre valg enn vanlig når skolehverdagens ramme ikke ivaretar normaliteten og systemet i hverdagen deres. Selv om hjelpeapparatet er oppmerksom på dette, kan det være vanskelig å gripe inn.
- Det er lett å ikke ta telefonen når noen ringer, eller slå den av. Hvis de ikke vil bli nådd, når vi dem ikke, sier Steffen. Med mindre han da dukker opp på døra, noe han altså kan gjøre ved behov – også i påska.
Påska er ei sårbar tid, særlig for unge med trøblete familieforhold.
– Det er krevende å være hjemme og så tett på hverandre over tid. Vi vet at mange strever. Det bekymrer meg å tenke på hva vi ikke fanger opp i denne perioden, mens ungdommen ikke får ha fysisk kontakt med gode hjelpepersoner, sier han.