-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Sammen om å løfte brukerens stemme: Jens Solem fra A-Larm og Anita Walstad fra RIO er medlemmer av den nye ressursgruppa for brukermedvirkning
Sammen om å løfte brukerens stemme: Jens Solem fra A-Larm og Anita Walstad fra RIO er medlemmer av den nye ressursgruppa for brukermedvirkning

Nybrottsarbeid fra brukermedvirkere

— Det står for dårlig til med brukermedvirkning i kommunene. De argumenterer ofte med at det er så vanskelig å få tak i brukermedvirkere, sier Jens Solem fra A-larm. Sammen med blant andre Anita Walstad fra RIO har han nå fått etablert en ressursgruppe for å tilby brukermedvirkere i Midt-Norge.

— Det er nybrottarbeid vi driver med. Så vidt jeg vet, finnes det ikke lignende noe annet sted – ennå, sier Jens Solem, som representerer bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm i Ressursgruppe Brukermedvirkning. Dette skal være et kontaktledd mellom brukerorganisasjoner og de tjenestene som trenger brukerrepresentanter.

— Når folk sier at det er vanskelig å få tak i brukermedvirkere, pleier jeg å spørre om de har prøvd det enkleste – å snakke med brukerne. Men et nytt alternativ er altså å ta kontakt med ressursgruppa og be om å bli satt i kontakt med aktuelle kandidater, forteller Solem.

Statsforvalteren i Trøndelag, ved seniorrådgiver Ingunn Flakne Solberg, bekrefter behovet.

— Mange kommuner, særlig de mindre, synes det er vanskelig å få tak i brukerrepresentanter som de kan samarbeide med. En ressursgruppe for brukermedvirkning kan bidra til at det blir lettere for kommunene å ta kontakt, fremholder hun, men tilføyer at de ikke har rukket å få så mye praktisk erfaring ennå.

Fikk ideen etter konferanse

Ideen til å gå sammen om å heve brukerens stemme dukket opp etter en konferanse om åpen dialog i regi av KORUS Midt (Kompetansesenter Rus Midt-Norge) og NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid).

— De ulike brukerorganisasjonene hadde fått fem minutter hver til å si noe om seg sjøl, men så fant vi ut at vi heller skulle gå på scenen sammen, forteller Anita Walstad fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO. Med KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) som en slags ordstyrer, fikk de en svært positiv opplevelse av å fremme et felles budskap.

— Det var kjempeartig, vi hadde god kjemi og ble enige om å følge opp med et møte for å se om vi kunne gjøre mer av dette. Ofte står organisasjonene på hver sine barrikader, men det er jo ingen tvil om at vi blir sterkere om vi står sammen, sier Walstad.

I tillegg til A-larm og RIO, deltar Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) i ressursgruppa, der KBT har en koordinerende rolle. Katie Wickstrøm fra KBT presiserer at det er rom for flere organisasjoner i gruppa.

— Alle ønsker å beholde sin identitet og fortsette arbeidet for sine medlemmer uavhengig av denne ressursgruppa, og vi har laget en formell kontrakt for samarbeidet om å jobbe for mer og bedre brukermedvirkning, sier Katie Wikstrøm fra KBT. Alle som slutter seg til betingelsene i kontrakten, er hjertelig velkommen med.

Vil øke kunnskapen

Med mange års erfaring som ansatt i ulike tjenester, har Wikstrøm forholdt seg til brukermedvirkning fra fagfolkas side.

— Jeg har vært veldig opptatt av brukermedvirkning og trodde i alle år at jeg var ganske god på det, sier hun.

Gjennom KBT har Wickstrøm fått et nytt syn på hva brukermedvirkning egentlig er. Hun mener at økt kunnskapsnivå om dette er nødvendig i det fleste kommuner.

— Det jeg egentlig var flink til, i likhet med mange andre fagfolk, var å forklare mine løsningsforslag til brukeren, sier Wikstrøm. – Det er ikke brukermedvirkning, tilføyer hun.

— Ganske tøft

Partene i ressursgruppa tar sikte på å utvikle et brukermedvirkningsseminar som de kan tilby kommunene i Midt-Norge, i håp om å komme bort fra en oppfatning om at kravet om brukermedvirkning er innfridd hvis en bruker har vært til stede på møter.

— Brukermedvirkeren må faktisk lyttes til, presiserer Jens Solem, og tilføyer at brukerorganisasjonene byr på opplæring og oppbacking som gjør det lettere for brukermedvirkere å våge å stå for sitt syn i møte med en gruppe fagfolk.

— Det kan være ganske tøft, sier han, og tror at også en påminnelse om dette kan være noe fagfolk trenger.

Brukermedvirkning skal skje på individ-, gruppe- og systemnivå. Solem trekker frem konkrete eksempler som at brukeren selv får velge hvem som skal være med i ansvarsgruppa, eller at brukere kan påvirke hva slags ettervern kommunen har etter behandling i spesialhelsetjenesten.

— Vi vet at de fleste ryker ut i de tre første månedene etter behandling. Kommer du til hjemkommunen din uten at noe annet enn sofa og Netflix venter på deg, blir du sittende der til du havner på fylla igjen, sier Solem. Han er ikke i tvil om at tilgang på brukernes erfaringer og perspektiv er nyttig for kommuner som skal planlegge drifta av sine tjenester.

Aha-opplevelser

— Vi vet at det er mange som får seg en aha-opplevelse når brukeren kommer til orde. Og ofte er det snakk om å avdekke problemer som enkelt kan løses, sier Katie Wikstrøm, som er stolt over at organisasjonene i Trøndelag har greid å samle seg i et samarbeid om å sikre kommunene mer kunnskap om, og tilgang på, brukermedvirkere. Løsninga med en ressursgruppe blir i høst presentert i andre landsdeler gjennom de landsdekkende brukerorganisasjonene, og Wickstrøm har merket seg en betydelig interesse.

— Vi forventer henvendelser med spørsmål om hvordan vi har gjort det, sier hun og tipser om e-postadressen som de har opprettet for å ta imot henvendelser og fordele oppdrag på ressursgruppas medlemmer: ressursgruppe.brukermedvirkning@gmail.com

 

 

Les mer om følgende emner: