Økt narkoproduksjon i Colombia, men unngår drapsbølge. Hva kan Mexico lære?

– En tid ble Colombia ansett, til en viss grad, å ha lykkes i kampen mot narkokriminaliteten, sier Juan Garzón Vergara, forsker i Fundación Ideas para la Paz, en colombiansk stiftelse som forsker på konflikt og fredsløsninger i landet, deriblant den organiserte kriminaliteten.

Voldsbølgen knyttet til narkokriminaliteten ble redusert i Colombia, og det samme ble arealene som ble brukt til å produsere kokain.

– Fra 2013 har riktignok produksjonen igjen økt betydelig, fortsetter han. – Men vi har ikke sett den samme volden som Mexico har opplevd det siste tiåret.

Her mener han Mexico kan ha litt å lære.

– Blant annet så er de colombianske myndighetene mer varsomme med å innføre tiltak som kan bidra til mer vold, uttaler han. – I tillegg har justis- og rettsvesenet fungert bedre enn i Mexico, og Colombia har hatt et bredere samarbeid med USA når det gjelder etterretning og sikkerhet.

Mer autonomi

Rusforsker ved Det nasjonale meksikanske autonome universitetet, UNAM, Luis Astorga, er enig med Garzón Vergara på enkelte områder.

– Colombia er fortsatt verdens fremste produsent av kokain, så vi kan ikke på noen måte si at de har løst narkotikaproblemene i landet, sier Astorga. – Men de har en lavere mordrate enn hva de hadde for noen år siden, mens den i Mexico øker år for år.

Han fremhever riktignok at konteksten rundt narkotikahandelen i de to landene er ulik: I Colombia er handelen knyttet til det indre opprøret i landet og geriljabevegelser som FARC og ELN, mens narkotikaorganisasjonene i Mexico er kriminelle organisasjoner uten politisk motivasjon som har utvidet sitt kriminelle spekter til å omfatte menneskehandel, kidnappinger, utpressinger, bil- og drivstofftyveri med mer.

– I Colombia har kokainhandelen hatt en viktig rolle med å finansiere geriljaen, mens den organiserte kriminaliteten i Mexico utelukkede er en illegal aktivitet for å skaffe store økonomiske gevinster, fortsetter forskeren og legger til:

– Strategier som er blitt implementert i Colombia, som å forhandle med geriljaen, er følgelig mindre aktuelt i Mexico.

Men blant strategiene han mener Mexico kan lære av Colombia, peker han spesielt på at de har et justissystem med langt større autonomi enn i Mexico.

– I Colombia har vi sett at medlemmer av senatet og andre politikere har blitt straffeforfulgt og fengslet, hvilket det er lite trolig at vi vil se i Mexico, sier Astorga. – Dette fordi rettssystemet i Mexico er underlagt den utøvende makt;  det innebærer at det er langt mindre sannsynlig at politikere og statlige funksjonærer som samarbeider med den organiserte kriminaliteten, straffeforfølges.

Tidligere sikkerhetsminister fengslet

Forbindelsene mellom den organiserte kriminaliteten og politikere er noe de fleste vet at eksisterer, men som oftest ikke blir bevist.

Før jul ble Genaro García Luna fengslet i USA for forbindelsene han har til narkokarteller. García Luna har hatt flere viktige verv innen den meksikansk sikkerhetspolitikken, blant annet var han sikkerhetsminister fra 2006 til 2012.

Astorga tror imidlertid ikke fengslingen av den tidligere meksikanske sikkerhetsministeren påvirker kampen mot narkokartellene eller flyten av narkotika fra Mexico til USA.

Rusforsker ved forskningssenteret CIDE, Laura Atuesta, sier på sin side at hun håper fengslingen av Garcia Luna vil få konsekvenser.

– Han var flaggskipet for offensiven mot narkokartellene i Mexico, sier hun, og legger til:

– Når forbindelsene hans til narkokartellene nå synliggjøres, så håper jeg den sittende regjeringen forstår at filosofien hans rundt militarisering og frontalangrep mot den organiserte kriminaliteten ikke fungerer.

Gikk under jorden

Atuesta mener at Mexico bør og burde ha lært av Colombia at forbudspolitikk og bruken av det militære er strategier som ikke fungerer i kampen mot narkokriminalitet.

– Det øker kun voldsspiralen og bruddene mot menneskerettighetene, sier hun. – Og vi har ved flere anledninger sett at tidligere presidenter som har innført denne politikken, selv står fram og kritiserer den når de ikke lenger sitter i presidentstolen.

En av dem er den tidligere colombianske presidenten Cesar Gaviria som har advart Mexico mot militarisering i kampen mot kartellene.

Atuesta understreker at hun ikke anser den colombianske narkotikapolitikken som en suksess.

Colombia hadde en voldsspiral på 1990-tallet som landets to ledende karteller på dette tidspunktet, Cali-kartellet og kartellet i Medellin som ble ledet av Pablo Escobar, stod bak.

– Og selv om volden ble redusert etter at Cali-kartellet ble oppløst og Escobar drept, så ble ikke problemene knyttet til narkotikahandelen løst, understreker hun. – Den gikk mer under jorden og det oppstod nye og flere kriminelle organisasjoner, hvilket Mexico også bør lære av.

Rusforskeren understreker at narkotika er noe som ikke vil forsvinne.

– Og så lenge det er etterspørsel etter narkotiske stoffer, så vil ikke narkotikahandelen opphøre, presiserer hun. – Derfor har det liten hensikt i å forby denne, vi bør heller regulere den, mener hun og legger videre vekt på at et av de store problemene er at det i dag er svært store økonomiske gevinster knyttet til den illegale narkotikahandelen.

Må gå etter pengene

For den meksikanske advokaten, José Fernández de Cevallos, er en av hovedpilarene i en strategi for å bekjempe organisert kriminalitet, nettopp å angripe den finansielle strukturen som omgir denne.

– Og her har Colombia iverksatt et tiltak som jeg mener er nyttig og som nylig er innført i Mexico også, sier han.

Han refererer her til til den colombianske loven om domeneopphør som ble innført i 2014, og en tilsvarende lov i Mexico som ble vedtatt i 2019.

– Denne loven gjør det mulig, uten en rettsprosess, å frata medlemmer av kriminelle organiserte organisasjoner goder, det være seg økonomiske goder, varer og andre produkter de har oppnådd via sin kriminelle virksomhet, forklarer han.

Videre peker Cevallos på korrupsjon og svake institusjoner som en årsak til at den organiserte kriminalitetens posisjon er som den er i Mexico.

Den colombianske forskeren, Garzón Vergara, medgir at korrupsjon er et problem i Colombia så vel som i Mexico.

– Men institusjonene står nok litt sterkere i Colombia, mener han. – Vi har dessuten et sentralisert politisystem som det er lettere å kontrollere.

Mexico har derimot et fragmentert politisystem med uavhengige politienheter på kommunalt, delstatlig og statlig nivå.

– Men dette har med Mexicos føderale organisering å gjøre, avklarer han.

Et annet område den colombianske rusforskeren tror Mexico bør lære av Colombia, er samarbeidet med USA.

– Colombia har et bredere samarbeid med hensyn til sikkerhetsstrategier og mer tilgang til etterretningsinformasjon, sier han.

Han medgir riktignok at dette er et komplisert tema, fordi Mexico og USA har en mer konfliktfylt historie, og det er mye politisk motstand mot å gi USA mer tilgang.

– Men narkohandel er et problem som går langt over landegrensene, så derfor må vi også samarbeide over landegrensene for å komme den til livs, sier Garzón Vergara.

Vil du lese mer om kampen mot narkokartellene og voldsbølgen i Mexico? Her er lenke til en sak i Rus & Samfunn: