-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
– Vi jobber i motvind. Det er mye vanskeligere å avdekke risikofylt alkoholbruk enn vi trodde, forteller Elisabeth Aarvik ved Haugesund sjukehus.
Da Haugesunds avis i høst hadde et oppslag om at helsepersonellet ved Haugesund sjukehus (Helse Fonna) stilte spørsmål om alkoholforbruket til pasienter som ble innlagt, tok Facebook fyr. Saken fikk nesten 200 kommentarer, og mange var sinte:
«Det der en privatsak herlighet»
«Nå må de gi faen De skal ikke blande seg inn i folks privatliv Gjør jobben deres hold kjeft Drittlei denne formyndergjengen i dette landet»
«Det har sykehuset ingenting med, blir de som jobber der spurt om kor mye de drikker?? Det er og forblir en privat sak. Det offentlige grafser mer enn nok i folks privatliv»
Men mange var også positive:
«Di har lenge sport om røyking på både hjerte å lungeavdelingå. Alkohol e like relevant. Dei så e uenige kan jo bare lyga, å derme kanskje gå glipp av livsbergane behandling. Lykke te!»
«Hva er problemet, alkohol og medisiner kan være en farlig kombinasjon. Så spør i vei»
Det er spesialsjukepleierne Elisabeth Aarvik, Margareth Heimdal og Diana Heggen Lauritzen ved Klinikk for psykisk helsevern og rus som jobber for at alt helsepersonell ved sjukehuset skal spørre alle pasienter som blir innlagt ved somatiske avdelinger om alkoholbruken deres. De som har et risikoforbruk blir dermed henvist til dem så de kan gå dypere ned i problemstillinga sammen med pasienten. Men mange pasienter underrapporterer. Helsepersonellet noterer det lave forbruket, lar det blir med det, og dermed er det få som blir henvist videre.
Ikke lett å få med helsepesonell
I tillegg til at mange pasienter ikke snakker helt sant om forbruket sitt, går i forsvar eller synes dette er utidige spørsmål, er det også vanskelig å få helsepersonellet til å stille disse spørsmåla og å følge dem opp, forteller Aarvik.
«Du drikker da like mye som meg!» kan de fort få i retur – og det er akkurat den reaksjonen som gjør dette så vanskelig. For de gjør jo ofte det. Helsepersonell drikker ofte like mye som dem Aarvik & co ønsker at skal bli henvist til dem. For de vil nemlig ha kontakt med alle som drikker ei flaske vin eller mer i uka. Og det er det mange som gjør – både blant helsepersonell og «folk flest». Men dette blir faktisk regna som risikofylt forbruk (se faktaboks), i allefall om du har havna på sjukehus. For drikker du ei flaske vin eller mer i uka, vil restitueringa etter en operasjon kunne ta lengere tid, medisinene du får kan miste effekten eller bli farlige, eller sjukdommen du lider av kan bli verre dersom du fortsetter å drikke de mengdene du er vant med.
– Det er veldig lite kunnskap om hvor farlig alkohol er. Vi opplever at vi jobber i motvind, sukker hun, men forteller også at det er noen som faktisk setter pris på å bli spurt.
– Vi må bare snakke og snakke om dette. Vi har en kultur hvor alkoholen er med til enhver tid, og alle må være bevisst på eget forbruk.
Må spørre på riktig måte
De tre spesialsjukepleierne bruker en del tid på å hospitere ved de somatiske postene for å lære opp helsepersonellet i å spørre. De underviser også i dette samt mer generelt om alkohol, på fagdager. Men mest ønsker de seg ressurspersoner inn i de ulike avdelingene – folk som er litt ekstra engasjert i og dedikert til dette for da er sjansen for å få etablert gode rutiner større. Dette jobber de nå med å få til. For Aarvik har tro på at hvis helsepersonell bruker litt tid på hver pasient og forklarer godt hvorfor de spør og hvorfor det er viktig, vil ikke folk gå så lett i forsvar.
– Det er en utfordring å vite når en skal spørre for å få ærlige svar. Det kan for eksempel være vanskelig når det ligger mange på samme rom. Det er viktig å ikke krenke, og det er viktig å ikke påføre dem følelsen av at det er på grunn av alkoholbruken de har havna på sjukehuset. Det er en vanskelig balansegang, sier hun.
For helsepersonellet handler det mye om øvelse: Jo mer en gjør dette jo mer naturlig vil det oppleves, og jo lettere å føle seg fram til når en skal spørre.
– Vi snakker og spør lett og uanstrengt om mengde og farge på avføring uten at det oppleves som vanskelig verken av personell eller pasienter, mens alkohol er så vanskelig, privat og skambelagt.
En ikke helt uvanlig grunn til at folk ikke vil oppgi et stort alkohol- eller rusmiddelbruk er at de er redd for å bli fratatt førerkortet. Vi lurer på om dette kan være et element også her, men Aarvik tror ikke det.
– Vi har ikke fokus på dette med førerkort og jeg tror at det at vi har fokus på helseskadene av alkoholen gjør det litt mindre «farlig» å fortelle, men vi har meldeplikt hvis vi avdekker rusavhengighet, medgir hun.
Og nettopp «Jeg er ikke avhengig av alkohol» er en ganske vanlig replikk når spørsmålet om alkohol kommer opp – og da er det liksom greit. Men det er altså ikke først og fremst avhengighet de er ute etter å avdekke. Det er den helseskadelige bruken.
– Det er Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025 som legger føringene for dette. Det er ikke noe vi har funnet på sjøl, påpeker Aarvik, men understreker at hun oppriktig mener det er viktig å avdekke risikobruk for at pasientene skal få best mulig resultater av behandlinga de får, og fordi 30 prosent av alle innleggelser på sjukehus på en eller annen måte er alkoholrelatert.
Satt på vent i Trondheim
Det er ikke bare i Haugesund de jobber med dette. I Helse Stavanger har de vært opptatt av å spørre om alkoholbruk lenge (se mer om dette på rusfeltet.no). I 2019 skrev Rus & Samfunn om St. Olavs hospital i Trondheim som var godt i gang med i gang med implementering av systematisk kartlegging da pandemien inntraff. Da stoppet arbeidet opp, og etter den har innføring av nytt journalsystem, Helseplattformen, tatt plassen forteller, avdelingssjef ved Poliklinikk og Lar ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Unni Korshavn.
Audit C (se faktaboksen) er lagt inn i Helseplattformen, og St.Olav vil starte opp igjen implementering av systematisk kartlegging av alkoholvaner så snart det lar seg gjøre. Spørsmåla er de samme som dem de stiller i Haugesund.
Korshavn forteller at det før pandemien var oppslutning om de kursa rusklinikken arrangerte som en del av dette arbeidet.
– Det oppleves nok krevende og uvant for mange ansatte i somatiske avdelinger å kartlegge for alkoholvaner, men vi opplevde ikke motstand mot tiltaket.
FAKTA
Spørsmåla som blir stilt ved Haugesund sjukehus
(spørsmåla blir stilt muntlig, ikke i forbindelse med utfylling av et skjema):
– Hvor ofte drikker du?
– Hvor mye pr. episode?
– Hvor ofte drikker du 6 enheter eller mer pr drikkeepisode?
Alkoholenheter:
Et lite glas brennevin (4 cl) 40 vol %
Et lite glas vin (12,5 cl) 12 vol %
En flaske pils (33 cl) 4,5 vol %
Alkoholenheter og risiko:
* Liten risiko for skade (enheter per uke): Kvinner: 0–5, menn: 0–7
* Middels risiko for skade: Kvinner: 6–15 (ei flaske vin eller mer pr uke), menn: 8–15
* Høy risiko for skade: Kvinner: 16+, menn: 16+
AUDIT-C (Alcohol Use Disorders Identification Test - Consumption):
en kortversjon av AUDIT som blir brukt for å identifisere risikokonsum av alkohol og/eller drikking som kan utvikles til misbruk og avhengighet.
AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test):
et screeningverktøy som kan fylles ut av personen sjøl eller sammen med en fagperson, og skal kartlegge mengde, hyppighet og konsekvenser av alkoholbruk.
National alkoholstrategi sier at:
* «Det er et mål at alle helseforetak skal utvikle og implementere gode rutiner for identifikasjon og intervensjon overfor pasienter som har en helseskadelig bruk av alkohol. Helseforetakene skal ha systemer og rutiner på plass som sikrer at nødvendig kartlegging finner sted, med prosedyrer som beskriver rutinene for å avdekke skadelig bruk av rusmidler»
* «Prinsippet for kartlegging av pasienter i somatiske mottak for bruk av alkohol, er at personalet kartlegger dette som del av utredningen for å sikre god behandling av den aktuelle eller akutte situasjonen. Personalet i somatisk avdeling gir pasienten nødvendig informasjon om sammenheng mellom alkoholbruk og det aktuelle helseproblemet»
*Pasienter som legges inn i spesialisthelsetjenesten må kartlegges, slik at alle forhold som kan påvirke deres helsetilstand og den behandlingen de skal ha, blir gjort rede for. Både i somatiske avdelinger og i avdelinger for psykisk helsevern må bruk av rusmidler inngå i utredningen av pasienten