— Som om jeg fortsatt sonet for det jeg gjorde for mange, mange år siden

Rus & Samfunn har tidligere skrevet om Mikael Niaz Ali. Han var en fryktet torpedo, sentral medlem i Young Guns. Og rusavhengig. Nå er han et lovlydig samfunnsmedlem og arbeider med å forhindre at unge havner i kriminalitet og rus. Men gjelden fra den kriminelle fortiden, den sliter han fortsatt med.

— Det å slutte med rus og komme seg ut av miljøet er tøft nok i seg selv, sier Ali. Han forteller at de fleste han kjenner som har sonet lange dommer, sitter i gjeld til opp over ørene. Og det er bare den «hvite» gjelden, legger han til.

— Mange som har gjort dumme ting, ønsker å gjøre opp for seg. Men hvor skal man begynne? Hvem skal man kontakte for å få hjelp? Dette kan virke nesten uoverkommelig. Og da kan det være fort gjort å falle tilbake i kriminalitet, sier Ali.

Stor gjeld, lite kunnskap

Da han selv bestemte seg for å slutte med rus og komme seg ut av det kriminelle miljøet, ønsket Ali å gjøre alt riktig. Han ville begynne i jobb så snart som mulig, for å ha penger til mat og tak over hodet. Men gjelden var stor. Og kunnskapen om hvordan han kunne bli kvitt den, var liten.

— Det var ingen som snakket med meg om noen gjeldsordning, sier han. Ingen som sa: dette er kjempebra, Mikael. Det må du prøve.

Ali måtte betale alle han var skyldig penger, en og en. Det var mange inkassovarsler å holde orden på. Å betale regninger ble nesten en heltidsjobb. Og da hadde han i tillegg sin vanlige jobb, pluss en ekstrajobb.

— Det føltes som om jeg fortsatt sonet for det jeg gjorde for mange, mange år siden. Det jeg allerede hadde sittet i fengsel for. Og gjelden min ble aldri mindre, sier Ali oppgitt.

Det er ikke alltid at vi som kommer ut fra soning, og som kanskje i tillegg sliter med rusproblematikk, er så gode på å kommunisere med myndighetene.

— Må være på et språk alle kan forstå

Mye fra myndighetene går fortsatt med posten, forteller Ali.

— Da du får brevet i postkassen, er det kanskje allerede gammelt. Og du må helst svare med en gang. Men aller først må du klare å forstå hva som står der. Og hvis du har spørsmål eller klager, må du finne ut hvem du skal kontakte. Og hvordan? Spør Ali. For det er ofte ikke mulig å svare med post.

Til tross for at 44-åringen har klart å betale ned en god del gjeld, skylder han fortsatt 600.000. Han forteller at han nå prøver å søke en gjeldsordning.

— Da får jeg ett trekk i måneden, håper jeg. Og slipper alle konvoluttene, sier han.

Han mener det er viktig å få ut informasjon om hvordan en gjeldsordning fungerer. Hvordan man kan søke. Hva man skal gjøre. Og på et språk alle kan forstå.

— Jeg har også hørt at man kan søke startlån. Folk som har sittet inne har som regel problemer med å få lån i banken. Med startlån kan man kanskje få hjelp til egen bolig og slippe å betale husleie til andre.

Selv de tøffeste gutta frykter postkassen

— Å stå i en gjeldssituasjon er krevende. Har man i tillegg sonet en dom, blir situasjonen ekstra utfordrende, sier Lully Heje. Hun er rådgiver for gjeldsarbeidet i Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning. Rus og Samfunn er på besøk her for å finne ut hvordan man kan få hjelp med gjelden.

Nettverk etter Soning holder til i en gammel fabrikk på Storo i Oslo. Her er det liv og røre, fargesprakende kunst på veggene og både restaurant og sykkelverksted i kjelleren. I tillegg til en masse hyggelige folk som ønsker å hjelpe.

— Forskning viser at gjeldsproblemer øker risikoen for både tilbakefall og psykisk uhelse, sier gjeldsrådgiveren. Du har sonet ferdig i fengsel, du har blitt rusfri og du har jobb. Men gjelden henger over deg uten at du ser en løsning.  Det blir et evig press. Du får påminnelser på SMS, e-post, nettbanken, VIPPS, Digipost, Altinn, og i postkassen din. Selv de tøffeste gutta, de som aldri ellers er redde for noen ting, frykter postkassen.

Å få orden på gjelden er en livsendrende prosess. Og vanskelig å klare på egen hånd. Man trenger noen ved sin side, sier Heje. Hun vil anbefale alle å be om hjelp hos NAV, Way Back, Jussbuss, Gatejuristen. Eller hos Røde Kors, Nettverket etter Soning som holder til i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Viken.

— Det som er spesielt hos Røde Kors, er at arbeidet i all hovedsak skjer gjennom samarbeid mellom ansatte og frivillige, sier Heje. De er vanlige folk som har gått gjeldskurs hos oss, og som ønsker å hjelpe. De har tid. Det gjør kanskje at skyldneren får en annen støtte enn det profesjonelle aktører har anledning til å gi.

 Heje forteller at mange kommer til dem med posten sin.

— Noen vet ikke hva de skylder. Da gir en oversikt over gjelden ro i sjelen. Du får noe konkret som du kan forholde deg til å jobbe med. Det er første trinn. Så må man snakke med kreditorene for å finne en løsning.  Kanskje i første omgang bare for å be dem vente, fordi du ikke kan betale nå.  Uansett må du snakke med dem for finne løsninger.

Aller helst vil vi at dette arbeidet skal begynne med en gang du kommer inn til soning. For å stoppe at kostnadene løper mens du soner.

Slipper å ha kreditorene pustende i nakken.

For mange er gjeldsordning den eneste løsningen på gjeldsproblemene.  Får du gjeldsordning betaler du så mye du kan i løpet av et visst antall år, og så blir resten av gjelden slettet.

— Under gjeldsordningen må du leve på livsopphold. Det er tøft, men du slipper å ha kreditorene pustende i nakken, sier Heje. Og du vet du får en endelig løsning når ordningen er ferdig, sier hun.

En absolutt forutsetning for å få gjeldsordning, er at man ikke innen rimelig tid selv kan betale gjelden. Det er viktig å huske. Det er også vanskelig å få en gjeldsordning når du har et straffekrav, men det finnes muligheter Unntaket er hvis det kan virke støtende overfor samfunnet at du skal få gjeldsordning.

Jeg vet hvor jeg kan få penger fra, men det er jo det jeg skal slutte med

— Stor gjeld øker risikoen for tilbakefall, det er det ingen tvil om. Å vite at det er en mulighet til løsning på gjeldsproblemene dersom du virkelig snur livet ditt rundt, gir håp og motivasjon til endring. Det er jo det vi ønsker, sier Heje. At straffedømte skal komme tilbake til et vanlig liv uten kriminalitet og rus.  

Hun forteller om en undersøkelse i fengslene for en del år siden. Den viste at de fleste innsatte synes gjeld er et alvorlig hinder for tilbakeføring. Et typisk utsagn for dem som kommer til Nettverk etter soning er: – Jeg vet hvor jeg kan få penger fra, men det er jo det jeg skal slutte med.

— En revisjon av gjeldsordningsloven er på trappene. Røde Kors mener det er grunnlag for å myke opp reglene og gi større mulighet for de med straffekrav til å få en gjeldsordning. Men departementet har i sitt høringsutkast ikke foreslått noen endring av disse reglene. Og hvis du ikke kan få en gjeldsordning, fordi myndighetene sier at du har gjort noe så alvorlig at det vil virke støtende på samfunnet, selv om du gjør alt annet riktig. Da blir det vanskelig å skape motivasjon for å etablere et nytt liv, sier Heje.

Se hva Barne- og familiedepartementet sier lenger ned i artikkelen.

Det viktigste er det første skrittet

— Det er ofte tabubelagt å snakke om gjeld. Men det finnes løsninger både på kort og lang sikt. Det første man må gjøre er å ta tak i det. Det kan man gjøre allerede mens man soner. Og man trenger ikke å gjøre det alene. Så be om hjelp. Få noen til å stå ved din side. Snakk med kontaktbetjenten, og snakk med de som er i fengselet. Begynn prosessen så fort du kan. Det viktigste er det første skrittet, sier gjeldsrådgiveren.

— Loven fungerer tilfredsstillende på dette området

Rus og Samfunn har spurt Barne- og familiedepartementet om hvordan det går med arbeidet med gjeldsloven og fått opplyst at det jobbes med et lovforslag som vil legges frem for Stortinget så snart som mulig. Slik svarer departementet:

«Hensikten med endringer i gjeldsordningsloven er å gjøre det enklere og raskere å komme i gang med en gjeldsordning for de som kvalifiserer til det. Departementet foreslo ikke endringer i regler om behandling av strafferettslig gjeld i høringsrunden. Reglene om behandling av strafferettslig gjeld i gjeldsordningsaker ble grundig vurdert av Stortinget ved revideringen av gjeldsordningsloven i 2002. Departementet har lagt til grunn at loven fungerer tilfredsstillende på dette området.

Det er ikke slik at personer som har pådratt seg strafferettslig gjeld ikke kan få gjeldsordning. Gjeldsordningsloven åpner for at strafferettslig gjeld kan ettergis, se § 4-8 første ledd bokstav h, hvoretter alle strafferettslige krav unntatt bøter, kan nedsettes etter slettes helt.

Et eksempel er en nylig avsagt avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett, hvor skyldneren hadde strafferettslig gjeld på over 36 millioner som ble ettergitt.

I saker med strafferettslig gjeld er det nødvendig å gjøre en særlig grundig vurdering av om ettergivelse av gjelden kan virke støtende på samfunnet. Det er gitt klare føringer fra Stortinget om hvordan slike saker skal behandles.»

Her kan du lese høringssvaret fra Norges Røde Kors til endringene i gjeldsordningsloven.

— Hvorfor være lovlydig og rusfri når du er dynga ned i gjeld? En artikkel i Rus & Samfunn i 2022 omhandlet også hvordan gjeldsproblemer blir et hinder for recovery.