-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Suksess med hepatitt C-behandling

I Bergen er hepatitt C på det nærmeste borte blant rusavhengige. — At vi har koblet behandling opp mot LAR-klinikker og MO-sentre, gjør det mye enklere å finne og å sette inn tiltak mot store deler av målgruppen, sier prosjektleder Lars Thore Fadnes.

Det er anslått at så mange som 10.000 personer i Norge har kronisk hepatitt C, og mellom 300 og 400 smittes hvert år. Mange er ikke engang klar over at de er smittet. Smitten har vært spesielt utbredt blant rusavhengige.

– Det kalles den stille epidemien, sier Lars Thore Fadnes, forskningsgruppeleder for BAR (Bergen Addiction Research Group) i Helse Bergen og professor ved Universitetet i Bergen.

Han har ledet det suksessfulle hepatitt C-prosjektet i Bergen. I samarbeid med Bergen kommune har Helse Bergen utprøvd den nye behandlingsmodellen mot hepatitt C. Tidligere krevde behandlingen lange og harde kurer som kunne ta opp til ett år.

— Behandlingen av hepatitt C er ulikt organisert i landet, sier Olav Dalgard, den fremste medisiner i Norge på hepatitt C. På Østlandet har gatenære klinikker og hepatitt C-busser vært vikitige i bekjempelsen av infeksjonen. Mer om det lenger ned.

Vellykket behandlingsforløp

Resultatene i Bergen er formidable: Av 800 LAR-pasienter som ble testet for hepatitt C, var halvparten smittet. 370 av disse 400 brukerne er nå smittefrie. Suksessen har ført Bergen helt frem som best i landet på å bekjempe hepatitt C og langt fremme internasjonalt.

– Det er mye i prosjektet som har gått bra, konstaterer Fadnes og peker på at et av hovedmålene med prosjektet var å evaluere hvordan en mer integrert og helhetlig behandlingsmodell fungerer.

Gjennomsnittlig startet behandlingen opp over dobbelt så raskt hos de som fikk integrert behandling. Av de som ble tilbudt integrert behandling og ble testet, ble 93 prosent virusfrie – kurert for hepatitt C – sammenlignet med 73 prosent av de som fikk standard behandling. Gjennomsnittlig tid frem til personene ble virusfrie ble halvert hos de som fikk integrert behandling.

De som ikke ble kurert eller kom i gang med behandling i første runde har senere blitt tilbudt ny integrert behandling, og nesten alle er nå virusfrie.

– Vi gjorde en del grep for å gjøre det enklere å gjennomføre behandlingen og for å gjøre det mindre inngripende. All behandling ble gitt med direktevirkende legemidler som har lite bivirkninger, forklarer Fadnes.

Helseundersøkelse

Fadnes understreker at behandlingen ikke nødvendigvis må foregå på en LAR-klinikk. Effekten knytter seg til det forenklede behandlingsforløpet og å flytte behandlingen dit folk allerede er. I Bergen har en for eksempel tatt i bruk de kommunale mottaks- og omsorgssenter.

– Det at vi i Bergen har koplet behandling opp mot LAR-klinikker og MO-sentre, gjør det mye enklere å finne og å sette inn tiltak mot store deler av målgruppen.

I forbindelse med LAR får alle et tilbud om en såkalt LAR-helseundersøkelse som inkluderer blant annet kartlegging for hepatitt C. Hvis det påvises hepatitt C, gjøres det ytterligere undersøkelser for å kartlegge virusets genotype og antall av virus. Det gjøres som en såkalt kjedeanalyse på laboratoriet uten å ta nye blodprøver, blant annet for å skreddersy behandlingsopplegget best mulig.

Fadnes forteller videre at når behandlingsforløpet går sømløst, kan resepter bli skrevet ut en uke etter at hepatitt C er påvist og behandlingen deretter starte neste uke. Selve behandlingen varer vanligvis 12 uker. Så ventes det gjerne ytterligere tre måneder før en tar en ny prøve for å konstatere at pasienten er kurert.

– Dette gjøres for å være sikker på at det ikke finnes gjenværende virus i leveren som kommer tilbake til blodbanen etter at behandlingen er avsluttet, forklarer han.

Nesten eliminert

Fadnes mener at en er kommet et godt stykke på vei til å eliminere hepatitt C, mens fullstendig utryddelse av viruset fortsatt ligger langt frem i tid. Det siste vil kreve en storstilt global satsing, slik som ble gjort med kopper der en hadde effektiv vaksine. En eliminasjon derimot, kan gjøres lokalt. Da kan det fortsatt komme nye tilfeller utenfra, men jo flere steder som har lykkes med å holde smitten nede, dess mindre er sjansen for et nytt utbrudd.

– Det er fortsatt et stykke arbeid igjen for å få fullstendig eliminert hepatitt C i Bergen og Bergensområdet, konstaterer Fadnes, som i fjor høst ble tildelt Bergen kommunes forsknings- og innovasjonspris for ledelsen av hepatitt C-dugnaden.

Olav Dalgard, professor ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo, forteller at den enkleste måten å nå rusavhengige med hepatitt C er enten gjennom fastlege eller LAR. Men dersom en skal få ned epidemien og smittetallene må en også nå dem som ikke går til fastlege.

– Men behandlingen er ulikt organisert i landet. Der det er et sentralisert LAR-tilbud, som for eksempel i Bergen, blir hepatitt C-behandlingen integrert med LAR, forklarer Dalgard.

Han legger til at det krever enn bevissthet om hepatitt C hos dem som jobber ved LAR-sentrene. De må ha kompetanse på hepatitt C.

Annen tilnærming

På Østlandet er opplegget annerledes. Her har fastlegene overtatt LAR-behandlingen, og de skriver ikke ut hepatitt C-behandling. Det betyr at en har måttet finne andre modeller. På Østlandet benyttes derfor to måter å nå rusavhengige med hepatitt C.

Dels har en tatt i bruk gatenære klinikker med drop-in, der rusavhengige kan bli testet og få behandling. Dette er et lavterskel hepatitt C-tilbud som har vist seg å være effektivt. I følgen Dalgard er sykepleiere som kjenner rusmiljøet godt, nøkkelen til å lykkes.

Det andre tiltaket er hepatitt C-busser som når ut til rusavhengige utenfor de store byene. Organisasjonen proLAR Nett har drevet en hepatitt-buss i flere år.  Bussen tilbyr hurtigtester for hepatitt C og en ultralydundersøkelse av leveren med. Busspersonellet igangsetter ikke behandling, men samarbeider med lokalt helsepersonell i de kommunene bussen reiser til når testene er positive slik at behandling kan komme i gang. 

– Vi ber rusomsorgen om å hjelpe til med behandlingen, sier Dalgard som konstaterer at også dette har vært et vellykket tilbud.

– Det har vært et klart behov, og gjennom disse to tilnærmingene når vi nokså mange smittede. Men de mest marginaliserte rusavhengige som bor ute, har vært vanskeligere å nå.

For å nå denne gruppen har helsepersonell på sykehus vært pågående bevisst når de blitt lagt inn akutt. Det pågår for tiden en kampanje der smittede blir tatt direkte opp i behandling.

Kan bli smittet igjen

– Jeg tror vi skal få til å komme ned på et nivå av hepatitt C som er eliminasjon, det vil si under fem prosent. Målet er å være kvitt hepatitt C innen 2023.

Dalgard er den fremste medisiner i Norge på hepatitt C. I mer enn to tiår har han arbeidet med å forbedre behandlingen og diagnostikk. Han har også arbeidet ved - og sammen med - en rekke lavterskeltiltak som Frelsesarmeens Gatehospital, Hepatitt C-klinikken ved Prindsen mottaks- og oppfølgingssenter i Oslo kommune og Hepatittbussen i regi  av proLAR Nett.

Olav Dalgard og leder i proLAR Nett, Ronny Bjørnestad, fikk Rusfeltets fagpris 2020 får sitt arbeid med å eliminere hepatitt C.

Dalgard understreker at behandlingen krever oppfølging. Smittede skal som nevnt, ta piller i 12 uker og må innom et apotek hver måned. I tilleggmå de gjerne få støtte underveis. Dalgard har sett at mange rusavhengige generelt har vanskelig for å følge opp lange behandlinger og anbefaler derfor alltid å ha støttepersoner til å følge opp.

Behandlingen gir ikke beskyttende immunitet, det vil si at personer som er blitt kvitt hepatitt C etter behandling, kan bli smittet igjen. Derfor er det viktig med fortsatt testing, understreker Dalgard.

En infeksjon med hepatitt C over lang tid gir risiko for skrumplever som kan gi leverkreft.

 

Les mer om følgende emner: