Tror ikke vi når WHOs mål om alkoholreduksjon

Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2009 et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenlikna med 2010. I fjor ble perioden forlenga til 2030, og målet økt til 20 prosent reduksjon.
Norge slutta seg først til 10 prosentmålet, og har også slutta seg til 20 prosent målet. Dette er nedfelt i både Nasjonal alkoholstrategi og i Folkehelsemeldinga.

Større forbruk nå enn i 2010 

Så hvordan ligger vi an?

Svært dårlig, ifølge Ingeborg Rossow. Hun er den i Norge som i størst grad befatter seg med dette. Rossow er dr. philos og seniorforsker ved avdeling rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. For regna i liter rein alkohol pr person på 15 år og over, fikk vi i oss mer i 2022 enn vi gjorde i 2010. Vi beveger oss altså i motsatt retning av målet.

Det registrerte alkoholforbruket i Norge økte kraftig fra 1990 og fram til 2008. I 1990 drakk vi 4,99 liter rein alkohol pr person, mens vi i 2008 drakk 6,75 liter. Så begynte forbruket å gå ned igjen, og i 2010 – året som er utgangspunktet for WHOs mål – drakk vi 6,59 liter. Dette så lovende ut, og det gikk videre ned: I 2015 var forbruket nede i 5,97 liter – altså på god vei mot målet. Men lenger kom vi ikke. Forbruket begynte å krabbe oppover igjen, og i 2022 drakk det norske folk 6,64 liter rein alkohol i året (se faktaboks). Målet om minst 10 prosent reduksjon innebærer at det registrerte forbruket må ned til 5,93 liter eller mindre innen 2025. Det mener altså Rossow er urealistisk.

Redusert kjøpekraft kan bli Jokeren 

– Det har ikke vært noen tegn på vesentlige endringer verken i forbruket eller i alkoholpolitikken de siste åra. Skal vi komme i mål innen 2025 er det beste virkemiddelet å øke alkoholavgiftene ytterligere. Det kommer næringslivet til å motarbeide, så det blir vanskelig politisk, sier hun. 

Det Rossow mener kan redde oss inn, er å merke alkoholholdig drikk med helseadvarsel – særlig mot kreft. Helsedirektoratet anbefaler dette, og det diskuteres også i Europa.

– Kommer dette på plass fort kan det muligens redusere forbruket noe, sier Rossow nølende.

Hun har heller ingen tro på at målet om 20 prosent reduksjon innen 2030 er mulig å nå. Det betyr at vi må ned i 5,27 liter rein alkohol. Det er urealistisk dersom kontrolltiltaka ikke strammes inn ytterligere, og det er det ingen signaler om. I Folkehelsemeldinga står det tvert imot at kontrolltiltaka skal være som i dag.

Men det kan skje ting, utenom alkoholpolitikken, som kan skape endring i forbruket. Da tenker Rossow først og fremst på endringer i kjøpekrafta over tid. Får vi dårligere råd kan det bidra til at vi reduserer alkoholforbruket.

Har fjerna begrepet «skadelig bruk»

– Men nå snakker vi om det gjennomsnittlige forbruket, mens vedtaket fra WHO handler om at det skadelige forbruket skal ned. Hvordan måler dere det?

– Det har nylig vært en diskusjon om begrepet «skadelig bruk» i WHO Europa, og like før jul i 2022 ble det beslutta å fjerne dette begrepet. Dermed bruker vi nå totalforbruket som mål. Skadelig bruk er et lite hensiktsmessig begrep fordi skaderisikoen øker også ved lavt forbruk.

Denne endringa har verken Nasjonal alkoholstrategi eller Folkehelsemeldinga tatt opp i seg – der opereres det fortsatt med begrepet «skadelig bruk», men det skal nå altså leses som «totalforbruk». Og totalforbruket får de når de legger sammen alt det registrerte, altså det avgiftsbelagte forbruket, og det uregistrerte forbruket. Dette er omregna til liter rein alkohol og delt på antall innbyggere på 15 år og over.

Det avgiftsbelagte forbruket er det om selges gjennom dagligvarehandelen og Vinmonopolet + skjenking på hoteller og utsteder. Det uregistrerte forbruket omfatter alkohol som blir kjøpt på taxfree og grensehandel i Sverige, samt egenprodusert øl eller vin, og alkohol som blir inntatt på utenlandsferier. Folkehelseinstituttet anslo i 2018 at dette utgjorde ca 0,77 liter rein alkohol pr person. Men fordi beregninga av det uregistrerte forbruket gir usikre tall, vurderes målet om 10 prosent eller 20 prosent reduksjon av alkoholforbruket på grunnlag av det registrerte forbruket, forklarer Rossow. Folkehelseinstituttet jobber nå med å beregne det uregistrerte forbruket for 2022.

Tabellen viser økinga i alkoholliter pr innbygger på 15 år og oppover fra 2005 til 2022. Det såpass mye høyere registrerte forbruket i 2020 og 2021 kan nok i stor grad forklares med at det uregistrerte forbruket var lavt, siden folk flest verken dro til Sverige eller kjøpte alkohol taxfritt.