— Det er sprøtt at mennesker brekker bein og armer gjentatte ganger uten å blir spurt om hvorfor det skjer. Uten å vite noe om en rushverdag, kan man vanskelig fylle legerollen på en god måte, mener professor Anne Kveim Lie på medisinsk fakultet, Universitet i Oslo.

Hver femte menneske som akuttinnlegges, har et skadelig høyt inntak av alkohol (1). Halvparten av pasienter som legges inn med skader, har alkohol eller andre psykoaktive stoffer i blodet (2). Mindre enn halvparten av de innlagte på indremedisinske avdelinger, blir spurt om drikkevanene sine (3). Ni av ti som fortalte om et skadelig høyt inntak, fikk likevel ikke råd eller veiledning knyttet til dette. (Se kilder nederst i artikkelen).

Hva gjør så de to største utdanningsinstitusjonene innenfor sykepleie og medisin for å øke interessen og kompetansen på rus for de vordende helsearbeiderne? Rus & Samfunn har snakket med undervisere og studenter på sykepleie- og legestudiet.

Blir overveldet av hvor mye rus og psykiatri de møter

— Vi har valgt å lytte til studentene våre. Flere har vært overveldet over hvor mye rus og psykiatri de har møtt på de somatiske avdelinger. De sterke følelsesmessige reaksjonene pasientene får når de blir syke, har gjort inntrykk, sier Anne Dreyer som er studieleder på sykepleierutdanningen på Oslo Met.

Studentene trenger å lære om samspillet mellom somatisk sykdom, skader, psykiatri og rusbruk helt fra starten av studiet.

— Psykisk helse, rus, sorg og kriser skal nå framskyndes i studiet, forteller Dreyer. Hun er glad for at også nasjonalt fagorgan for sykepleierutdanningene er opptatt av det samme.

Første studieår med basal teoretisk undervisning består. Men parallelt med praksis i medisin og kirurgi på 2. studieår, skal studentene få undervisning i psykiatri, rus og sorgreaksjoner. Det vil bli praksisnær undervisning med simulering, refleksjoner rundt erfaringer fra praksisperiodene og forelesninger. Det legges også til en ekstra uke med psykiatriforelesninger før psykiatripraksis på 3.året og veiledningen i praksisperioder skal bli mer helhetlig.

– Målet er at studentene skal oppdage rus- og psykiatriske problemstillinger, tørre å ta opp temaet og viderebringe informasjon til legene. Når fokuset nå skal endres, kan det hende at ansatte må kurses for at vi skal stå styrket som fagfellesskap, forteller Dreyer.

— For lite plass i legestudiet

Professor Anne Kveim Lie og professor Thomas Clausen underviser i «psykiatri og rusmedisin» på 4. studieår på medisin studiet ved Universitetet i Oslo. De mener at rusundervisningen får for lite plass i det seks år lange legestudiet. De er usikre på hvor mye deres kollegaer tar opp rus i andre deler av studiet, men frykter at det er tilfeldig. 

Kveim Lie og kollegaer har sammen med representanter fra brukerorganisasjonene, bygget opp et undervisningsopplegg med rollespill. Noen teoriforelesninger etterfølges av smågruppeundervisning der virkelig personer fra NAV, spesialisthelsetjenenesten, hjemmetjenesten, en ruskonsulent og en tidligere rusmisbruker spiller et ansvarsgruppemøte.  En student spiller fastlege. Temaer som dekkes er blant annet taushetsplikt, pårørende, medisinering, tannhelse, søvn og økonomi.

— Det er tøft å stå i slike situasjoner. Det er vanskelig å finne balansen mellom krav fra brukeren, de faglige retningslinjene og seg selv. Studentene blir ekstra skjerpet når de etter rollespillet, lager en individuell plan som vurderes av en som har kjent ruslivet på kroppen, sier Kveim Lie.

Opplegget fikk Utdanningsprisen Ved Universtitetet i Oslo i 2018. Pandemien spolerte den aktive undervisningen, men erfaringene ble videreført i en film med et ansvarsgruppemøte der pasienten ble spilt av en skuespiller mens Kveim Lie selv spiller fastlegen. 

Må komprimere undervisningen

Avdeling for allmennmedisin har noen få timer om rus i det samme semesteret. Resten dekkes av professor Thomas Clausen. Han komprimerer den aller viktigste basiskunnskapen i de ti teoriforelesningen han har til disposisjon. Han snakker om alt fra terminologi, diagnosesetting og rene medisinske problemer til lovverk og motivasjonsarbeid for endring.  En time settes av til en LAR-pasient. Illegal rusbruk har vel så stor plass som alkoholmisbruk.

— Det er for eksempel for lite med 45 minutter for å snakke om både vanedannende medisinering i allmennpraksis, nedtrapping av rusmidler, rus under graviditet og hvordan forholde seg til kjørekortforskriftene. Det skulle dessuten vært studentaktivitet i timene mine, men tiden strekker ikke til. Studentene må lære mer når de kommer ut i jobb.

— Kun 10 timer på så viktige temaer?

— I tillegg har jeg to timer i gynekologi/føde-terminen der jeg dekker føtalt alkoholsyndrom, rusmidler i svangerskapet, abstinens hos barnet etter fødsel og hvordan hjelpe den gravide inkludert eventuell samarbeid med barnevern, forteller Clausen.

I hvilken grad studentene ser rusproblematikk i de 13 praksisdagene som foregår på psykiatriske avdelinger, hevder han vil være tilfeldig. Han etterlyser gode og oppdaterte lærebøker som introduksjon til rusfeltet. Ved siste revisjon av studiemodellen, jobbet Clausen for å få mer plass i studiet, men lykkes ikke. 

Når under én prosent av spesialistene i Norge er rusmedisinere hvorav de fleste jobber i rusinstitusjoner, betyr det at de andre klinikerne må klare å oppdage, snakke med og motivere for behandling ved rusavhengighet. Derfor må det dekkes bedre i grunnutdanningen.  Professor Thomas Clausen

Ingen planer om mer rusundervisning

Hva mener så ledelsen ved medisinerstudiet i Oslo?

Prodekan Magnus Løberg sier at semesteret «Rus og psykiatri» har hovedansvaret for den spesifikke undervisningen innen rus- og avhengighetsmedisin. På direkte spørsmål oppgir han ikke noen økt satsning på rus eller spesifikk oppfølging om temaet fra ledelsens side.

— Det er viktig å sette rusrelaterte problemer på agendaen innenfor alle fag innen medisin. Det er mange hundre klinikere fra universitetet, spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten som er viktige rollemodeller for studentene, og de har et selvstendig faglig ansvar for innholdet i og utformingen av undervisningen, sier Løberg på mail til Rus & Samfunn.

— Trenger mer praksis og mer studentaktivitet

Vilde Getz  var ferdigutdannet lege i desember 2023 og Emilie Jordan gjennomfører siste studieår nå. De husker godt den studentaktive undervisningen fra rus og psykiatri-semesteret. Erfaringen fra oppgaven med individuell plan var god å ha da de, parallelt med studiet, jobbet som «lege med lisens» på psykiatrisk avdeling.

Både Getz og Jordan ønsker mer praksis og mer studentaktivitet i studiet, men ser ikke hvordan det skulle gjøres når medisinstudiet er så omfattende. De synes de har god dekning av somatiske effekter ved alkoholbruk. I det siste studieår – «oppsummeringsåret» - blir psykiatri og rus snakket om som stadig mer viktig.

Getz nevner spesielt da hun fikk være med til Gatehospitalet og Sprøyterom.

— Men det blir fort sånn at det som var bra, forsvinner litt i alle teorien. For å være ærlig, var det flere av oss som hoppet over allmennmedisinsk undervisning når det nærmet seg eksamen. Det til tross for at jeg egentlig er interessert i det og at undervisningen skal ha vært bra, sier Getz.

Begge to  er fornøyde med muligheten for tredeling av sykehusturnus. Det gir fire måneders arbeid på kirurgisk, medisinsk og psykiatrisk avdeling i stedet for seks måneder på de to førstnevnte. Gleden ble mindre da Jordan på et infomøte på AHUS, fikk høre at nyutdannede leger med redusert turnusperiode i somatikken, senere vil være mindre attraktive arbeidstakere. Getz har erfart at hennes psykiatrierfaring, ble snakket ned da hun var på jobbintervju til turnusplass.

–Vi har møtt gode, men også dårlige rollemodeller. Jeg husker en smågruppe på medisinsk avdeling der underviseren snakket om psykiatere som om de ikke kunne betegnes som medisinere, forteller Getz som har startet i turnus med fire måneder psykiatri.

[1] Kabashi S, Vindenes V, Bryun EA et al. Harmful alcohol use among acutely ill hospitalized medical patients in Oslo and Moscow: A cross-sectional study. Drug and Alcohol Dependence Volume 204 (2019)

[2] Bogstrand ST, Normann PT, Rossov I et al. Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug and Alcohol Dependence Volume 117 (2011)

[3] Vederhus JK, Rysstad O, Gallefoss F et al. Kartlegging av alkoholbruk og røyking hos pasienter innlagt i medisinsk avdeling. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1251 – 5.