— Vi befinner oss i en narko-sandwich

— I Ecuador befinner vi oss i en sandwich av to naboland land med en betydelig narkotikavirksomhet; Colombia og Peru, sier Fredy Rivera og påpeker at dette i første rekke gjelder Colombia som er verdens største kokain-produsent mens Peru er på andreplass på verdensbasis når det gjelder produksjon av kokain.

Rivera er forsker ved det latinamerikanske fakultetet for sosiale studier i Ecuador, FLACSO, og koordinator for det latinamerikanske nettverket for analyse av sikkerhet og organisert kriminalitet i Latin-Amerika, RELASEDOR.

Gjentatte fengselsopptøyer, bilbomber, en mordstastistikk med en eksponensiell økning og en væpnet narkobande som tok kontrollen over en TV-stasjon midt på direkten gjorde at Ecuadors president, Daniel Noboa, beskrev situasjonen som en intern væpnet konflikt og 8. januar i år erklærte han en 60-dagers unntakstilstand som innebærer en mobilisering av politi og militære og portforbud om natten. Voldshendelsene knyttes til 22 ulike narkobander som i presidentens erklæring klassifiseres som terrorister.

Sinaloa-kartellet har operert i flere år

— For å forstå hvorfor situasjonen er som den er, må vi gå tilbake i tid, sier Rivera. – For 20 år siden var Ecuador utelukkende et transitt-land for kokainen som ble produsert i Colombia og Peru, men med årene fikk landet en større transitt-rolle.

Blant årsakene til dette, peker forskeren på at Ecuador er et forholdsvis lite land med fire store havnebyer hvorfra lasteskip seiler til både USA og Europa.

I følge en evaluering av situasjonen rundt narkohandelen i Ecuador publisert i fjor av anti-narkotika departementet i landets politi sammen med det ecuadorianske observatoriet for organisert kriminalitet, OECO, er det beviser for at det mektige meksikanske Sinaloa-kartellet har hatt tilstedeværelse i Ecuador siden 2003.

Aktiviteten deres har fortrinnsvis vært å legge til rette for transporten av kokain fra Columbia til USA, Mexico og andre mellomamerikanske land. Og for å gjennomføre det, har de samarbeidet med den fremst narkobanden i Ecuador, Los Choneros.

Mer og mer til Europa

— I tiden rundt 2018 sammenfalt flere faktorer som bidro til at Ecuador fikk en betydelig større rolle i logistikken rundt narkohandelen, fortsetter Rivera.

Han peker spesielt på at Ecuador inngikk en frihandelsavtale med Den europeiske unionen.

– Eksporten av varer som reker, kakao, bananer og kafe økte, og den organiserte kriminaliteten infiltrerte seg mer og mer i disse eksportene og stadig større mengder narkotika sendes kamuflert i disse forsendelsene, fortelle forskeren. – For ikke lenge siden ble blant annet en forsendelse med tre tonn kokain som var sendt fra den ecuadorianske havnebyen, Guayaquil, konfiskert i Rotterdam.

De prinsipielle europeiske byene som det sendes store mengder kokain til fra Ecuador, sier Rivera er Hamburg, Rotterdam og Antwerpen.

Fjorårets rapport fra anti-narkotika departementet indikerer at det de siste årene har skjedd en endring i hvor kokainet som transporterer via Ecuador sendes til, og at en stadig større andel går til Europa. I 2019 var de to største destinasjonene USA og Mexico mens det i 2022 var Belgia og Nederland etterfulgt av Spania, Sverige og Mexico.

— Europa er et marked i kokainhandelen som er blitt spesielt attraktivt for narkokartellene fordi her betales det omtrent dobbelt så mye per kilo med kokain sammenlignet med prisene i USA, påpeker Rivera. – Og mye av kokainet som kommer til Europa, kommer fra Ecuador.

Infiltrering og korrupsjon

Et annet viktig bakteppe for Ecuadors posisjon i dagens narkotikahandel, er infiltrering fra narkokarteller og korrupsjon blant myndighetene.

— Her var det også et skifte i 2017-18 etter at Lenin Moreno inntok presidentstolen, forteller forskeren.

Moreno var president i Ecuador fra 2017 til 2021.

— Og han plukket fra hverandre og reduserte bevilgningene til landets justis- og rettsystem, og de kriminelle organisasjonene infiltrerte seg gjennom korrupt politi, dommere og advokater i en slik grad at de tok kontrollen over fengsels- og rettsystemet, fortsetter spesialisten i sikkerhet og organisert kriminalitet. – Og denne politikken fortsatte i den neste president-perioden.

Presidenten som overtok roret etter Moreno, var Guillermo Lasso som satt med makten fra 2021 til november i fjor da nåværende president Noboa overtok presidentembetet.

— Korrupsjonen inntok styringsmaktene på høyeste nivå hvilket fengslingen av den tidligere sjefen for anti-narkotika arbeidet vitner om, sier Rivera.

Kampen mellom karteller

Videre peker han på at Ecuador siden 2000 bruker amerikansk dollar som valuta.

— Hvilket har blitt trukket frem som en medvirkende årsak til oppblomstringen av narkohandelen i landet, men dette er ikke riktig, sier han. – Det er den manglende kontrollen over hvitvasking som fyrer opp under den organiserte kriminaliteten.

Generelt presiserer han at mangelen på kontroll fra myndighetenes side, har gjort det lettere for narkobander å installere seg i landet.

— Blant annet bidro det til at den albanske mafiaen lettere kunne finne seg til rette, og den spiller en stor rolle i eksporten av kokain fra Ecuador til Europa, understreker han.

Det meksikanske kartellet Cartel Jalisco Nueva Generación, CJNG, har også inntatt en essensiell posisjon, og evalueringen fra anti-narkotika departement indikerer at de fra 2020 har et utbredt samarbeid med lokale narkobander og opphavet for de fleste voldssituasjonene er knyttet til kampen de har med Sinaloa-kartellet for å kontrollere logistikken av narkohandelen i Ecuador.

De forente nasjoners Global Report on Cocaine 2023, poengterer også at mye av narkovolden i Latin-Amerika er knyttet til rivaliseringen mellom lokale narkobander som er alliert med de to meksikanske kartellene.

Et stort lager

Covid-pandemien har også en rolle i situasjonen Ecuador i dag opplever.

— Under pandemien ble grensene stengte, men ikke produksjonen av kokain, påpeker Rivera og legger til at tall fra de forente nasjoner tilsier at kokabusk-produksjonen i Colombia de siste tre årene har økt med nesten 30 prosent.

— Denne økningen i produksjonen kommer hovedsakelig hit til Ecuador, og vi er blitt et stort lager for produksjonen og distribusjonen av narkotika for ulike kriminelle organisasjoner, understreker han og fortsetter:

— Drapene og volden vi ser er i stor grad knyttet til kampen om kontrollen over disse narkolagrene.   

Og drapstallene i landet vitner om en situasjon som har tilspisset seg voldsomt de siste fem årene.

I 2018 hadde Ecuador 5.6 drap per 100 000 innbygger mens denne drapsraten i 2023 hadde økt til hele 45, hvilket i følge det ecuadorianske observatoriet for organisert kriminalitet, OECO, gjør landet til det mest voldelige i Latin-Amerika.

— Det er en vill utvikling i antall drap, medgir Rivera. – Selv om drapene og voldssituasjonene nå har gått ned noe på grunn av unntakstilstanden, så er dette midlertidig og vi er spente på hva som skjer når unntakstilstanden heves. For dette er et problem som krever et langsiktig perspektiv for å løses, og retts- og justissystemet, må restruktureres.

I tillegg er han opptatt av at dette også er et internasjonalt problem som krever internasjonalt samarbeid for å få bukt på.

— Og vi ser at det er bekymring fra europeisk side, sier han. – Men det er viktig at det kommer i gang et effektiv samarbeid slik at de ikke bare blir med tomme ord.