— Vi har fått høre mange sterke historier, men det har også vært mye håp

Å gå fra rusbehandling på institusjon til en normal hverdag kan være tøff for mange. Det innebærer ofte dårlig økonomi, isolasjon, mangel på meningsfylte aktiviteter, om ikke forberedelsene har vært gode nok. I verste fall kan dette være utløsende faktorer for tilbakefall, og i verste fall overdose.

Fagdagen «Et bedre liv» kan gi tidligere rusavhengige god hjelp når de skal tilbake ut i samfunnet, viser forskningsrapporten «Hva er pasienters og ansattes erfaringer med fagdag i regi av «Et bedre liv», og hvordan kan disse fagdagene utvikles?»

Sterke historier

Her har 50 pasienter og behandlere har blitt intervjuet om sin opplevelse av fagdagen som driftes av KORUS sør, A-larm og Barn av rusmisbrukere (BAR). Rapporten viser at tilbudet er til stor hjelp i overgangen til et liv utenfor behandlingsinstitusjonene.

— Vi har vært rundt på ulike institusjoner og har fulgt personer med brukererfaring, i tillegg har vi snakket med ansatte og ledere. Vi har fått høre mange sterke historier, men det har også vært mye håp, forteller RoseMarie Bank, førsteforfatter av studien og seniorkonsulent ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Studien viser at fagdagen til stor til hjelp i overgangen til et liv utenfor behandlingsinstitusjonene. Den fungerer som en øvelsesarena der deltakerne får viktige praktiske, emosjonelle og relasjonelle erfaringer.

Nyttig dag

Disse erfaringene tas med videre og utgjør en viktig ressurs når deltakerne skal bo og leve utenfor institusjon, og fungere i ulike former for aktiviteter og fellesskap.

— Vi har intervjuet 25 pasienter og 25 fagpersoner om fagdagen. Tema har vært hva de synes om fagdagen og hvilken betydning det har hatt for egen prosess. Pasientene har vært voksne, stort sett i alderen 30 til 60 år, så det har vært stor spredning, supplerer kollega og medforfatter Bengt Karlsson, professor ved institutt for helse, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Felles for både pasienter og behandlere er at de oppfatter dagen som nyttig. De er begeistret for den erfaringsbaserte kunnskapen og hvordan de involverte kan nyttiggjøre seg den.

— Recovery er et sentralt begrep, og vi er opptatt av hvordan vi skal ta det videre når brukerne kommer ut fra institusjonen og ut i lokalsamfunnet. Det viser seg at det er mange som ikke vet om hvilke rettigheter og muligheter som er der nå man kommer ut, og der fagdagen god informasjon, sier han.

Ikke minst mener han fagdagen gir håp i betydning av å se at andre klarer det.

— Det er rørende å høre de sterke historiene om folk som har klart å slutte med rus, selv etter mange tilbakefall, forteller Karlsson.

Lov å feile

Studien har fokusert på innholdet i fagdagen, og hva som har vært viktig for brukerne. Det dreier seg altså mye om recovery, og om hvordan man kan unngå å ta med seg skammen videre

— Det viser seg at fagdagen er av stor verdi. Vi har fått høre mange solskinnshistorier om håp, og det er høy gjenkjennelsesfaktor. Vi har hørt fortellinger om å gå på trynet, og om tilbakefall. Det er lov å feile, det kan allikevel gå bra, og det er lov å velge et liv med rus også, sier Bank.

Forskerne konkluderer med at fagdagen har et stort både praktisk og terapeutisk potensial som bør ivaretas av de ulike institusjonene etter at dagen er over. Det anbefales at fagdagen som tilbud videreføres og at de systematiserte erfaringskunnskapene fra denne studien tas med inn i den videre utviklingen av tilbudet.

— Vi må øke helsekompetansen i samfunnet. Den som strever, må få kunnskap om rettighetene og hvem de kan spørre om hjelp når det trengs. Det er også essensielt å ha gode støttespillere rundt seg. Alt dette er viktig for et bedre liv, påpeker hun.

Betydning for mange

Tommy Sjåfjell, spesialrådgiver i KORUS sør, startet fagdagen «Et bedre liv» i 2015 da han var ansatt i bruker- og pårørendeorganisasjonene A-larm. Han er glad for de gode resultatene studien viser, at dagen er av betydning for mange.

— Da jeg startet opp fagdagen for ni år siden ønsket jeg å teste om pasientundervisning hadde noe for seg. I løpet av årene har det blitt arrangert 140 dagdager for pasienter og fagfolk på ulike institusjoner, og her har både brukere og pårørende holdt innlegg, forteller Sjåfjell, som selv har egenerfaring med rus og utfordringer innen psykisk helse. Etter at han ble rusfri har han tatt utdanning som vernepleier, med en master innen psykisk helse og rus.

Sjåfjell forteller at tidligere var fagdagene i «Et bedre liv» driftet av bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm i samarbeid med Barn av rusmisbrukere (BAR). Når han begynte å jobbe i KORUS sør, som er et av syv kompetansesenter for rusfeltet ble det inngått en samarbeidsavtale med A-larm og Barn av rusmisbrukere (BAR) for å drifte fagdagene videre.

Han er glad for funnene, at fagdagen er av stor verdi for pasienter i ulike rusinstitusjoner. Fagdagene fokuserer ofte på den vanskelige overgangen mellom institusjon og kommune, og undervisere med egenerfaring snakker om betydningen av en meningsfull hverdag, aktivitet og jobb.

— Funnene sier noe om potensialet innen rusbehandling og verdien en slik dag har for denne gruppen som skal tilbake til samfunnet.

Sjåfjell forteller at det å lykkes med rusbehandling gir enorme gevinster for pasienter, pårørende og samfunnet. Men at veien for mange pasienter nok kan virke enormt lang.

— Noe av grunnen til at vi velger å bruke innledere med egenerfaring er å vise at det er mulig å få det til, alle vi som har innlegg har noe felles med pasientene, vi har selv hatt utfordringer med rus og psykiskhelse, men vi har fått det bedre. Det har også blitt viktig for oss å tørre å snakke om at selv om vi har det bedre inneholder også livet dårlige dager. Forskningsrapporten viser at fagdagen har effekt, og det er spennende, sier han.

Barna i fokus

Barn av rusmisbrukere - BaR er en av organisasjonene som bidrar på fagdagen, med mål om å sette fokus på det barn og unge opplever i familier der en eller begge foreldrene strever med rus og psykisk helse.

— Barna er i hovedfokus her. Vi ønsker å formidle at det er mulig å være en god forelder, samtidig som man er i rusbehandling. At det er mulig å jobbe med relasjoner og foreldrerollen, til tross for en sårbar livssituasjon, sier Marius Sjømæling, generalsekretær i Barn av rusmisbrukere. 

Han tok initiativ til å starte organisasjonen i 2009. Han har selv har vokst opp med en rusavhengig og psykisk syk mor, og derfor har god kunnskap om og erfaring med å være barn som pårørende.

— Fokuset fra vår side er å se på rollen pasienten får etter at rusbehandlingen er over. Mange pårørende er fremdeles i alarmberedskap og krise, derfor har vi fokus på at det er lurt å jobbe med relasjonene når man er i behandling. Mange familier trenger rett og slett en debrief for å kunne være familier i etterkant av behandling, forteller han.

Sjømæling oppfordrer pasientene til å være bevisst på sin egen dårlige samvittighet. 

— Mange overkompenserer for det som har skjedd. Men det viktigste er å ha som mål om være en trygg forelder. Være åpen og vise barna at du ikke er den samme som dro inn i behandling. Snakk med barna om situasjonen familien er i. Det som har vært, det har vært. Og nå gjelder det å finne en vei sammen fremover.