Viktigere enn noen gang

Politiet har ryddet og rensket i verktøykassa si for rusrelatert arbeid. Det får følger for det sosiale ungdomsarbeidet, som nå er blitt viktigere enn noen gang.

— Når politiet tar ett skritt tilbake, må sosialarbeiderne ta to skritt fram, sier Camilla Wright. Hun leder Uteseksjonen, Trondheim kommunes rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom og sitter i styret i Rusfeltets Hovedorganisasjon.

— Forebygging er jo sosialarbeidernes fagfelt. Dette er vi gode på. Forebygging handler ikke om å komme med reaksjoner, men om å være der, understreker hun.

Lederen for Uteseksjonen i Trondheim opplever at det har oppstått et slags vakuum etter at Rusreformen ble skrotet, politiet fikk nye retningslinjer på rusfeltet og Barne- og familietjenester ble omorganisert. Hun mener det nå er viktigere enn noen gang at trygge voksne er tilstede, er tilgjengelig, bygger relasjoner og kontaktnett i utsatte ungdomsmiljø.

Los i systemet

På Torvet i Trondheim er Live Næss og Arne Brunborg ute for å gjøre nettopp dette: bygge relasjoner, være tilgjengelig. De har akkurat satt seg ned med en is, etter å ha ruslet litt omkring i området.

— Det handler om å bli en del av bybildet, om å bygge relasjoner og tillit over tid. Det hender vi har vakter uten at vi faktisk snakker med ungdommer i det hele tatt. Oppsøkende sosialt ungdomsarbeid krever et langsiktig perspektiv, sier Live. Hun er oppsøkende miljøterapeut og radikaliseringskoordinator i Uteseksjonen.  Nå skyver hun solbrillene opp i håret sånn at det er lettere å få blikkontakt. Ser mot inngangen til kjøpesenteret Trondheim Torg og smiler til kjente.

— Vi fungerer som en los i systemet, som kan vise vei til aktuelle hjelpetiltak, sier Live.

Hvis ungdommen allerede kjenner til Uteseksjonen og den hjelpa de kan tilby, er veien kort inn til tilbudsvifta den dagen de er motivert til å endre rusvaner.

— Alle har sine greier, og vi må skreddersy et opplegg som passer for dem. Hos oss er det ingen som teller timer eller krever henvisning. Vi jobber på tvers, så mye eller lite som trengs for å hjelpe dem til å stå i jobb eller skole, ha fritidsaktiviteter eller mestre boforholdene sine – kort sagt redusere antall arenaer med manglende mestringsfølelse. Hjelpe dem til å være versjoner av seg selv som de trives med. Og så heier vi når de prøver å få til endring på de områdene de selv endring på. Kan vi hjelpe dem over i meningsfull aktivitet og mestring, reduserer vi risikoen for at de tyr til rus, forklarer Live.

Robust tjeneste kan fylle tomrommet

Nye retningslinjer for politiet påvirker den helheten utekontaktene er en del av. Camilla Wright mener sosialarbeiderne som yrkesgruppe må snu utviklinga som har gått i retning spesialisering og behandlingsrettet arbeid de siste tjue åra.

— Jeg tror vi bør ta tilbake arven fra opprinnelsen til sosialt arbeid. Komme oss mest mulig ut av kontoret og ikke være så opptatt av å være en del av behandlingsregimet, sier hun. Lederen for Uteseksjonen håper kommunen vil satse på sosialarbeiderne ved å anerkjenne profesjonen og se at en robust tjeneste med kontinuitet i utekontakt kan være akkurat det man trenger for å fylle tomrommet etter at politiet har tatt et steg tilbake.

Selv om Rusreformen som helhet ble nedstemt i Stortinget i 2021, var det flertall for at rusavhengige ikke skal straffes, og denne tverrpolitiske enigheten var utgangspunktet for fjorårets Høyesterettsdom og påfølgende retningslinjer fra Riksadvokaten. Det siste året har de nye retningslinjene (se faktaboks) ført til at politiet i mange tilfeller unngår å oppsøke miljøer hvor unge ruser seg, fordi de opplever at de uansett ikke kan gripe inn.

Camilla Wright har observert at det skjer, men mener at det kunne vært annerledes.

— Politiet har ikke vært nødt til å ta et steg tilbake. Men de har altså gjort det. Nå som de må jobbe annerledes enn før, trenger de kanskje litt tid til å områ seg? Vi samarbeider veldig godt med politiet i Trondheim, og jeg har stor tro på at de finner nye, gode måter å jobbe på. Og selv om de ikke kan ta ungdom for besittelse og bruk av rusmidler, forgår det andre former for kriminalitet i det samme miljøet. Å avdekke dette og trygge ungdommen er fortsatt politiets jobb, understreker hun.

Straff lite effektivt

Arne og Live har foreløpig ikke sett at de nye retningslinjene for politiet har hatt noen åpenbar negativ effekt i de ungdomsmiljøene de kjenner, men fremholder at det er for tidlig å si med sikkerhet.

— Det er noe mer synlig rus og bruk av rusmidler. Folk kan gå over torget med jointen i hånda, og det gjelder ikke bare ungdommer, men også voksne folk med dressko, forteller Arne. Om synligheten betyr at det faktisk er mer rus, eller om det bare ikke legges skjul på lenger, er han usikker på.

For Uteseksjonen er det både fordeler og ulemper med endrede spilleregler for politiet.

— Vi har mistet et argument i samtaler der vi skal hjelpe ungdommer med konsekvenstenkning, sier Arne.

Det er ikke lenger noen vits i å peke på risikoen for straff, men sosialarbeideren er usikker på hvor stort tapet er.

— Vi har gjennom mange år erfart at straff stort sett er lite effektivt på ungdom med store utfordringer. Som oftest blir det heller en tilleggsbelastning som de ikke trenger, og noe som ytterligere frarøver dem muligheter, - for eksempel gjennom at de får utsatt førerkort eller mister jobbmuligheter. Trusselen om straff har alltid hatt mest effekt på dem som ikke har utviklet så alvorlige problemer.

For tidlig å si noe om konsekvensene

— Jeg skjønner at politiet opplever at de har mistet er redskap, og at begrensingene gjør jobben med å ta folka bak narkotikasalg vanskeligere. Men jeg tror kanskje den kunnskapen politiet nå føler at de går glipp av, kan være mulig å få tak i på andre måter, sier Arne.

Uteseksjonen har lang erfaring med å jobbe uten ris bak speilet. De etablerer en kontakt i omgivelser som er ungdommens arena, på deres premisser. Observerer. Skaffer seg en oversikt over hva som skjer og hvem som vanker i ulike miljø. Blir introdusert til nye ungdommer gjennom det kontaktnettet de allerede har, og holder øyne og ører åpne.

Live mener det er for tidlig å si hva konsekvensene av politiets nye praksis vil være – og peker på at årsakssammenhengene ikke er åpenbare. Et sammenfall av endret politipraksis, og etterdønningene av pandemi med to og et halvt år med tapt utforskningstid gjør at det er vanskelig å vite hva som er hva. Selv om Uteseksjonen har hatt en økning på 30 prosent i antallet henvendelser fra ungdom, pårørende og hjelpeapparat det siste året, ser den erfarne sosialarbeideren ingen grunn til å slå alarm.

— Det går alltid i bølger, sier hun

Forsmak på forebyggingsreform

Da helseminister Ingvild Kjerkol varslet at regjeringen vil ha en forebyggings- og behandlingsreform, i stedet for en rusreform, uttalte hun at det var et mål å bidra til at kommunene i større grad bruker oppsøkende metodikk for å komme tidlig i kontakt med særlig risikoutsatt ungdom. Forsmaken på reformen, 100 millioner til kommunale rådgivningsenheter hvor politiet skal henvise unge som ruser seg, har imidlertid blitt kritisert for å være helbom. Etter at enhetene ble opprettet i fjor høst er bare fire ungdommer blitt henvist dit i Trøndelag. De har kommet til Uteseksjonen, som er én av rådgivningsenhetene i Trondheim.

— Dommen over tiltaket vil være forskjellig alt etter hvem du spør. For vår del har denne tilførselen av midler ført til at vi slapp å si opp ansatte. Selv om vi bare har hatt fire konkrete henvendelser i forbindelse med påtaleunnlatelse, har de ansatte vært i full sving med forebyggende arbeid, sier Camilla Wright, og understreker at de 100 millionene altså ikke er penger ut av vinduet selv om få ungdommer er henvist til dem gjennom at politiet har brukt muligheten for påtaleunnlatelse.

— Jeg håper og tror at det vil komme overføringer til kommunene som øremerkes tidlig innsats mot rus og kriminalitet. Narko, rus og krim kan skyves mellom så mange aktører, det er viktig at noen i kommunen helt tydelig har og tar ansvar for forebygging blant de unge. I debatten omkring forebygging synes hun ofte det er vanskelig å nå gjennom med den todeltheten ungdomsarbeid står i.

— De aller fleste ungdommene går det jo bra med, men det betyr ikke at vi kan la være å bekymre oss for de få, sier hun.