Vil styrke rusavhengiges vern mot diskriminering

På sykehuset gjør de så "big deal" ut av at jeg har vært sprøytenarkoman. Jeg føler meg så nedverdiget når jeg snakker med helsevesenet, og jeg syns ikke de er flinke nok til å være medmenneskelige. de dømmer deg basert på det de ser og leser om oss. Måten vi blir møtt på er til å grine av.   Kvinne, 33 år

Kvinnen er en av de rusavhengige (nåværende og tidligere) som har blitt dybdeintervjuet i en undersøkelse gjennomført av NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter. De har også intervjuet brukerorganisasjoner, politiansatte og helsepersonell.

"Du har ikke noe her å gjøre"

Undersøkelsen har resultert i rapporten «Du har ikke noe her å gjøre. En undersøkelse om rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering". Her kan du lese rapporten. 

— Undersøkelsen avdekker flere forhold som gir grunn til bekymring. Samlet sett illustrerer funnene at det er en reell risiko for at rusavhengige kan utsettes for diskriminering i ulike sammenhenger, sier direktør i NIM, Adele Matheson Mestad. Hun poengterer at det er et skille mellom diskriminering i rettslig forstand og "opplevd diskriminering".

— Det er viktig å presisere at undersøkelsen dokumenterer informantenes subjektive erfaringer. Det er derfor ikke metodisk mulig innenfor rammene av denne undersøkelsen å vurdere om de utgjør diskriminering i rettslig forstand.

NIM har ønsket å undersøke:

• I hvilken grad preger selvopplevd diskriminering og stigmatisering rusavhengiges møte med offentlige tjenester?
• Hvordan kan rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering arte seg, og hvilke konsekvenser kan dette få for den enkelte?
• Hvorfor oppstår slike opplevelser?
• Hvordan står disse funnene seg opp mot Norges menneskerettighetsforpliktelser

Flertallet av de rusavhengige NIM har intervjuet forteller at de har opplevd å bli møtt med negative holdninger i møte med offentlige tjenester. Flere sier at de opplever seg mistenkeliggjort og «skåret over én kam» av det offentlige.

Særlig i helsevesenet og politiet

Flere opplever at fordommer har gått negativt ut over hvordan de har blitt behandlet av tjenestene. Det er særlig innenfor helsevesenet og politiet at de har opplevd diskriminering og stigma.

Vi blir sett på som det laveste av det laveste. Ingen vil se på deg, ingen vil snakke med deg, ingen vil ha med deg å gjøre. Fordi de er redde. Når du går inn et sted, er hele stedet i beredskap. Som en fare har kommet inn. Men du er ikke en fare egentlig, du er sliten. Det er masse fordommer, stygge fordommer.  Mann, 47 år

Går ut over psykisk og somatisk helse

— Flere av informantene forteller om opplevelser som har hatt store negative konsekvenser for dem. Mange forteller at stigma- og diskrimineringsopplevelser går ut over deres psykiske og somatiske helse, gjør dem mer skeptiske til å oppsøke hjelp når de trenger det, og bidrar til økt rusbruk, kriminalitet og utenforskap. Det er i første omgang et problem for den enkelte, men kan også ha skadelige konsekvenser på samfunnsnivå, sier Matheson Mestad.

Jeg fikk ikke lov å komme på krisesenteret fordi jeg var rusmisbruker. Og da brukte jeg ikke amfetamin, da brukte jeg bare en Temgesic (smertelindrende tablett) om dagen. Men de ville ikke ha meg der.  Kvinne 55 år

 

Rapporten beskriver at det er særlig tre konsekvenser som går igjen i informantenes historier:

• Helsetilstand: Opplevd stigma og diskriminering har gått negativt ut over deres psykiske og somatiske helsetilstand, enten direkte eller gjennom forverring av eksisterende plager.
• Hjelpesøkende atferd: De har blitt mer skeptiske til å oppsøke hjelp når de trenger det, på grunn av frykt for å bli møtt med fordommer og avvisning.
• Utenforskap: Flere forteller om økt rusbruk, kriminalitet og utenforskap i etterkant av enkelte av opplevelsene.

Håper på reformen som kommer

Hva mener så NIM bør gjøres?

Direktøren peker på to spor: Endringer i lovverket og tiltak i offentlige tjenester som kan gi mer kunnskap og endre holdninger hos ansatte. Hun mener at den kommende forebyggings- og behandlingsreformen er en gyllen mulighet for myndighetene.

— For det første mener NIM det er behov for at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket. Dette er en gruppe som allerede i dag har et visst diskrimineringsvern, men det er uklart akkurat hvor langt det strekker seg.

— For det andre mener vi det er behov for holdningsendrende og kunnskapshevende tiltak i offentlige tjenester. Myndighetene har også en menneskerettslig plikt til å motvirke de underliggende fordommene som kan føre til diskriminering, sier Adele Matheson Mestad.

Ser dilemmaer

Matheson Mestad understreker at rapporten fra NIM ikke er ment å se bort fra det faktum at det også er mye som fungerer på rusfeltet i dag, og at mange rusavhengige som får den hjelpen de trenger. 

— Det er flere dilemmaer knyttet til det å presentere slike funn. Problematisk bruk av rusmidler har en rekke ulike reelle helsemessige og sosiale skader som det er legitimt å forhindre. Samtidig er kunnskap om de negative opplevelsene en helt grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer på rusfeltet. Vi håper vår rapport kan bidra til å bygge opp under den positive samfunnsutviklingen som allerede er i gang i tilnærmingen til personer med rusavhengighet.