-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
KRONIKK: — Vi er bekymret for ventetider, mangfold, og mulighet for behandling i nærområdet etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, skriver Tommy Sjåfjell, Marius Sjømæling, Arild Knutsen, og Ronny Bjørnestad, som representanter for fire brukerorganisasjoner, i denne kronikken.
Denne kronikken er skrevet av: Tommy Sjåfjell, A-larm, Marius Sjømæling, BAR, Arild Knutsen, FHN og Ronny Bjørnestad, proLAR Nett
Fredag la regjeringen frem en proposisjon til stortinget som avslutter ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV). Ordningen lot pasienter velge behandling utenfor den offentlige strukturen. Mange ruspasienter har benyttet seg av denne ordningen.
Vi er langt på vei enig med helseminister Ingvild Kjerkol i at ordningen ikke har fungert godt nok. Det er imidlertid betenkelig å juble og kalle det en gledens dag når flere hundre døgnplasser for pasienter med ruslidelser og/eller psykiske lidelser kan forsvinne (se presisering om antall plasser lenger ned i kronikken). Vi er bekymret for kapasiteten på døgnbehandling fremover og vil gjøre oppmerksom på noen utfordringer ved avviklingen av fritt behandlingsvalg.
Muligheten til å motta behandling i nærområdet blir mindre. I noen områder forsvinner nesten alle døgnplassene. Det vil kunne føre til at mange må reise langt for å motta behandling.
Noen leverandører innen fritt behandlingsvalg er gode på pårørendeinvolvering og familietilbud. Det brede tilbudet som familier kan motta innenfor rusbehandling, er faktisk stort sett å finne blant disse og hos private ideelle aktører. (Kronikken fortsetter etter faktaboksen nedenfor.)
Hvor mange døgnplasser vil forsvinne?
Det er usikkert hvor mange døgnplasser som kan forvinne med avviklingen av fritt behandlingsvalg. Her kan du lese en gjennomgang som Faktisk.no har gjort. Faktisk.no viser til at det i første halvår i 2022 var benyttet 321 døgnplasser i rus og psykiatri i institusjoner som er godkjent innenfor ordningen Fritt behandlingsvalg. Dette ifølge aktivitetsdata fra Helsedirektoratet.
Aksjonen Ja til Fritt behandlingsvalg, som jobbet mot at regjeringen skulle avvikle fritt behandlingsvalg har hele tiden hevdet at "regjeringen legger ned 500 døgnplasser i rus og psykiatri". Hvis dette taller stemmer, må det i så tilfelle bety at det er svært mange ubenyttede plasser på institusjonene som har vært i ordningen.
Kan føre til lengre ventelister
Evalueringen av fritt behandlingsvalg viste også at tilbudet har bidratt til økt valgfrihet for ruspasienter, en valgfrihet som nå svekkes. Når det nå skal legges avvikles mer enn 300 døgnplasser, er det grunn til å påpeke at vi ikke er alene om å være bekymret over kapasiteten. Psykologforeningen, og Ergoterapiforeningen utrykte den samme bekymringen i sine høringssvar.
Legeforeningen skriver: «Man må være sikker på at man ikke avvikler denne ordningen uten samtidig å sikre tjenestetilbud som ivaretar pasientenes rett til nødvendig helsehjelp». Noen steder vil pasientene kunne få tilbud om behandling hos private ideelle aktører eller sykehus med ledige senger. Det kan imidlertid bli snakk om flere hundre nedlagte plasser; det er mye, og plassene som forsvinner er geografisk svært skjevfordelte. Vi må også spørre oss om sykehusene har økonomi til å bygge opp kompenserende tilbud som kan erstatte det som forsvinner.
Sykehusene våre er i økonomisk krise, uavhengig av fritt behandlingsvalg
Ordningen med fritt behandlingsvalg har vært omstridt, både knyttet til effekt og kvalitet. Samtidig har modellen rundt finansiering og kostnadene til pasientbehandling straffet sykehusene hardt. Offentlige sykehus har fått store regninger. Oslo Universitetssykehus, Avdeling Rus og Avhengighet fikk 70 millioner i utgifter fordi pasienter valgte fritt behandlingsvalg. Ved avvikling av fritt behandlingsvalg kommer ikke lenger den regningen til OUS, men samtidig forsvinner heller ikke pasientene.
Og det behøver ikke bety at de har råd til å styrke egne tilbud. Vi har ikke fått noen signaler om at sykehusene planlegger å styrke egen sengekapasitet, når flere hundre plasser forsvinner med avviklingen av fritt behandlingsvalg i 2023.
Mange helseforetak står i dag i krevende økonomiske utfordringer; sparetiltak er snarere regelen enn unntaket. Strøm, nybygg, lønns og prisstigning og inntektsmodellen bekymrer. Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus må neste år spare 245 millioner.
Vår bekymring er at pengene vil gå inn i rammen til helseforetak og forsvinner i spareplanen.
Har regionale helseforetak utredet konsekvenser?
Vi er glade for at det på regjeringens sider står: «De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å påse at pasientgrupper som har benyttet leverandørene i ordningen får videreført det tilbudet de har behov for også etter avviklingen».
Vi tolker det dit at også etter overgangsordningen, vil man kunne velge mellom det samme mangfold av tilnærminger som finnes i dag. I stortingsproposisjonen fra helseministeren til stortinget står det: «Departementet har bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i godkjenningsordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelig».
Det er naturlig at vi som brukerrepresentanter spør om denne vurderingen er gjort nå, eller om den skal gjøres? Hvilken konklusjon landet eventuelt de regionale helseforetakene på? Er det meldt bekymring fra noen helseforetak eller regioner knyttet til fremtidig kapasitet?
Våre hovedbekymringer oppsummert:
1. At helseforetakene ikke har økonomi til å styrke sine tilbud på en slik måte at frafallet av mer enn 300 fritt behandlingsvalg-plasser kompenseres. At pengene som spares på avvikling av ordningen forsvinner i rammene til helseforetakene
2. At avviklingen vil føre til økte ventetider og at mangfoldet i behandlingstilbudet svekkes betraktelig.
3. At vi får en geografisk skjevfordeling i antall behandlingsplasser, som vil føre til at døgnbehandling i nærområdet ofte ikke kan tilbys. Og at tilbudet til pårørende og familiebehandlingen svekkes.
Når tilbud til sårbare grupper svekkes, er det utfordrende når det møtes med jubel.
Det er en politisk beslutning å avslutte HELFO-ordningen. Vi er enige med helseministeren i at ordningen har vært utfordrende og ikke har fungert godt nok.
Vi synes imidlertid det er utfordrende at helseministeren kaller det en gledens dag når det legges ned 500 sengeplasser til en brukergruppe som i snitt lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.
På regjeringens nettsider står det: «Avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg skal ikke medføre et dårligere tilbud til pasientene». Vi kan ikke se hvordan dette skal oppfylles, det forplikter herfra og rett inn i evigheten!