Chemsex-deltakerne må med som likeverdige partnere

Av Andrés Lekanger, vernepleier og styreleder i Chemfriendly Norge:

Seksualisert rusbruk

Chemsex er seksualisert rusbruk blant skeive menn, der man bevisst blander sex og illegale rusmidler. Dette for å øke seksuell utholdenhet, lystfølelse, eller for å forsterke seksuell nytelse. Rusmidlene øker selvtilliten samtidig som de reduserer hemminger og skam.

Denne formen for seksualisert rusbruk, og risikoene forbundet ved den, er kommet mer og mer i fokus for helsemyndigheter. For eksempel har Helsenorge.no en artikkel, Hva er chemsex?. Det er også talende at Helsedirektoratets tilskuddspott for arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, prioriterer søkere som integrerer seksuell helse i arbeidet med psykisk helse og rus.

Chemfriendly Norge representerer noen av de skeive mennene bak erfaringene som Helsenorge beskriver, og som stadig flere organisasjoner og andre har sterke meninger om.

Risikoer

Hos oss finner du skeive menn som har blandet sex og illegale rusmidler. Noen av oss sitter igjen med fantastisk sex, og samhold mellom menn. Andre derimot, har opplevd overdoser, voldtekt og rusutløste psykoser.

I den eneste kvantitative norske studien på chemsex, Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse (2018) rapporterer deltakerne som har deltatt i chemsex (14 % av 1013 returnerte svar-skjemaer), høyere forekomst av mental uhelse og seksuelt overførbare infeksjoner, sammenlignet med de som oppga ikke å ha deltatt i chemsex.

Det første helsefaglig kompetente tiltaket

Derfor var vi et knippe skeive cis- og transmenn som etablerte Chemfriendly Norge i 2018, som det første helsefaglig kompetente tiltaket for chemsex-deltakere. Målet er å forebygge de ovenfornevnte risikoene vi selv, venner og elskere har opplevd. Vi skal avstigmatisere å snakke om illegal rusbruk, og skape trygge møteplasser for våre rusbrukere. Målgruppene våre er skeive og sexarbeidere som ruser seg på illegale rusmidler.

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Fra start har vi fått god støtte fra HivNorge, Tryggere Ruspolitikk, PION og Helseutvalget, i tillegg til Hepatitt C klinikken. Aktivistene våre har også bakgrunn fra disse organisasjonene. Det skeive utelivet i Oslo, og Oslo Pride åpnet dørene for oss, og her samarbeider vi med skeive organisasjoner om temamøter om sex, rus og risikoreduksjon, og deler ut brukerutstyr. I 2021 hadde vi rundt 70 en-til-en konsultasjoner om alt fra rusopplysning til psykososial oppfølging, og vi nådde ut til rundt 300 deltakere på våre tilstelninger.

Vi fyller et behov

Vi skriver om interaksjoner mellom rusmidler og legemidler, om risikoreduksjon ved blanding av rusmidler. Om rusmidlene GHB og Crystal metamfetamin, som er pekt ut som særlig bekymringsfulle, kjent for å gi utfordringer med samtykke, overdoser og avhengighet.

Vi er opptatt av å forebygge psykisk uhelse, som hvordan man kan ivareta seg selv under en nedtur.

I tillegg skriver vi om alt fra smittevern med tanke på Covid-19 og chemsex, til hepatitt C og på hiv. Vi setter søkelys på at blodsmitte kan skje ikke bare ved deling av brukerutstyr for rus, men også ved deling av sex leketøy.

Flere av våre følgere i sosiale medier er heterofile, selv om målgruppene våre er skeive og sexarbeidere. Vi fyller et behov. Nevnte jeg at vi også skriver om kvinner som blander rus og sex?

Har meninger om skadeforebygging

Det er chemsex-deltakere som bestemmer hvordan vi arbeider og hva vi snakker om. Chemfriendly er ikke utenforstående eksperter som skal mene noe om skeive rusbrukeres liv og leven, men vi er ekspertene på våre egne liv. Vi har derfor noen meninger rundt hva som er skadeforebygging.

Rusmidler ikke risikable i seg selv

For eksempel skriver Heming Welde Thorbjørnsen, prosjektansvarlig i Sex&Samfunns samtaletilbud for chemsex-deltakere (i kronikken Sex, drugs og skadeforebygging, Dagsavisen, 4.1.) at rusmidler er risiko i seg selv.

Tross ulike rusmidlers ulike risikoprofil, hindrer et overdrevent blikk på disse mange fagpersoner fra å gi adekvat risikoreduserende hjelp: de ser seg nemlig blind på hvordan risikoer også bestemmes av andre faktorer. Som rusmidlets form, hvordan det inntas, hvem man tar det med, og under hvilke forhold.

Det er for eksempel usikkert om crystal metamfetamin i seg selv gir høyere risiko for avhengighet sammenlignet med amfetamin, eller om funn som tyder på dette kan skyldes at man har sammenlignet folk som inntar amfetamin på risikoreduserende måter (sniffing og svelging) med folk som inntar metamfetamin på mer risikofylte måter (røyking og injisering).

Skadeforebygging mer enn rusinformasjon

Riktige miljøbetingelser, som utdeling av brukerutstyr som millimeterpumper, kan gjøre det lettere for brukerne å måle opp risikoreduserende doser av GHB. Samtidig er det ikke alle som klarer å følge alle skadeforebyggende råd.

Skadeforebygging må derfor handle om mer enn rusopplysning. Som psykisk helsearbeid for at brukere kan bli i stand til å omdanne kunnskap til handling, fellesskap der man trygt kan snakke om rusbruk, og til rusbehandling.

Målet om rusfrihet hindrer skadeforebygging

Målet om rusfrihet i offentlig rusbehandling er samtidig et betydelig hinder mot skadeforebygging. I privat behandling fikk mange av våre heller satt to mål: et langsiktig et om å slutte med chemsex, og et kortsiktig et om å lære å ivareta oss selv i chemsex. Flere blant oss hadde ikke overlevd et offentlig rusbehandlingssystem som tilbakeholder kunnskapen om ivaretagelse i chemsex.

Hvem skal man lytte til?

Som vernepleier må jeg være tro mot faglig kunnskap. Som styreleder i Chemfriendly skal jeg være tro mot brukerne.

Risikoreduserende kunnskap fra brukermiljøene er ikke alltid i tråd med offisielle, faglige retningslinjer. Brukere kan for eksempel velge ikke ha kontroll over hva de får i seg, dersom det ikke å ha personlig kontakt med en langer, reduserer hvor ofte de inntar rusmidler. Andre kan innta langt større doser enn anbefalt, for å unngå å ha rusmidler liggende igjen som en fristelse, uken etter festen. Tross etiske komplikasjoner kan enkelte som slammer (injiserer) velge ikke å lære seg å gjøre dette selv. Dersom de er avhengig av at andre injiserer på dem, vil det begrense hvor ofte de injiserer.

Dilemmaet om hvilken form for kunnskap er kjent fra hiv-feltet. Kane Race skriver om risikoreduserende tiltak menn som har sex med menn innførte mot hiv-smitte, på 1990-tallet. Det kunne være å ha sex uten kondom dersom man var den penetrerende part. Dette reduserer risiko for å bli smittet, men risikoen var likevel så stor at Amerikanske smittevern-eksperter på hiv, blankt avviste slike tiltak. Australske smittevern-eksperter vedgikk at dette var dårlig skadeforebygging, men valgte likevel å utarbeide retningslinjer for skeive menn som likevel benyttet seg av slike tiltak. Det var et etisk valg om å anerkjenne ulike former for kunnskap, uten å samtidig gå på akkord med faglig integritet.

Skeive rusbrukere må med på laget

Chemfriendly Norge er skeive rusbrukere som tar ansvar for egen og andres helse. Få andre har en så åpen samtale med skeive om illegal rusbruk, som den vi har. Skal man lykkes med skadeforebygging ovenfor chemsex-deltakere må man ha tilliten til brukerne. Vi som representerer chemsex-deltakerne må med på laget som likeverdige partnere.