Hvorfor er ikke graviditetsperioden inkludert i ny retningslinje?

(Liv Drangsholt er klinisk sosionom og har arbeidserfaring fra barneverntjeneste, voksenpsykiatri og Borgestadklinikkens skjermet avdeling for gravide med rusproblemer. Hun jobber nå i KoRus- Sør med forebyggingsprogrammet Tidlig Inn)

Det er for tiden ute på høring ny nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Det står innledningsvis at «Målet er en kortfattet veileder med kunnskapsbaserte anbefalinger til kommunen for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle ledd og sektorer.» Mitt spørsmål til dere som bestemmer er: Hvorfor er ikke graviditetsperioden inkludert? Retningslinjen skal erstatte veilederen «Fra bekymring til handling». Der er graviditetsperioden med. Jeg har spurt om en begrunnelse i flere aktuelle fora, men ikke fått det. Jeg får tilbakemelding om at – «det er bestemt».

Graviditet er en unik periode for å sette inn hjelpetiltak

Utenfor kontorene er det slik at et liv henger sammen. Livet starter ikke den dagen foreldrene møter eller ikke møter i barnehagen. Livet starter i mammas mage.

I graviditeten er det en unik mulighet for å sette inn hjelp. I denne perioden kan vi hindre at barnet må leve med skader resten av livet på grunn av mors rusbruk. Vi kan bidra til at foreldrene får en tilknytning til barnet allerede før fødsel. Vi kan hjelpe familier som ikke har egnet bolig. Vi kan starte nettverksbygging. Ja, hva vi kan få til i samarbeid med de vordende foreldre!

Vi har et godt hjelpeapparat

Det er mange gode historier om foreldre som ikke hadde hatt omsorg for barna sine hvis de ikke hadde fått hjelp da de var gravide. Det er historier om barn som kunne ha blitt påført alvorlig skade hvis mor ikke hadde fått hjelp til å slutte å ruse seg i svangerskapet.

Jeg vet at det er en egen faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og for helsestasjon. Her vektlegges at helsepersonell skal avdekke problemer tidlig og tilby hjelp. Det er veldig bra. Men hvorfor vises det ikke til dette i den nye retningslinjen? Når tidlig innsats beskrives i retningslinjen starter det med barnehagen. Hvorfor er det ikke tatt med en beskrivelse av svangerskapsomsorg og helsestasjon?

Å se livet i sammenheng

Retningslinjen beskriver meldeplikt til barnevern og den såkalte avvergeplikten, men jeg finner ikke meldeplikten til helse- og omsorgstjenesten når det er fare for at gravid ruser seg på en måte som kan skade barnet.

Jeg har jobbet flere år med gravide med rusproblemer Jeg har erfart at tidlig innsats nytter, men hjelperne må samarbeide, før og etter fødsel!

Nå har jeg nasjonalt koordineringsansvar for kommuner som har fått tilskudd til utviklingsarbeid for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. I kommunene jobber vi for at hjelperne skal se livet i sammenheng. Vi jobber for at det skal lages gode handlingsveiledere fra graviditet og til ung voksen

Nedslående når direktoratene ikke viser vei

Det er nedslående når direktoratene ikke går foran og viser vei i dette arbeidet. Det utarbeides parallelle retningslinjer for forskjellige faggrupper. Det er godt dokumentert at det er store utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid og koordinering av tjenester i kommunene. En retningslinje for tidlig innsats som favnet alle aktuelle enheter kunne ha bidratt til at det ble lettere å se sammenhenger – lettere å løfte i flokk.

Retningslinjene er viktige, her kommer det tydelige styringssignaler fra helsemyndighetene.

Mitt spørsmål er altså: Hva er begrunnelsen? Hvorfor får vi ikke en ny retningslinje for tidlig intervensjon som starter tidlig nok i barnets liv?

Denne teksten har også vært publisert som blogginnlegg hos KoRus – Sør