-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Glenn Hansen, koordinator, Jegersberg gård, Kristiansand kommune

— Det viktigste i jobben min er først og fremst beboerne som jobber og bor her på gården. Det å ta de 100 prosent på alvor, gi de reelt ansvar og tillit, og ikke minst bygge gode relasjoner og være tilgjengelig.  

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— En typisk arbeidsdag er veldig varierende. Det blir en del møter, epostutveksling og samtaler. Hovedoppgaven min er å følge opp rehabiliteringsløpet til hver enkelt beboer. Jeg koordinerer en del ansvarsgruppemøter (samle alle de gode kreftene rundt hver enkelt beboer). Jeg er veldig opptatt av å få til godt samarbeid med de andre instansene. Et godt samarbeid er avgjørende for å gi best mulig hjelp. 

 Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?

— Etter at jeg fullførte vernepleierutdanningen var jeg usikker på hva jeg ønsket å jobbe med. En kompis av meg ordnet meg jobb i barnevern. Jeg jobbet tre år på institusjon som miljøterapeut før jeg fikk jobb her på Jegersberg gård. Jeg har selv vært beboer og fullført modellen på Jegersberg gård – det har vært ganske spesielt å vende tilbake igjen. Jeg har veldig tro på hvordan vi jobber her og modellen som vi følger. Vi jobber etter elementene: Tid, felleskap, mentorering og kvalifisering.

— Jeg både tror og erfarer at det bor ekstremt mye i mennesker. Med god tilrettelegging får mennesker til veldig mye! Det gir mening å jobbe her og innen rusfeltet.

Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?

— At ting tar tid. Det er med god grunn at TID er et av våre elementer. Etter mange år i rus skapes det en del konsekvenser som man ikke kan rømme fra, og som må møtes og håndteres. Det er tidkrevende og utfordrende å stå i endringsprosessene i veien til et godt rusfritt liv, og det å møte livet på livets premisser.  

 Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?

— Personlig så lærer jeg nye ting hver dag sammen med kollegaer og i møte med menneskene som bor her. Det er viktig å prøve og feile - det er det som skaper rom til læring og forbedring.

Jeg tenker at vi kan bli enda bedre på samarbeid på tvers av faggrupper og faglige tilnærminger i rusfeltet. Og jeg tenker det burde være enda mer bruk av erfaringskompetanse sidestilt med fag.