-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
— Det viktigste i jobben min er å bidra til å gjøre en forskjell for unge folk som er usikker på hva som kan gjøre livene deres bedre. Rus er ofte en del av problemet, av og til en del av løsningen.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Sjekker avtaler og meldinger på jobbmobil, sykler til Majorstua for å møte en ung jente på en kafe, skriver et notat på jobblaptoppen, tar toget til Hauketo for å møte en ung kar på rehabiliteringssenter og gå en tur. Hvis han ikke fikk til å møte, får jeg kanskje tak i en av mine andre folk eller samarbeidspartnere på telefonen før arbeidsagen er slutt. Eller jeg starter dagen med veiledning sammen med de ålreite og dyktige kollegaene mine, og hilser kanskje på det nyfødte føllet i Stallen der partnerene våre på Seksjon Ung tilbyr Hesteassistert terapi.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Både rus og avhengighet har vært nær meg i livet i så vel oppvekst som ungdomsmiljøer. Jeg er interessert i hele mennesket og mennesker i miljøene sine, og rus og avhengighet handler alltid om alt dette, så det passer meg bra. Dessuten er det et åpent felt, der vi ennå har veldig mye å lære fra dem vi møter daglig.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— At det ikke er så stor forskjell på rusfeltet og andre felt. Den største forskjellen er kanskje at rusfeltet i stor grad blir behandlet politisk? Og at det vinduet der unge mennesker opplever å trenge hjelp, og tror på eller kan få til å møte på et kontor for samtale, er ganske lite. Uansett, folk er folk, og rus er aldri mer enn en tråd i hele veven.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Jeg oppdager noe jeg burde gjort annerledes hver dag, ofte handler det om at jeg sitter ved en datamaskin når jeg kunne sittet på en trikk.