-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
— Alle er for brukermedvirkning. Men snakker vi om det samme? Betyr brukermedvirkning det samme for pasienter, for pårørende og for forskere? Slik spør Eskil Skjeldal, redaktør for boken «Kritiske perspektiver på brukermedvirkning». To ulike bøker om brukermedvirkning drøfter erfaringene og dilemmaene.
— Med boken ønsker vi å undersøke fenomenet brukermedvirkning, trykke på pause og analysere det vi ser. Å sette et kritisk søkelys på brukermedvirkning betyr ikke å ville rive brukermedvirkningen ned, men å ville utvikle den, gjøre den bedre. Er det slik nå at mange store organisasjoner ansetter personer med brukererfaring, fordi «alle andre gjør det» uten å ha tenkt godt gjennom hvorfor og hva man vil med brukeransettelser? I boken belyser vi brukermedvirkning fra mange ulike perspektiver, sier Eskil Skjeldal, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Det er 12 forskere og fagfolk som har ordet i denne boken. De drøfter særlig brukermedvirkning i forskning og rollen som "profesjonell brukerstemme", dvs brukeransettelser.
Et av kapitlene er skrevet av anonym tidligere erfaringskonsulent. Vedkommende skriver om sine meget blandede erfaringer med uklare forventninger til rollen, ingen stillingsbeskrivelse, ingen formelle kompetansekrav og uten avklarte rammer for lønnsnivå. I tillegg utviklet det seg konflikter med brukerorganisasjoner som mente vedkommende tråkket i deres bed som brukerrepresentanter i råd og utvalg.
Frivillig eller profesjonell?
Tone Alm Andreassen, professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, drøfter det spennet som brukeransatte står i - mellom sivilsamfunnet (frivillighet, brukerorganisasjoner m.m.) og arbeidslivet bemannet av fagfolk som yter tjenester etter et politisk mandat.
Hun skriver: "Mitt spørsmål er om ikke det dreier seg om for høye forhåpninger, ja kanskje urimelige forventninger til hva det er mulig å oppnå gjennom stillinger som er henvist til å operere innenfor arbeidsorganisasjoner, i stedet for i sivilsamfunnets fellesskap der frivillighet, selvstyre og interessehevding er sentrale kjennetegn."
Andreassen skriver videre: "Sivilsamfunnets logikk er det brukerorganisasjonene som må representere, og fra sin frie posisjon utenfra. Mer profesjonslike brukeransettelser vil i mindre grad leve opp til brukermiljøenes store forhåpninger til stillingene, men kanskje vil de i større grad være mulig å leve med, for dem som skal fylle stillingene."
Akademiske spilleregler
I drøftingen av brukermedvirkning i forskningen tar Kirsti Malterud og Kari Tove Elvbakken opp utfordringer med rollen som medforsker. I en forskergruppe vil man da kunne ha veldig ulik kompetanse, og om man skal fordele arbeidsoppgavene likt, setter man da de akademiske spilleregler til side? På den annen side: "...likhet i roller er ikke alltid det samme som likeverd i samhandling. Når medforskeren, uten den akademiske forskerens forutsetninger, deltar på lik linje i litteratursøk, protokollutforming, datainnsamling, analyse og artikkelskriving, skal det lite til før balansen blir skjev. I denne prosessen bestemmer forskerens fasit hvordan ting skal gjøres for at resultatet skal bli gyldig kunnskap."
Malterud og Elvbakken, hhv professor emerita i allmennmedisino og professor i statsvitenskap ved universitetet i Bergen, skriver videre: "En velment holdning til likestilling kan lett vippe over i et skinndemokrati der brukernes erfaringer kommer i skyggen av akademiske formalia. Det hjelper ikke om finansieringskildens krav til brukermedvirkning er oppfylt til punkt og prikke hvis ikke brukernes kunnskapspotensial utnyttes på sine egne premisser. Dette krever mer nytenkning enn å late som om brukererfaring er det samme som forskerkompetanse."
Den andre boken som også nylig kom ut om brukermedvirkning er:
Boka drøfter brukermedvirkning fra en rekke ulike perspektiver og basert på egne erfaringer fra både brukere, pårørende, ansatte i tjenestee og forskere.
I kapittelet "Erfaringskonsulenter kan skape endring" drøfter Astrid Karine Weber rollen som erfaringskonsulent. Hun var en av de første som ble ansatt i en slik rolle da hun ble erafringskonsulent innen psykiatrien i 2008.
Tommy Sjåfjell skriver fra et brukerperspektiv og går gjennom hva erfaringsbasert kunnskap egentlig er. Sjåfjell skriver om hvordan man lett blir møtt som en diagnose og ikke som et helt menneske når man går inn i en rolle hvor man skal bruke sin erfaringskompetanse. Sjåfjell har mange år bak seg i A-larm, er utdannet vernepleier og har også erfaring som rådgiver i flere forskningsprosjekter.
Martine Kihle Dalsrud og Bente Weimand skriver om pårørendes medvirkning. Dalsrud er fagansvalig i organisasjonen Barn av rusmisbrukere, hun er utdannet lærer og har selv erfaring som pårørende. Wemand er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Rita Sørly beskriver medvirkning fra en forskers ståsted. Hun drøfter egne erfaringer med å ha brukererfaring med i forskningsprosjekt og med det hun beskriver som "tilsynelatende brukermedvirkning" og hva som kan hindre reell medvirkning. Sørly er seniorforsker i NORCE og er en av de tre som har redigert boken.
Boken har også en teoretisk del om ulike emner som "medvirkning som demokratisk rettighet" og om den historiske fremveksten av medborgerskap og menenskerettigheter innen psykisk helse.
Praktiske eksempler
Boken gir oss først og fremst et innblikk i erfaringer som er gjort til nå med medvirkning, gjennom mange praktiske eksempler:
Blant annet beskrives det hvordan man kan trekke inn perspektivene fra dem som selv har erfaring med hjelpeapparatet. Blant annet beskrives en studie innen barnevern hvor man trakk med foreldre som hadde blitt frattatt omsorg for egne barn og med barn og unges egne erfaringer.
I kapittelet "Hvordan erfaringsansettelser kan påvirke tjenestetilbudet" får vi innsyn i hvilke erfaringer som er gjort i Asker kommune i de årene etter at de aktivt gikk inn for å rekruttere ansatte med erfaringskompetanse.
I en fortelling om pensjonistekteparet Karl og Magnhild, beskrives utfordringene med å få til medvirkning fra eldre pårørende til demenspasienter og til eldre med andre helseproblemer.
Her kan du lese mer om brukermedvirkning:
Nylig ble det avholdt et inspirasjonsseminar i Trondheim om brukermedvirkning. Det kan du lese om her.