-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Prosjektleder Eline Borger Rognli til høyre. Med seg i prosjektet har hun også f.v. Erlend Aas, Ann-Kristin Selmer, som representerer jobbspesialistene og Torhild Støa Breidablikk, som representerer klinikerne. Foto: Dag Kristiansen, OUS
Prosjektleder Eline Borger Rognli til høyre. Med seg i prosjektet har hun også f.v. Erlend Aas, Ann-Kristin Selmer, som representerer jobbspesialistene og Torhild Støa Breidablikk, som representerer klinikerne. Foto: Dag Kristiansen, OUS

Forskning skal gi jobb-hjelp til ruspasienter

200 ruspasienter skal få hjelp inn i arbeidslivet som en del av forskningsprosjektet "Hekta på jobb". Innenfor psykosefeltet er det allerede slått fast: individuell jobbstøtte er den beste metoden for å hjelpe folk å komme i jobb. Forskere ved Oslo Universitetssykehus skal nå finne ut av om det samme gjelder for personer i rusbehandling.

— Jeg så at det var ganske tomme hverdager for mange, hvor man satt alene i den kommunale leiligheten og holdt seg fast og sa til seg selv at «jeg skal ikke ruse meg i dag heller». Det er ikke en bærekraftig måte å leve livet på, sier Eline Borger Rognli, forsker ved seksjon for rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) og prosjektleder for «Hekta på jobb».

Som psykologspesialist har hun jobbet klinisk med heroinavhengige i flere år, og sier at det i tillegg til å fjerne rusen er viktig å fylle på med noe meningsfylt.  Som behandler opplevde hun det vanskelig å gi pasientene en grunn til å stå opp om morgenen, og gi mening og innhold i hverdagen. Det var tilbakefall igjen og igjen. 

— Da jeg hørte om IPS og hvordan det var utvikla i psykosefeltet, ble jeg gira på å finne ut om det kunne gjøres tilsvarende på rusfeltet.

Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, eller IPS) er en jobbstøttemetodikk utviklet for psykosepasienter med svært gode resultater for denne pasientgruppen. Målet er å hjelpe pasientene med å komme i ordinært, lønnet arbeid. Selv om stadig flere tilbyr IPS til personer med rus- og avhengighetsproblemer, er det gjort lite forskning på hvor virksom metoden er for denne pasientgruppen.

To grupper for å måle effekt

50 ruspasienter deltar nå i Hekta på jobb-prosjektet der de får hjelp inn i arbeidslivet. Totalt 200 skal delta over en toårsperiode. En tilfeldig loddtrekning fordeler pasientene til to ulike grupper, og forskerne vil sammenligne arbeidsdeltakelsen i disse to gruppene over tid.

Den ene gruppen får IPS. Over et drøyt år blir deltakerne fulgt opp, først gjennom en kartleggingsfase og så en jobbsøkerfase. Deretter tilbys veiledning av både deltakere og arbeidsgivere etter at vedkommende har begynt i jobb.

Det er ansatt fire jobbspesialister i helsetjenesten som følger opp hver enkelt. Hver jobbspesialist har en portefølje med maks 20 deltakere. Samtlige må være i rusbehandling ved Oslo Universitetssykehus for å få tilbudet - metodikken går ut på at jobbspesialister og rusbehandlere samarbeider tett.  Jobbspesialistenes fokus i møte med deltakerne er arbeid og ressurser.

— I den grad jobbspesialistene fokuserer på problemer og rus, så er det når dette blir hindrende for å komme i jobb, sier Rognli.

Den andre halvparten, kontrollgruppen, får en selvhjelpspakke. Selvhjelpspakken består av et kurs som går over tre samlinger. Hver samling på to timer. I tillegg får de en håndbok med eksempler på CV og jobbsøknader, hvordan jobbe med ressurskartlegging og å forklare hull i CV-en. Det er produsert syv små filmsnutter, som tar opp viktigste temaene i kurset og selvhjelpsboka. Dette etterfølges av en time med veiledning med kursholder som peker ut veien videre.

— Hensikten med kurset er både å hjelpe folk med å komme i gang selv for de som trenger det ekstra puffet, samt å kunne dra mer nytte av det tilbudet NAV har.

— Kurset er altså mye mer kortvarig og mindre omfattende enn IPS-en. Er det litt tungt på den ene siden?

— Ja. Vanligvis i sånne effektstudier så tester man ut en metode, og de som ikke kommer med får det man kaller for «treatment as usual». I dette tilfellet, ingenting utover vanlig oppfølging av NAV. Alle deltakere i studien står fritt til å benytte seg av NAVs jobbstøttetilbud, uavhengig av hvilken gruppe de er trukket ut til, men vi syntes det var viktig at vi også gir et tilbud til dem i kontrollgruppen som de ellers ikke ville fått, sier Rognli.

Uten kontrollgruppen er det ifølge henne vanskelig å si om IPS er effektivt.

— Om vi ga alle IPS, og for eksempel hadde fått 40 prosent i jobb, hadde vi ikke kunnet si at det var på grunn av IPS-metoden. Da kunne det vært fordi det er så motiverte pasienter som søkte seg til dette, eller fordi behandlerne ble så mye flinkere til å samarbeide med NAV og forkusere på jobb.

Skal fungere over tid

Rognli forteller om store variasjoner i den første puljen med kandidater i alt fra alder og utdanningsnivå, arbeidserfaring og hva slags rusavhengighet de sliter med. Det er alt fra alkohol til heroinavhengighet. Noen har ikke fullført videregående, mens andre har en mastergrad. Det skal finnes rett arbeidsplass til hver enkelt.

— Noen deltakere har store drømmer, eller det kan være ønsker om å jobbe med dyr eller ungdom. Jobbspesialisten tar alltid utgangspunkt i den enkeltes ønsker og motivasjoner. De skal ikke bare få utdelt tilfeldige stillinger. Det skal funke over tid, sier Rognli.

Hun understreker at det er viktig å være realistisk med hensyn til utdanningsnivå og arbeidserfaring.

— Om noen har drømmer som de står veldig langt fra, kan vi se etter hvilke jobber som matcher litt. Så begynner vi der, så om det er mulig å bevege seg videre, eller om du finner ut at dette trivdes du godt med. 

Rognli vil gjerne slå et slag for kurset. Hun presiserer at også de som kommer i kontrollgruppen får et godt tilbud, et tilbud de ellers ikke ville fått. 

— Det har vært flere kursdeltakere som spontant har sagt at dette var akkurat det ekstra puffet de trengte for å komme seg videre i sin jobbsøkerprosess. Det gleder oss veldig!

Et av de første spørsmålene pasientene får i samtalen med forskerne er om de selv er motivert for å komme ut i ordinært, lønnet arbeid. Det er ifølge Rognli et viktig kriterium. Hun tror også det er lettere for en arbeidsgiver å gi jobb til en som er motivert.

— Det er jo noe utrolig flott med folk som ønsker å endre på livet sitt. Og kan spille litt med åpne kort: «nå ønsker jeg å legge det bak meg, jeg jobber med det og går i behandling. Jeg vil gjerne bli veileda og fulgt opp mens jeg er i jobb.» Samtidig kan arbeidsgiver få oppfølging og veiledning. Så det er en veldig trygg måte å starte på.

 

 

Les mer om følgende emner: