Forslagene til bedre barnevern: Så ressurskrevende at de er urealistiske?

128 høringssvar var kommet inn til Barne- og familiedepartementet da fristen gikk ut 22. januar. Til Rus & Samfunn opplyser departementet følgende om det videre arbeidet med utredningen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget:

— Departementet er nå i gang med å gjennomgå og oppsummere høringssvarene. Vi skal samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølgingen av de forslagene som involverer begge sektorer, som ansvaret for spesialisert rusbehandling for barn under 18 år. Regjeringen tar sikte på å legge fram en kvalitetsmelding for Stortinget våren 2025, hvor oppfølgingen av NOU 2023: 24 inngår. 

Høringssvarene viser stor støtte til hvordan Barnevernsinstitusjonsutvalget  beskriver problemene i barnevernet og til forslagene utvalget kommer med. Men mange peker på hvor avgjørende det er at forslagene blir sett i sammenheng og at politikerne ikke bare må plukke ut noen av dem fordi de er lettest å gjennomføre.  Barnevernsinstitusjonsutvalget kom med 50 forslag. Her kan du lese hele utredningen.

— Barn har rett til å få tilgang på den samme spesialistkompetansen som voksne, og dette ansvaret bør ligge hos helsetjenesten. Institusjonstilbudet må være langt mer fleksibelt enn i dag, sa Erik Stene da han i slutten av oktober la frem utredningen Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit. Les intervju med Stene i Rus & Samfunn.

— Politikerne må se forslagene i sammenheng

Statens Helsetilsyn, som de senere årene har levert flere rapporter om store svakheter og svikt i barnevrnet, er svært tydelig i sitt høringssvar:

"Helsetilsynet mener at vi som samfunn ikke kan fortsette å innrette hjelpen til de barna som av ulike grunner ikke kan bo hjemme hos sine foreldre, slik som nå. All den kunnskapen man har samlet om hva som må til for å forbedre dagens praksis må brukes til å iverksette endringer av dagens system."

Helstilsynet understreker at forslagene som utvalget fremmer utgjør et helhetlig forslag og advarer mot at bare noen av dem blir fulgt opp:

"Utvalgets forslag til fremtidens institusjonstilbud må ses i en helhet fordi forslagene bygger på hverandre. Det fordrer at hele systemet endres og at ikke bare at noen av utvalgets forslag følges opp."

Det fordrer at hele systemet endres og at ikke bare at noen av utvalgets forslag følges opp.

Hva kommer det til å koste?

I likhet med mange av de instansene som har levert høringssvar, understreker Helsetilsynet  at forslagene krever økte ressurser:

"En oppfølging av forslagene krever derfor en helhetlig strategi og plan samt økte ressurser og en styrking på flere områder."

I sin gjennomgang av de konkrete forslagene kommer tilsynet tilbake til at "det må tilføres betydelig ressurser både økonomisk og faglig".

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mener forslagene  er svært kostnadskrevende og at dette ikke er beregnet godt nok:

"Bufdir vil peke på behovet for en grundig vurdering av behovet for finansiering av helheten som utvalget foreslår. Slik flere av forslagene fremstår i dag (omlegging av institusjonstilbudet, kompetansetiltak mm), ser de ut til å være svært kostnadskrevende. Utvalget er også tydelige på at de foreslår en totalpakke, og at tiltakene har mange interne avhengigheter som gjør at enkelttiltak ikke nødvendigvis lar seg gjennomføre alene og/eller ikke har effekt alene. Det er ikke beregnet godt nok hva helheten koster. Bufetat har allerede et stramt budsjett."

Også Oslo Universitetssykehus er opptatt av hva det vil kreve av ressurser å gjennomføre forslagene.

Vi vurderer forslagene som til dels svært ressurskrevende

"Vi vurderer forslagene som til dels svært ressurskrevende, slik at det er strengt nødvendig med tilførsel av ressurser for å opprettholde dagnes aktivitet. Gjennom de siste årene har vi erfart en betydelig økning både i myndighetskrav og antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatri nasjonalt så vel som internasjonalt. Tilstrekkelig tilgang på fagpersoner, og spesielt legespesialister, er allerede en utfordring. Kapasiteten er i utgangspunktet på strekk, og det er allerede nødvendig å gjøre til dels omfattende omdisponeringer og omprioriteringer.

Vi er derfor bekymret for at forslagene inneholder krav og mål som er så høye at de er urealistiske å nå. Et realistisk og bærekraftige tilbud er nødvendig for å sikre stabilitet og god bygging av kompetanse." skriver Oslo Universitetssykehus i sitt høringssvar.

Fra Folkehelseinstituttet lyder det: "Samtidig er forslagene ambisiøse, og det vil kreve omfattende ressurser i å forvalte disse oppgavene."

Samtidig er forslagene ambisiøse, og det vil kreve omfattende ressurser i å forvalte disse oppgavene.

Mens mange instanser innen helsevesenet er opptatt av hvor ressurskrevende det vil bli å ha et forpliktende ansvar for barnevernet, mener Statens Helsetilsyn at helsevesenets ansvar må lovfestes. De viser til hva de har erfart gjennom sine tilsyn og skriver:

"Basert på våre tilsynserfaringer, mener vi at helsetjenesten må få en lovpålagt plikt til å bistå barnevernsinstitusjoner og yte helsehjelp til barn med store og sammensatte hjelpebehov."

Spesialisthelsetjenesten - ansvar for rusbehandling?

Et av forslagene fra Barnevernsinstitusjonsutvalget er at ansvaret for rusbehandling overføres til spesialisthelsetjenesten.  Forslag 12 lyder: "Ansvaret for tilbudet til barn med behov for spesialisert rusbehandling legges til spesialisthelsetjenesten."

Svært mange av høringssvarene støtter dette. men hva sier de som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten?

Helse Sør-Øst støtter forslaget og skriver blant annet: "Barnevernet er ikke en behandlingsinstitusjon og barnets beste er at rusbehandling foregår i spesialisthelsetjenesten og i størst mulig grad gjennomføres poliklinisk eller der barnet bor (også for barn i barneverninstitusjoner), både for å sikre stabilitet og fordi det er hensiktsmessig å behandle og bygge mestring i hjemmemiljø der den senere skal praktiseres."

Men de peker på at det kan være uklart hvem som da vil ha ansvaret; psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) , eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)? Og skriver "Det er behov for å avklare nærmere hvem som har hovedansvaret for unge under 18 år med rusmiddelproblemer. Det bør i den forbindelse også sørge for at økonomiske midler flyttes på lik linje med ansvaret. Videre bør det i etableringen av et slik ansvar, legges vekt på forekomst sett opp mot behov og forventet ressurstilgang. Slike tilbud bør i hovedsak tilligge helseforetak/sykehus."

Mens Nasjonal kompetansetjeneste TSB (tverrfaglig spesialisrt rusbehandling) er helt tydelig på at det må være Psykisk helsevern barn og unge, og ikke TSB, som skal ha ansvaret for rusbehandling.

vil samtidig påpeke at det i TSB er svært begrenset kunnskap om å behandle barn

Nasjonal kompetansetjeneste TSB mener at TSB i hovedsak bør ses på som en supplerende og understøttende tjeneste i møte med barn og unge. I høringssvaret står det at de " vil samtidig påpeke at det i TSB er svært begrenset kunnskap om å behandle barn. Etter vår vurdering er det både faglig, men sannsynligvis mest kostnadseffektivt at ansvaret for å videreutvikle tilbudet om rusbehandling for barn legges til PHVU.

Lik rett som voksne, men har andre behov

Organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BaR) har det motsatte utgangspunktet. De mener at barn, i likhet med voksne, skal motta helsehjelp for sine rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten (TSB).

BaR skriver: "For at dette skal være mulig må kapasitet og kompetanse innenfor TSB på unge under 16 år sikres. Det må blant annet drøftes om dette skal være et tilbud i alle regioner eller om dette er en form for spisskompetanse (TSB under 16 år) som må sikres gjennom noen sentrale kompetansemiljø som dekker hele landsdeler."

Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) støtter forslag 12, men er opptatt av at rusbehandlingstilbudet for barn ikke må bli en kopi av tilnudet for voksne. RHO skriver:

"Barn/ ungdom har ofte andre typer behov, og rusavhengigheten ofte utarter seg annerledes enn hos voksne. TSB ung må utvikles aldersadekvat og ikke bli en kopi av TSB for voksne. Her må også den kommunale innsatsen foregå parallelt med ivaretagelse av familie og annen tilknytning."