Artikler tagget med "rusbehandling"

Anne Malerbakken trengte åtte år på å komme seg ut av et liv fylt av rus. Nå bruker hun mye av tiden sin til å kjempe for at andre skal få muligheten til å gjøre det samme.

Fra nyttår er det Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, som overtar Bergensklinikkene. Men hvordan endte det slik for den tradisjonsrike stiftelsen? Å forsøke å lage en fortelling om det, er som å stikke hånden i et vepsebol. «Tidligere, langvarig kostnadsfraskrivelse», mener nåværende ledelse. «Enorm kostnadsøkning under nåværende regime» mener ex-direktør.

-Spesialisthelsetjenesten og kommunene må bli oppmerksomme på at salg og bytte av sex og seksualisert vold ofte er en del av ruspasienters historie og hverdag. Det er hederlige unntak, men vår erfaring er dessverre at seksuell helse stort sett er fraværende som tema i rusbehandling, sier Camilla Hammergren, fagansvarlig ved Pro Senteret i Oslo.

Etter forskerfunn om langt flere tilbakefall for unge ruspasienter, mener Helle Wessel Andersson at man må se på en rekke tiltak i institusjoner og kommuner rettet mot unge ruspasienter. Hun peker særlig på større medvirkning for pasientene og tettere oppfølging i kommunene etter behandling

— Barn har rett til å få tilgang på den samme spesialistkompetansen som voksne, og dette ansvaret bør ligge hos helsetjenesten. Institusjonstilbudet må være langt mer fleksibelt enn i dag, sier Erik Stene, som torsdag la frem innstillingen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget. Viktige stikkord: Mindre flytting, helsehjelp, færre institusjoner og bedre kommunale botiltak.

Om du har lærevansker og psykisk utviklingshemming og i tillegg strever med rus, er risikoen stor for at behandlingstilbudet er dårlig tilrettelagt for dine individuelle behov.

Hun har jobbet overalt innen rusfeltet helt fra hun var lege ved Uteseksjonen i 1990. Nå er Guri Spilhaug tildelt Rusfeltets pris for Godt rusfaglig arbeid 2023. Spilhaug skal pensjonere seg, men hun er sterkt engasjert i hvordan rusbehandling må utvikle seg fremover.

KRONIKK: Hvorfor skal pasienter på rusfeltet inn i «ettervern» etter behandling mens andre pasienter mottar oppfølging og rehabilitering? Har brukere, fagpersoner og politikere en lik forståelse av hva et godt ettervern er, og hva betyr det når politikere sier de skal styrke ettervernet og integrert ettervern?

Kampen om de menneskelige og økonomiske ressursene vil bli det mest krevende fremover. Det er svaret som går igjen fra ledere i spesialisthelsetjenesten som nå skal ta fremtidsstudien "Rus- og avhengighetsbehandling 2035" med seg inn i institusjonene.

Lege Stig Asplin ble fratatt sin rett til å forskrive medisin. Han stevnet Statens Helsepersonellnemnd. Nå skal saken endelig opp 27. februar, etter lang tids utsettelse. — Jeg kan på ingen måte godta et stempel som lovbryter og at jeg ikke har drevet forsvarlig behandling av mine pasienter, sier Asplin i dette intervjuet med Rus & Samfunn fra september i fjor.

— Livet jeg levde som rusavhengig var så forskjellig fra mine opprinnelige verdier, og jeg opplevde at alt raste rundt meg, sier Sandra (57). Hun er en av de tidligere rusavhengige som forteller sin historie i en bok om rusbehandling.

— Jeg har det bedre og er mye mer avslappa etter at jeg har vært hos henne, sier en 25-åring etter en periode innlagt ved MO-Ung. Og det er psykomotorisk fysioterapeut Kristin Sørstrand Æsøy ved MO-Ung i Stavanger hun skryter av. Med individuell tilnærming til ungdom som sliter med rus og deres pårørende, skjer det noe annet enn når man bare snakker sammen.

— Etter en av de første treningene, la jeg meg på senga. Plutselig oppdaget jeg hvor godt humør jeg var i. Det har fortsatt. Øyvind (58) ser på julelysene rundt seg og lovpriser treningsopplegget han måtte gjennom på rusbehandling på Blå Kors Borgestadklinikken. For ett år siden var han helt nedkjørt. Nå er det en optimistisk Øyvind som gleder seg til en sosial jul.

Ina Roll Spinnangr, Aina Mumbi og Kenneth Arctander: — AP og SP stemte ned rusreformen fordi den ikke satset nok på helsehjelp. Nå raseres tilbudet til personer med rusavhengighet med de samme partiene i regjering

— Vi må ikke nøye oss med å snakke om "gjør vi ting riktig?". Det viktigste er "bruker vi tiden vår på de riktige tingene? En fremtidsstudie av rusbruk og rusbehandling avdekker store gap mellom fremtidens krav og dagens beredskap. — Med denne studien ønsker vi å bidra til økt bevissthet om hva fremtiden krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sier Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, som har fått laget studien.

Mer enn 70 prosent har traumer fra barndommen, mens 94 prosent har hatt traumer fra livet etter barndom. Disse ekstreme tallene kom frem da forskerne bak Stayer-studien i Stavanger ville kartlegge omfanget av traumer blant personer i behandlingsforløp for rusavhengighet. Traumer er bare en av mange ting som blir kartlagt når forskningsleder Aleksander Hagen Erga og kollegene følger rusavhengige over 10 år.

Rapperen Endless måtte nå bunnen tre ganger før han klarte å snu livet i riktig retning. – Det aller vanskeligste er å finne ut av hvem du er når du ikke ruser deg. Hvis du ikke har noen til å veilede deg i den rusfrie tilværelsen, så blir den veldig skummel, sier Mikael Nyhus.

Hvert år tar om lag 650 mennesker sitt eget liv i Norge. 10 prosent av alle som begår selvmord har nylig fått behandling for rusmiddellidelser. Blant de innlagte ruspasientene er selvmordstanker langt vanligere hos kvinner enn hos menn.

Innsatte i alle Norges 53 fengsler skal fra i år få bedre tilbud om rusbehandling. Målet er at rusbehandling skal være fast tilgjengelig til faste tider i alle fengsler. Tidligere har innsatte i mange fengsler måttet få rusbehandling på utsiden, og mange har opplevd avlyst behandling.

Da Kenneth Fauske kjempet som verst ga han et løfte til seg selv: "Hvis jeg kommer meg på beina, vil livsoppgaven min bli å hjelpe andre i samme situasjon. Ingen skal føle seg så alene mot systemet, som jeg har gjort. Ingen!" Det løftet har han holdt.

SOMMERSERIE: Han er en av få nordmenn som har tilbragt fire år på San Patrignano i Italia for å bli rusfri. — Det var en investering jeg måtte gjøre for å klare å legge det gamle livet med rus bak meg. Jeg er veldig glad for at jeg holdt ut og fullførte. Men etter flere opphold på Tyrili var Remis første inntrykk av San Patrignano et sjokk.

Har du svak arbeidshukommelse, er det vanskelig å holde informasjon levende lenge nok til at du rekker å reflektere, lære, forstå og planlegge. — En del ruspasienter sliter veldig med arbeidshukommelsen, fastslår psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamgrindkollektivet. Han forsker på om dette kan trenes opp.

Ved Tyrilihaugen ble de så inspirert av et forskningsprosjekt om betydningen av kjæledyr for rusavhengige, at de nå gir hundeeiere med rusproblemer mulighet til å komme inn i behandling. Uten at de blir nødt til å plassere vekk hunden til andre.

«Her blir vi sett, hørt og forstått. Det er det som teller!». Ungdom og pårørende er samstemte når de forteller om MO-Ung i Stavanger.

Men Vestre ønsker ikke å gripe inn i tildelingene Helse Sør-Øst har gjort til ideelle og kommersielle aktører på rusfeltet.

— Når man knapt har erfaring med sex uten å være ruset, er det opplagt at sex og intime relasjoner er nært knyttet til risiko for tilbakefall til rus. Det burde derfor være et selvsagt tema i rusbehandling og ved sårbare overganger som når man skal ut av fengsel, sier kriminolog Rose Boyle. Hun har skrevet en egen artikkel om dette, som del av sin doktorgrad.

Stillhet og tårevåte øyne. Alle tenker på det samme: Hva skal nå skje med de 12 damene som er innlagt på Arken kvinnekollektiv?

-Ikke kall behandling for mislykket, selv om den ikke fører til rusfrihet. Behandlingen kan være svært viktig likevel – på sikt. Forsker Henning Pettersen har gått i dybden på hvordan tidligere, tungt rusavhengige greide å bli stabilt rusfrie.

— Friluftsterapi har potensial til å virke bredt, på tvers av diagnoser, kjønn og alder. Det fastslår friluftsterapeut og forsker Carina Ribe Fernee. Terapiformen, som ennå ikke er tatt inn i helsevesenet på systemnivå, viser spennende resultater.

Blir alle gode forslag for et bedre barnevern til en reell endring for de barna det gjelder? — Det fordrer at hele systemet endres og at ikke bare noen av utvalgets forslag følges opp, lyder det fra Statens Helsetilsyn i sitt høringssvar. Oslo Universitetssykehus mener forslagene fra Barnevernsinstitusjonsutvalget er så ressurskrevende at de kan være urealistiske.

"Vi bør ikke snakke om motivasjon uten å legge til rette for mestring. Da er det fort gjort å påføre mer skyld og skam til en pasientgruppe som ofte bærer på nok skyld og skam fra før", skriver Bjørn Erik Navestad, gruppeterapeut og FAK-konsulent ved Origosenteret.

– Det har skjedd mye siden Gaustad sykehus ble bygget, men det var i sin tid resultatet av en virkelig satsing på de psykisk syke, forteller Espen Ajo Arnevik. I dag er det de med rusproblemer som aller mest trenger en slik satsning.

SOMMERSERIE: — Som en straffereaksjon fra behandlingsapparatet blir jeg frarøvet mitt kanskje aller viktigste våpen i kampen mot rusen. Rus skygger for at folk får den hjelpa du trenger innen psykisk helse, sier Geir Småvik.

— Golf som terapi er veldig bra for akkurat det som går på temperament. Du får trent deg ganske mye på tålmodighet og slikt, sier Kristoffer. Han er i rusbehandling ved Tyrili og spiller golf på Losby hver fredag.

Helse Sør-Øst-direktørens påstand om at det kun er det offentlige som har utviklet nye tjenester de siste årene, blir gjentatt av helseministeren. Det er alvorlig, skriver Ulf Jansen i dette debattinnlegget. Han er tidligere leder av Tyrilistiftelsen.

Helse Sør-Øst har besluttet å omgjøre tildelingen til 13 private aktører på rusfeltet som har fått tilbud om ny avtale. De beklager at det er gjort en feil som ikke har gitt tilbyderne de samme mulighetene.

Rus-behandlingsstedene som konkurrerer om nye avtaler med Helse Sør-Øst, har forskjellige meninger om hva som bør skje nå. Men å gjenåpne konkurransen er det mange som er imot.

- E-helsetilbud kan gjøre behandling tilgjengelig for brukergrupper som ellers ikke ville søkt hjelp, sier den svenske e-helseforskeren Anne H. Berman. Hun har erfart at en del behandlere ser e-helsetilbud som en potensiell trussel mot måten de jobber på. - Det vil aldri fjerne behovet for personlig behandling i helsevesenet, men e-helse gjør det mulig for oss å behandle flere enn vi ellers ville ha gjort, sier Berman.

FAG: Ved årsskiftet er det to år siden prøveprosjektet med heroinassistert behandling startet. Hvilke endringer i det narkotikapolitiske landskapet fra 1960-tallet og fram til i dag gjorde HAB mulig? I en ny forskningsartikkel viser Rune Ellefsen ved RusForsk hvilke omveltninger i synet på narkotikaproblemet som måtte til før stortingsflertallet kunne si ja til HAB.

Hvilke følelser vekkes hos helsepersonell i møte med pasienten? — På sykepleierutdanninga undervises det mye om hvor gode hjelpere vi skal være, men ikke noe om hva vi skal gjøre hvis vi blir skuffa, sint eller kjenner for sterk omsorgstrang, sier Olaug Julie Aasan. Da hun tok sin mastergrad i psykisk helsearbeid, ville hun se nærmere på om det er mulig å håndtere det helsepersonell kaller motoverføring.

Erfaringene med mentaliseringsbasert behandling overfor ruspasienter har vært entydig positive. Fredrik Sylvester Jensen og hans team ved Bergensklinikkene opplever at pasientene etter hvert blir mindre opptatt av rus. Ved å lære seg å håndtere vanskelige følelser og finne måter å håndtere dem på uten å ruse seg, får pasientene som går i behandling, bedre livskvalitet og kan lettere håndtere sitt liv på en god måte.

– Vi har tatt ned åndeligheten, og vi vet at den såkalte 12-trinnsmodellen fra AA er omstridt i sykehusmiljøer. Vi har en litt annen tilnærming som passer bedre på et offentlig sykehus, sier Erik Strandbakke og Thea Hedley ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olav. Der har de brukt en tilpasset modell i gruppeterapi i over ett år.

— Den tradisjonelle tankegangen er å bruke lang tid med behandling først, og så kan du begynne i jobb. Vi tror det kan være nyttig å begynne i jobb med en gang, og få behandling parallelt. Å være i jobb med oppfølging kan gi "mat" inn til behandlingssituasjonen, sier Eline Borger Rognli, som leder forskningsprosjektet "Hekta på jobb". Erfaringene så langt i prosjektet tyder på at jobb og behandling er en god kombinasjon for ruspasienter.

— En ren talldiskusjon om sengeplasser sier lite om kvaliteten i behandlingen. Det viktigste er at behandlingen hjelper og at ventetiden er kort. Slik svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i et innlegg i Dagens Medisin mandag på kritikken fra sentrale aktører på rusfeltet.

Hva kjennetegner gode møter mellom bruker og fagperson i lokalt rusarbeid? I denne studien gjorde Mona Michalsen og Carl Christian Bachke tre hovedfunn: (1) Fagpersonenes holdninger og handlinger som uttrykte kjærlighet, håp og tro (KHT) var viktig; (2) Brukeren responderte på KHT-væremåter med å oppdage egne ressurser og tilgjengelige muligheter; (3) Å bruke en nøytral arena til møter mellom brukeren og fagpersonen kan utjevne maktubalansen noe.

Behandlingsstedet Samtun i Telemark har klaget på avslaget de fikk fra Helse Sør-Øst om ny avtale. Nå mener de at hele konkurransen må avlyses.

Kunstig intelligens har kommet for å bli, og Helsedirektoratet er på ballen med hjelp og veiledning til helsetjenestene.

Rusfeltet har fått en ny forkortelse - KVARUS. Et kvalitetsregister for rusbehandling. Målet er å kunne sette en standard for god behandling som alle institusjoner må leve opp til. Men er det i det hele tatt mulig å måle hva som er vellykket rusbehandling? Ja, mener Amund Aakerholt , prosjektleder for registeret.

Else-Marie Løberg, leder for Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen, er opptatt av evidensbasert behandling, god prioritering av ressursene, tidlig intervensjon og oppfølging over tid på tvers av tradisjonelle skott mellom behandlingsnivåer.

En ny studie viser at rundt åtte prosent av rusavhengige er psykisk utviklingshemmet og sliter med alvorlige lærevansker. Flertallet blir ikke diagnostisert og fanget opp av behandlingssystemet. Psykologspesialist Kirsten Braatveit mener denne gruppen blir sviktet av samfunnet. Hele 24 prosent av ruspasientene i studien hennes lå i grenseområdet eller var borderline.

— Dette er ukas høydepunkt. Her forsvinner de vonde tankene, sier Kristian (29). Han er innlagt på Gaustad for alkoholavhengighet. En gang i uka får han hesteassistert terapi, en terapiform hvor hesten er med som likeverdig partner. Internasjonale studier viser gode resultater ved bruk av hest i behandling. Også ved Oslo universitetssykehus skjer forskning på området.

- Alle burde få oppleve dette. Denne gjengen var slett ikke på noen kosetur da de forserte den ene toppen etter den andre i Rondane. Her snakker vi motivasjonstur, i regi av Medvandrerne, med Are Lerstein i spissen. For Medvandrerne er naturen et verktøy på veien mot en rusfri hverdag.

Et norskutviklet, digitalt kartleggingsverktøy tas i bruk for første gang i norsk rusbehandling. Helse Midt er først ut, og de ansatte har tro på bedre og mer effektiv behandling. Prosjektleder Hege Govasmark (t.h) og miljøterapeut Andrea Marie Bye mener pasientene får mer innflytelse over egen behandling.

— Man kan gjerne være fysisk rusfri, men det er først når man har bygget opp et liv rundt seg igjen, at man også kan bli psykisk rusfri. Monica Vederhus (33) er tidligere rusavhengig. Hun er mor til to barn i fosterhjem, og forlovet med Sebastian som har valgt rusfriheten sammen med henne. — Først må man finne ut hvorfor man ruser seg, hva man mangler i livet sitt som rusen dekker opp for. Og det klarer man ikke alene.

"Jeg trudde liksom at det var sånn derre at du ligger på en matte og hører på musikk og sånn... Det er det jo ikke i det hele tatt." Musikkterapi blir en stadig mer anerkjent del av rusbehandling. Internasjonalt og nasjonalt øker interessen for å forske på effekten av musikkterapi og dopamin både innen rus og psykisk helse. Hva er greia?

I Molde får ruspasienter behandling mot traumer: en kombinasjon av atferdsterapi og eksponeringsterapi. – Til tider steintøft, men det hjelper, sier en av pasientene.

Helse Bergen skal bygge opp et nytt tilbud overfor pasienter med kombinerte rusutfordringer og psykiske lidelser. Den skal nå ut til de dårligste pasientene som ikke klarer å følge et vanlig pakkeforløp.

– En del ungdommer har omfattende rusproblematikk. Å si at det ikke er avhengighet de lider av så lenge de er under 18, er å stikke hodet i sanden.

Om få dager pakker Sigrid Rohde sekken for å dra på Verdenskonferansen i friluftsterapi. Det har blitt mye oppmerksomhet rundt rådgiveren i KORUS Midt etter at hun ble kåret til Årets villmarking 2022.

I en stor spørreundersøkelse gjennomført av SINTEF for Helsedirektoratet, svarer rundt 80 prosent at de har nytte av behandlingen. De rundt 33 000 som svarte på undersøkelsen, mottok behandling i poliklinikk innen psykisk helsevern, rusbehandling eller hos avtalespesialist i 2023.

— Debatten på rusfeltet er ofte unyansert, og tonen er tøff. Det bringer ikke sakene videre. Det sier redaktør i Rus & Samfunn, Berit Simenstad. Nå gir hun seg etter seks år i jobben. 

Stadig flere innsatte sliter med rus og psykiske problemer. Hjelpen uteblir, særlig for kvinnene. – Det florerer av rus i norske fengsler, sier en fengselsbetjent.

– Pasienter på de berørte institusjoner vil nå oppleve usikkerhet og angst med påfølgende økt risiko for både avbrekk, tilbakefall og i verste fall overdoser og selvskading. Det skriver Stig B. Grydeland i denne kronikken. Han har tidligere vært direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst.

— Så tidlig som mulig i 2024. Signalene fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen er ikke veldig konkrete når Rus & Samfunn nå, rett før årsskiftet, er på jakt etter en dato for den mye omtalte forebyggings- og behandlingsreformen.

Mer enn 50 prosent av kvinnene i studien har blitt utsatt for vold fra noen de har et nært forhold til. En av tre hadde havnet på sykehus på grunn av grov vold. — Dette viser hvor viktig det er å behandle rusavhengigheten og volden parallelt. Ikke separat, sier Charlotta Hellström, ansvarlig for studien.

— Historiens ekko påvirker mine pasienter, sier Hanne Svinsås Magga i Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus. Hun var en av innlederne da sørsamisk helsekonferanse ble arrangert tidligere i november.

Rundt 2000 pasientforløp er pr nå lagt inn i KvaRus - kvalitetsregisteret for rusbehandling som var klar for bruk fra januar 2020. Langt flere skulle vært registrert. Alle virksomheter som driver rusbehandling er forpliktet til å registrere hvordan behandlingen forløper, men store virksomheter som bl.a. OUS og Ahus har ennå ikke tatt i bruk kvalitetsregisteret.

Hvordan ble 2019 for rusfeltet? For et år siden ble de spurt av Rus & Samfunn hva de mente var viktigst å få gjort dette året. Hva sier de nå? Og hva er det disse personene personlig vil prioritere å jobbe med i 2020? Les hva politikere, fagfolk, brukerorganisasjoner og forskere svarer.

Under årets ISAM (Anual Congress of International Society of Addiction Medicine) som ble arrangert i Marrakech i forrige uke, deltok norske forskere fra Avdeling for Rusmedisin, Helse Bergen. ADHD-medisin mot metamfetaminavhengighet og behandling av benzodiazepinavhengighet var blant temaene.

Et nytt forskningsprosjekt er satt i gang i Bergen som kan få stor betydning for behandling av pasienter med amfetaminavhengighet. I beste fall kan det føre til at det endelig vil finnes et godt behandlingsalternativ for denne gruppen. Et sted mellom 5000 og 10 000 er amfetaminavhengige i Norge.

Thomas Svendsen og forskerkollegene bak den omfattende Stayer-studien ved KORFOR i Stavanger er særlig opptatt av to ting: Å oppnå langsiktig rusfrihet krever vanligvis innsats over lang tid. Og timing av riktig hjelp er helt avgjørende i oppfølgingen.

De var et ungt par med en ettåring. Ulf Jansen og Randi Dalsaune ble pionérer innen rusfeltet. Paret grunnla Tyrilistiftelsen i 1980. Nå er det på tide å gi seg. Etter å ha stått i mange kamper og involvert seg i utallige skjebner.

KRONIKK: Skam, dårlig moral og varierende motivasjon har ofte vært forklaringer på at pasienter med rus- og avhengighetsproblemer ikke har møtt opp eller gjennomfører behandling I dag har vi kunnskapsbelegg for å si «ikke skyld på pasienten!».

En ruspasient som nærmer seg et tilbakefall endrer atferd. Hvis dette fanges opp, kan hjelpeapparatet trå til i tide. Anders Forsmo Lauvsnes forsker på hvordan mobiltelefonen kan brukes til å gi bedre persontilpasset rusbehandling ved å varsle om økt risiko for tilbakefall. Han er fullt klar over at utviklingen av verktøyet må balanseres mot hensynet til personvern.

Vi er omkranset av høye grantrær som strekker seg mot stjernehimmelen. En og annen fakkel lyser opp i den kveldsmørke skogen, men den store kilden til lys og varme er bålet. Det er samling i utendørsterapi.