-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
— Så tidlig som mulig i 2024. Signalene fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen er ikke veldig konkrete når Rus & Samfunn nå, rett før årsskiftet, er på jakt etter en dato for den mye omtalte forebyggings- og behandlingsreformen.
Etter valgseieren i september 2021 var den nye helseministeren, Ingvild Kjerkol, raskt ute med å lansere en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Like raske har ikke departementet vært med å levere. Reformen skulle komme i første halvår 2023, så ble det sagt at den skulle komme mot slutten av 2023...
Nå skal vi snart skrive 2024, og da er den vel rett rundt hjørnet?
— Så tidlig som mulig i 2024.
Noe mer presist enn det, er det ikke mulig å få ut av statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) når vi er på jakt etter en dato.
— Så tidlig som mulig i 2024, betyr det i løpet av første kvartal?
— Vi er opptatt av en reform som treffer best mulig og hjelper dem som sliter på best mulig vis, og det gjør at vi ønsker at det skal være gjort et grundig arbeid. Den kommer når den er ferdig. Sånn er det bare.
Hun viser til at det er et omfattende arbeid; ting skal blant annet avklares på tvers av departementer.
— Det skjer også veldig mye som har betydning for stortingsmeldingen, som for eksempel innstillingen fra Barnevernsinstitusjonsutvalget, opptrappingsplanen for psykisk helse og nye rapporter om forbyggende arbeid, sier Rønning-Arnesen.
Juridisk avklaring - ikke som planlagt
Men hva med spørsmålet det har vært mest strid rundt og som skulle være en del av reformen: Hvordan skille straffereaksjonene for dem som ansees som rusavhengige og dem som ikke er det?
Her har det ikke gått helt etter planen for Helse- og omsorgsdepartementet. Etter mange måneder hvor det ble sagt at dette spørsmålet var til utredning i Justisdepartementet, ble det i mai satt ned et utvalg som skal komme med forslag til lovendringer. Rushåndhevingsutvalget, ledet av tidligere lagmann Hans-Petter Jahre, skal ikke levere sin innstilling før sommeren 2024.
Hvilke konsekvenser får dette for stortingsmeldingen deres?
— Her blir det jo litt oppstykket, siden konklusjonene kommer etter planlagt fremlegg av forebyggings- og behandlingsreformen. Vi har selvsagt en dialog med Justisdepartementet om hvordan de juridiske spørsmålene skal omtales i reformforslaget. Det står i mandatet til utvalget at de kan orientere Justis- og beredskapsdepartementet om sitt arbeid underveis, sier statssekretæren.
Men Rønning-Arnesen understreker at de store og viktige spørsmålene for forebyggende arbeid og behandling er uavhengige av det juridiske. I et intervju med Rus & Samfunn i oktober 2022 ga hun noen signaler om innholdet i forebyggings-og behandlingsreformen. Les her.
Strid mellom departementene?
Rusfeltets hovedorganisasjon skrev dette da Rushåndhevingsutvalget ble satt ned.
"Aner vi en strid mellom Helse- og omsorgsdepartement og Justisdepartementet? Blir dette utvalgets arbeid en del av forebyggings- og behandlingsreformen eller ikke? Eller blir det et eksempel på fravær av samarbeid på departementsnivå? Det hele framstår svært forvirrende."
Strid eller ikke, de juridiske avklaringene er i hvert fall skjøvet så langt frem i tid at det nærmer seg valg igen.
I et intervju med Rus & Samfunn i oktober sa Rushåndhevingsutvalgets leder dette om den videre fremdriften:
"Etter at vi kommer med vår utredning neste sommer, skal det gjennomføres en høringsrunde høsten 2024, før regjeringen skal fremme sine lovforslag."
Og da er man godt inne i valgåret 2025 før disse spørsmålene skal opp til politisk behandling.
Rusbehandling - styrke eller redusere?
Men hva da med kapasiteten i rusbehandling? I flere helseregioner, senest nå i anbudet fra Helse Sør-Øst, skal antallet behandlingsplasser reduseres bl.a. ved at det blir flere kortere behandlingsforløp (seks og ni måneder) enn tilfelle er i dag. (Les mer om det her på rusfeltet.no)
Mens det i statsbudsjettet for 2024 slås fast at ett av tre hovedmål for spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakene er å "styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling".
— Reduksjon av antall behandlingsplasser rimer vel heller ikke med en reform som skal styrke rusbehandling?
— Vi har dialog med Helse Sør-Øst om anbudet som nettopp kom. Det er også viktig å minne om at alle foretak er bedt om å bygge ut sine basistjenester. Det spiller også inn på den totale kapasiteten. En sentral del i arbeidet vårt med den kommende reformen er jo nettopp spørsmålet "hva er god rusbehandling", og lengde på behandlingsforløpet er bare en av flere faktorer, sier Rønning-Arnesen.
PS Etter at dette intervjuet ble gjort ble det kjent at anbudet fra Helse Sør-Øst er avlyst. Rus & Samfunn har i skrivende stund ingen detaljkunnskap om hva dette innebærer.