Vurderer å lovfeste forebyggende arbeid

Etter valgseieren i september i fjor var den nye helseministeren, Ingvild Kjerkol, raskt ute med å lansere en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Noen måneder senere, i mars i år, ble arbeidet med reformen offisielt startet.

I tiden etterpå har det kommet få signaler om hva det jobbes med på kontorene i Helse- og omsorgsdepartementet. Nå har Rus & Samfunn fått statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i tale.

— Hva er status nå etter at dere har arbeidet med reformen i syv måneder?

— Vi ser jo at det er straff og avkriminalisering som fortsatt diskuteres mest heftig. Men vi har særlig jobbet med å innhente ny kunnskap når det gjelder det forebyggende arbeidet. Regjeringen vil styrke den tidlige innsatsen overfor barn og unge. Vi jobber derfor med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid. 

— Skal ikke måtte løpe fra sted til sted

— Mange ulike aktører har gitt sine innspill til arbeidet med reformen. Hvilke innspill har vært særlig tydelige?

— Jeg har nylig sett gjennom en oppsummering av innspillene som har kommet. Både der og i de innspillsmøtene vi har hatt med ulike organisasjoner, er det forebyggingsperspektivet som går igjen. I tillegg er det et veldig tydelig engasjement for å styrke sammenhengen i forløpet når man får hjelp. Dette gjelder ikke bare det vi tenker på som ettervern; tiden etter behandling, men også i tiden man går og venter på behandling. Det er viktig å få til et mye mer samstemt tjenestetilbud. Man skal ikke måtte løpe fra sted til sted.

— Dere har jo varslet en forebyggings- og behandlingsreform. Hva i dagens rusbehandling er det som særlig bør reformeres?

— Vi må få til en mye sterkere samtidighet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunene.

Det må tenkes helhetlig om behandling; det er ikke noe som foregår i spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingen i hverdagen etterpå er en helt nødvendig del av behandlingen. 

— Flere grep må tas. Det er klart det har sine utfordringer å ha så mange ulike kommuner, men som innbygger skal man kunne vite hva man kan forvente når man trenger hjelp. Flere kommuner må samarbeide over kommunegrensene for å gi et godt ettervern, sier Rønning-Arnesen, og skynder seg å tilføye at hun har mer tro på "eksemplets makt" enn å dirigere kommunene gjennom lovreguleringer.

Vi ha mer oppsøkende arbeid i kommunene

— Forebygging er et veldig stort og sammensatt begrep. Hva kan den varslede reformen endre som gjør at vi om noen år kan si at det forebyggende arbeidet er blitt veldig mye bedre?

— Ja, det er et stort begrep. På det overordnede samfunnsnivå handler jo forebyggende arbeid om de store ting som henger sammen: barns start i livet, levekår, den psykiske helsen i befolkningen. Fungerer barnehagene og skolene godt nok til å gi barn en god start, hvordan jobber helsestasjonene? Så har du det konkrete forebyggebnde arbeidet i kommunene for å fange opp barn og unge som kan falle utenfor og utvikle rusproblemer. Her ser vi at det oppsøkende arbeidet fungerer særlig godt.

Det er veldig tydelige positive erfaringer med Utekontaktenes arbeid i byene. Dette kan skaleres opp. 

— Her har faktisk Finland bygget videre på de gode norske erfaringene i større grad enn det vi selv har gjort. Jeg mener flere kommuner bør vurdere å ta i bruk oppsøkende metodikk. 

— Kan man det uten at det tilføres mer ressurser?

— Det handler i stor grad om hvordan man bruker ressursene. Man kan vri innsatsen i større grad mot oppsøkende arbeid. I oppsøkende team kan man ha mange ulike funksjoner som man allerede har i kommunen. Her må man også tenke samhandling. For eksempel samarbeide med NAV Ung for å kunne tilby meningsfulle aktiviteter eller få unge tilbake på skole eller i jobb.

— Bør det bli lovfestet med forebyggende arbeid i kommunene?

— Det har blitt foreslått i innspillsrunden ja, så det er absolutt på agendaen å vurdere det. Jeg kan ikke forskuttere her og nå hva vi ender opp med. Og man har jo også andre virkelmidler for å gi tydelige signaler, enn gjennom lovverket.

Rådgivningsenhetene skal evalueres

— Tenker dere på rådgivningsenhetene i kommunene som del av det forebyggende arbeidet når de samtidig skal kontrollere og sanksjonere?

— Formålet med enhetene er at de skal ha en forebyggende funksjon og bidra til et mer tilgjengelig hjelpetilbud. Samtidig så har de nå en rolle knyttet til å gjennomføre ruskontroll. Men vi ser at vi trenger mer kunnskap om hvordan de fungerer. Og etter flere tilbakemeldinger fra kommuner og brukerorganisasjoner skal det gjøres en evaluering av enhetene. Der vil også spørsmålet om noen virkelmidler er for personinngripende, komme med. Det er satt av to millioner kroner til dette i statsbudsjettet for neste år.

Økonomiske incentiver for å samhandle

— Vil reformen inneholde omlegging av økonomiske strukturer? For å få til reell samhandling har det vel vist seg at "det må lønne seg å tenke helhet"?

— Ja, det er ingen tvil om at det trengs økonomiske incentiver for å få til samhandling. Det har vi jo virkelig sett gjennom FACT-teamene: hvor komplisert det kan være når systemet hindrer samhandling, men hvor effektivt det kan være når man klarer å jobbe helhetlig, sier statssekretæren og viser til en av de andre store reformene regjeringen jobber med:

— Nasjonal helse- og samhandingsplan blir også lagt frem i slutten av 2023. Det er der det vil fremmes forslag om eventuelle nye finansieringsmodeller.

— Dere har lenge vist til at det jobbes tett med Justisdepartementet for å lande et system for straffereaksjoner for bruk og besittelse av illegale stoffer, men som ikke skal omfatte "tungt rusavhengige". Tenker dere fremdeles at det er mulig å få til en slik differensiert straffereaksjon?

— Narkotika skal være forbudt, men samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige. Vi kommer til Stortinget med det så fort vi har en avklaring knyttet til differensierte reaksjoner for rusavhengige og  ikke-avhengige. Men om det blir før vi kommer med stortingsmeldingen eller som en del av den, det vet vi ikke nå.