Artikler tagget med "ruspolitikk"

– Vi har for få boliger til en svært sårbar gruppe som vi er lovpålagt å hjelpe, sier leder av rusenheten i Trondheim kommune Wenche Landbakk.

— Det er en rørende naiv oppfatning om at i helsevesenet er alle snille, nå når rusreformen gjør at brukerne skal få hjelp fremfor straff, sier kriminolog Nicolay B. Johansen. Han har ledet arbeidet i Skyggeutvalget, som ble etablert for å fremme brukerstemmene i arbeidet med en rusreform. Utvalgets rapport er nå klar. — Vi ser en systematisk stigmatisering av rusavhengige, også i helsevesenet, sier Johansen.

Rusfeltet har ikke sterke pressgrupper, og taper i konkurransen med andre kommunale tjenester, mener ansatte i rusfeltet. Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon og Actis mener at midler til rusfeltet bør øremerkes. — Jeg kan ikke se at det er til fordel verken for kommunene eller de innbyggerne det gjelder, sier KS-direktør Helge Eide.

KRONIKK: Norge sliter med rus. I årevis har vi ligget på topp i overdosestatistikken, og til tross for både midler og innsats, har lite endret seg utover at Plata er byttet ut med Brugata. Nesten 8000 heroinavhengige er i LAR-behandling – likevel har antallet unge som oppholder seg i det åpne heroinmiljøet i Oslo, mer enn firedoblet seg siden 2013.

- Vi bør snakke mer om hva rusen gir oss. Ikke bare hva den tar. Øystein Skjælaaen har jobbet med rusfeltet i mange år. Nå har han jaktet på meningen med rus og skrevet bok om det.

Rus & Samfunn har spurt disse personene: Hva er det aller viktigste å få gjort på rusfeltet i 2019? Og vi har spurt om hva som er annerledes om fem år i rus-Norge om de fikk bestemme. Les hva politikere, fagfolk, brukerorganisasjoner og forskere svarer.

Helsedepartementet er i full gang med å gå gjennom de mer enn 350 høringssvar til utredningen fra rusreformutvalget. - Det har vært et fantastisk engasjement rundt forslaget til rusreform, sier statssekretær Inger Klippen. Målet står ved lag: Rusreformen skal vedtas av Stortinget innen neste sommer.

Hva skjer på rusfeltet i de fire norske storbyene? Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har enten nylig vedtatt eller er i ferd med å vedta handlingsplaner for kommunenes russtrategi. Felles for alle er samhandling og en mer human tilnærming. Her er oversikten over rusplanene i de fire byene.

— Det verste jeg har opplevd i politikken, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp) om måten rusreformen ble behandlet i hennes eget parti. Stortingsrepresentanten med det sterke personlige engasjementet for rusavhengige vil ikke ha noe mer med rusreformen å gjøre. Men rusfeltet forlater hun ikke når tiden som stortingsrepresentant snart er over. — Jeg er glad for å slutte nå.

«Ettervern» er et begrep mange har problematisert de siste årene. Det problematiske med min overskrift er imidlertid ikke begrepet ettervern, men at det var overskriften i en norsk avis i 1969.

Mens regjeringens rusreformutvalg skal flikke på lovbestemmelser, har Skyggeutvalget som mål å meisle ut morgendagens ruspolitikk.

Hva skjer med rusarbeidet i kommunene i kjølvannet av statsbudsjettet som legges frem 7. oktober? Opptrappingsplanen, med ekstra midler til rusfeltet, er ved veis ende, og kommunene sliter med koronakostnader. Mange frykter kutt i rusfeltet.

Regjeringen lover at kommunenes koronakostnader blir dekket av staten. — Hvis dette løftet holdes, kan ikke kommunene bruke korona som grunn til å kutte i rusfeltet, sier Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet. Les mer om statsbudsjettet her:

DEBATT: Syv organisasjoner kaller FMRs holdning til cannabisbrukere for giftig retorikk. FMR svarer dem og mener at de syv bidrar til å stigmatisere en hel organisasjon.

De siste fem årene har Trondheim kommune fått 46,9 millioner kroner ekstra i statlige midler for å trappe opp innsatsen på rusfeltet. Men kommunen har prioritert andre sektorer.