Artikler tagget med "ruspolitikk"

– Vi har for få boliger til en svært sårbar gruppe som vi er lovpålagt å hjelpe, sier leder av rusenheten i Trondheim kommune Wenche Landbakk.

Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.

— Den viktigste oppfordringen jeg kan gi til regjeringen er: Lytt til kunnskap. Ingenting hadde vært bedre enn om regjeringen får pris for godt ruspolitisk arbeid om to år, sa regissøren av TV-serien RUS da han fikk pris av Fagrådet. Statssekretær Karl Kristian Bekeng kvitterte kjapt: — Vi lytter til kunnskap. Og rusfeltet er prioritert for denne regjeringen. Mye arbeid er på gang.

— Brillene vi har hatt på oss i krigen mot narkotika stenger for nyanser og har gjort oss langt på vei blinde. Han vet hva han snakker om. Professor Willy Pedersen brukte selv flere år på å få av seg "war on drugs"-brillene. Nå har han fått pris for "godt ruspolitisk arbeid". Han insisterer på at man kan ha to tanker i hodet samtidig: Rusmidler kan gjøre enormt mye skade, men det kan jaggu straff og kriminalisering også gjøre.

— Det er en rørende naiv oppfatning om at i helsevesenet er alle snille, nå når rusreformen gjør at brukerne skal få hjelp fremfor straff, sier kriminolog Nicolay B. Johansen. Han har ledet arbeidet i Skyggeutvalget, som ble etablert for å fremme brukerstemmene i arbeidet med en rusreform. Utvalgets rapport er nå klar. — Vi ser en systematisk stigmatisering av rusavhengige, også i helsevesenet, sier Johansen.

— Vi må ikke nøye oss med å snakke om "gjør vi ting riktig?". Det viktigste er "bruker vi tiden vår på de riktige tingene? En fremtidsstudie av rusbruk og rusbehandling avdekker store gap mellom fremtidens krav og dagens beredskap. — Med denne studien ønsker vi å bidra til økt bevissthet om hva fremtiden krever at vi gjør annerledes allerede i dag, sier Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB, som har fått laget studien.

Rusfeltet har ikke sterke pressgrupper, og taper i konkurransen med andre kommunale tjenester, mener ansatte i rusfeltet. Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon og Actis mener at midler til rusfeltet bør øremerkes. — Jeg kan ikke se at det er til fordel verken for kommunene eller de innbyggerne det gjelder, sier KS-direktør Helge Eide.

Helse. Menneskerettigheter. Forebygging. Skadereduksjon. Sivilt samfunn. Dette er fem av de sentrale stikkordene når norske myndigheter skal drive sitt påvirkningsarbeid i FN's narkotikakommisjon i Wien fra 13. - 17. mars. — Et allerede anstrengt forhandlingsklima blir jo forverret av krigen i Ukraina, sier Torbjørn K. Brekke. Fagdirektøren i HOD er en av veteranene fra de årlige forhandlingene i Wien.

KRONIKK: Norge sliter med rus. I årevis har vi ligget på topp i overdosestatistikken, og til tross for både midler og innsats, har lite endret seg utover at Plata er byttet ut med Brugata. Nesten 8000 heroinavhengige er i LAR-behandling – likevel har antallet unge som oppholder seg i det åpne heroinmiljøet i Oslo, mer enn firedoblet seg siden 2013.

Vil du vite hva partiene egentlig mener om rusfeltet før du bestemmer deg for hvem som du skal stemme på? Rus & Samfunn har lest alle partiprogrammene for deg. Her finner du det som står om ruspolitikk.

- Vi bør snakke mer om hva rusen gir oss. Ikke bare hva den tar. Øystein Skjælaaen har jobbet med rusfeltet i mange år. Nå har han jaktet på meningen med rus og skrevet bok om det.

Ny ruspolitikk, bedre forebygging og styrket ettervern. Slik høres det ut når vi spør partiene om hva det er viktigst å få gjort på rusfeltet i 2022. Men hva betyr ny ruspolitikk? Her kan du lese hva seks av partiene på Stortinget vil gjøre i løpet av det neste året.

Denne uka har straffereaksjoner for rusavhengige ligget på bordet hos Høyesterett. Vanligvis er det forsvareren som ber om lavere straff. Nå argumenterer også påtalemyndigheten for at straffenivået bør senkes betydelig.

Rus & Samfunn har spurt disse personene: Hva er det aller viktigste å få gjort på rusfeltet i 2019? Og vi har spurt om hva som er annerledes om fem år i rus-Norge om de fikk bestemme. Les hva politikere, fagfolk, brukerorganisasjoner og forskere svarer.

Skadereduksjon er et ikke-ord. Og skal rusmiddelbrukere virkelig ha menneskerettigheter? John Melhus gjør seg klar for en uke med endeløse diskusjoner om ruspolitikk mellom land med totalt forskjellige verdier. Han er FHN's mann i Wien når FN' narkotikakommisjon møtes 13. - 17. mars. Men er det noen vits i å delta der? —Å ja, det begynner å bli håp nå, sier Melhus og smiler.

Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.

Helsedepartementet er i full gang med å gå gjennom de mer enn 350 høringssvar til utredningen fra rusreformutvalget. - Det har vært et fantastisk engasjement rundt forslaget til rusreform, sier statssekretær Inger Klippen. Målet står ved lag: Rusreformen skal vedtas av Stortinget innen neste sommer.

— Det har alltid vært vanskelig med bolig på rusfeltet, og det kommer til å bli vanskeligere, sier Trondheims varaordfører Mona Berger (SV). Samtidig som Stortinget nylig vedtok en ny lov om kommunalt ansvar på det boligsosiale feltet, står det verre til enn noen gang med boliger for rusavhengige i Trondheim.

Vårens rusdom i Høyesterett og Riksadvokatens nye retningslinjer får konsekvenser for politiets arbeid i rusmiljøer. Vi har sett på hva det vil bety i praksis.

Hva skjer på rusfeltet i de fire norske storbyene? Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har enten nylig vedtatt eller er i ferd med å vedta handlingsplaner for kommunenes russtrategi. Felles for alle er samhandling og en mer human tilnærming. Her er oversikten over rusplanene i de fire byene.

— Det verste jeg har opplevd i politikken, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp) om måten rusreformen ble behandlet i hennes eget parti. Stortingsrepresentanten med det sterke personlige engasjementet for rusavhengige vil ikke ha noe mer med rusreformen å gjøre. Men rusfeltet forlater hun ikke når tiden som stortingsrepresentant snart er over. — Jeg er glad for å slutte nå.

— Vi gir regjeringen honnør for at det satses fra nasjonalt hold for å etablere utekontakter i kommunene.  Men det er ikke nok å etablere utekontakt-tjenester. Samtidig må det sikres kvalitet og kontinuitet i tjenestene, skriver lederne for uteseksjonene i de fire største byene, i denne uttalelsen.

Vi i Norge skal redusere alkoholkonsumet med 10 prosent allerede innen 2025 og med 20 prosent innen 2030. Det er slått fast i både Nasjonal alkoholstrategi og i Folkehelsemeldinga. Og selv om verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet tror dette er realistisk, fastholder man på målet i Helse- og omsorgsdepartementet. Ett av virkemidlene skal være helsemerking av alkoholholdig drikke.

«Ettervern» er et begrep mange har problematisert de siste årene. Det problematiske med min overskrift er imidlertid ikke begrepet ettervern, men at det var overskriften i en norsk avis i 1969.

— I dagens situasjon må hver dommer vurdere hvor stor vekt han eller hun vil legge på det som omtales som et «endret syn på rusbrukere», sier lagdommer Anniken Mellegaard Douglass i Frostating lagmannsrett. Rettsvesenets straffepraksis for rusmiddelbrukere er i endring. Det viser Filter Nyheters gjennomgang av siste halvårs dommer.

Mens regjeringens rusreformutvalg skal flikke på lovbestemmelser, har Skyggeutvalget som mål å meisle ut morgendagens ruspolitikk.

Hva skjer med rusarbeidet i kommunene i kjølvannet av statsbudsjettet som legges frem 7. oktober? Opptrappingsplanen, med ekstra midler til rusfeltet, er ved veis ende, og kommunene sliter med koronakostnader. Mange frykter kutt i rusfeltet.

Regjeringen lover at kommunenes koronakostnader blir dekket av staten. — Hvis dette løftet holdes, kan ikke kommunene bruke korona som grunn til å kutte i rusfeltet, sier Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet. Les mer om statsbudsjettet her:

DEBATT: Syv organisasjoner kaller FMRs holdning til cannabisbrukere for giftig retorikk. FMR svarer dem og mener at de syv bidrar til å stigmatisere en hel organisasjon.

De siste fem årene har Trondheim kommune fått 46,9 millioner kroner ekstra i statlige midler for å trappe opp innsatsen på rusfeltet. Men kommunen har prioritert andre sektorer.

Det vil enda gå et drøyt år før vi får vite hva som kommer i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen sier den kommer "i slutten av 2023". Innen den tid skal de omstridte kommunale rådgivningsenhetene evalueres, og regjeringen skal vurdere om forebyggende arbeid i kommunene bør lovfestes.