-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

— Vi kommer til å få til dette, men akkurat nå er det krise, sier varaordfører Mona Berger om boligtilbudet på rusfeltet i Trondheim
— Vi kommer til å få til dette, men akkurat nå er det krise, sier varaordfører Mona Berger om boligtilbudet på rusfeltet i Trondheim

Ny lov løser ikke boligfloka med det første

— Det har alltid vært vanskelig med bolig på rusfeltet, og det kommer til å bli vanskeligere, sier Trondheims varaordfører Mona Berger (SV). Samtidig som Stortinget nylig vedtok en ny lov om kommunalt ansvar på det boligsosiale feltet, står det verre til enn noen gang med boliger for rusavhengige i Trondheim.

I vinter har debatten gått høyt om hvor man skal plassere rusfeltets boligtilbud i Trondheim. Byens største enkelttiltak for rusavhengige, Jarleveien 10, er vedtatt avviklet. Det betyr at 44 boenheter må erstattes.

— Vi kommer til å få til dette, men akkurat nå er det krise, erkjenner Mona Berger.

Som de fleste større byer, fortettes Trondheim stadig mer. Det gjør at lommene der det er mulig å bo med litt avstand til omgivelsene forsvinner.

«Bolig er et grunnleggende velferdsgode, og boligpolitikken er en sentral del av statens velferdspolitikk», skrev Regjeringen i saksfremlegget til en ny lov som ble vedtatt i desember. Kommunal- og distriktsdepartementet mente at eksisterende regelverk ikke var egnet til å realisere det nasjonale målet om at alle skal ha en trygg og god bolig. Med en ny lov vil de bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet.

Mislykket eksperiment

Trondheim kommune kan skrive under på at et løft er nødvendig. Da Berger fremmet forslaget om nedleggelse av Jarleveien 10 i 2021, pekte hun på at det ville være et eksperiment med beboerne å videreføre tilbudet i den formen det hadde. De ansatte rapporterte om helseskadelige boforhold og fortalte at de i enkelte tilfeller måtte trekke seg ut av leiligheter av hensyn til egen helse. Beboerne beskrev av huset ikke fungerte som et hjem, men som en omsetningssentral for stoff.

Rus & Samfunn har tidligere skrevet om vedtaket om å avvikle botilbudet og bakgrunnen for det.

Les artikkelen fra oktober 2021

 

 

Varaordføreren fikk støtte fra et enstemmig formannskap, som vedtok en gradvis avvikling av tilbudet. Beboerne skulle få andre, permanente boliger, og prosessen med å kartlegge hva de enkelte hadde behov for, var igangsatt.

Under trykk

Den nye loven understreker plikten til å gi individuelt tilpasset bistand for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ansvaret for organisering og planlegging ligger hos kommunene. Men hvordan ser det ut på bakken? Etter en brann i Jarleveien sommeren 2022 kom Trondheim kommune under trykk. Individuell tilpasning av boliger på rusfeltet ble et fjernt mål, nå handlet det om å finne et sted folk kunne bo mens brann- og vannskadet ble utbedret. Det viste seg å bli vanskelig, selv om det denne gang «bare» handlet om midlertidige boliger.

— Vi vet at NIMBY-effekten slår inn når det er snakk om boliger på rusfeltet, sier Mona Berger, og sikter til fenomenet Not In My Back Yard. Alle er enige om at også rusavhengige må ha et sted å bo, men ingen vil ha dem i nabolaget sitt.

 

Naboprotester

Den nye loven sier at kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Da kommuneledelsen i Trondheim i november inviterte til nabomøte i bydelen Lademoen, hadde de følgende budskap «–Vi har hatt en gjennomgang av hele porteføljen vår, samt vært i kontakt med private, for å finne noe som er egnet for beboerne og tjenestene de skal motta. Det eneste vi fant var Innherredsveien 51». Adressen ligger i en bydel som er i ferd med å knele for kriminalitet og åpen rusbruk. Leserinnleggene i lokalpressen lot ikke vente på seg. Politiet var også kritisk. Protestene ble så kraftige at planen måtte endres.

Det neste alternativet som kom på bordet var brakker, plassert på en kommunal tomt ved det psykiatriske sykehuset på Østmarka.

Brakker

— Vi forventet at det skulle bli vanskelig å finne erstatninger for Jarleveien. Men det er likevel opprørende at vi må ty til brakker. Jeg synes det er trist at det skal være så tungt og vanskelig å finne et sted hvor rusavhengige kan bo, og er bekymret for om vi får ytt gode nok tjenester i brakkene, sier byens varaordfører.

Hun understreker at hun har forståelse for at det ble protester på Lademoen.

— Folk i bydelen tenker at det ikke er deres tur. Og det er jeg enig med dem i. Lademoen er allerede tungt belastet med mange kommunale boliger, rusbruk og rusmiddelavhengighet. Men det smerter meg at debatten fører til at de rusavhengige blir utsatt for negativ omtale – igjen.

— Jeg er lei meg

Berger nøler ikke med å si at hun er lei seg for at kommunen ikke får det til bedre, men tilføyer at hun er sikker på at det på sikt faktisk vil bli en løsning.

— Den tverrpolitisk viljen og det faglige trykket er til stede. Vi kommer til å få til dette, sier hun.

Det nye lovverket skal sørge for at den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommuner. Kommunenes ansvar er konkretisert, og målet er å forebygge boligsosiale utfordringer. 

Les mer om følgende emner: