Får Oslo sin første cannabis cafe?

Dette er et leserinnlegg fra Roar Mikalsen, leder i AROD.

Statsministeren og Justisministeren har fått cannabis i posten. Ettersom stadig flere land regulerer cannabis for å beskytte folkehelse, kan ikke Norge ta for gitt at forbudet oppfyller et legitimt formål. I stedet må rettigheter avgjøres, og det blir cannabis cafe i Oslo om ikke Riksadvokaten tar ansvar for rettssikkerheten.

Får Oslo sin første cannabis cafe?

Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) har ikke hørt fra politiet etter at ti brev med til sammen 200 gram cannabis ble sendt til ansvarlige for ruspolitikken.

Vi har uansett lagt 200 gram på rettsstatens vektskål, og behovet for rettsutvikling er opplagt.

Siden Straffelovkommisjonens rapport i 2002 har det faglige grunnlaget for ruspolitikken blitt stadig mer utvannet. Flere utredninger bekrefter det manglende grunnlaget for straff, men regjeringens politikk forblir preget av den moralske panikken som Rusreformutvalget påpekte. Riksadvokaten må derfor vektlegge prinsipper som må veie tungt om en liberal rettsstat skal bestå, og Rolleforståelsesutvalgets fokus på en konflikt mellom styringsjuss og rettighetsjuss, hvor sistnevnte er blitt nedprioritert, avslører et systemisk problem.

Nedprioriterte rettigheter

I den grad rettighetsjussen har blitt nedprioritert, har ruspolitikken et problem med menneskerettighetene. AROD har vist koblingen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse. Forbindelsen ligger i syndebukkmekanismen, og om ikke Riksadvokaten sikrer lov og rett, vil neste skritt være et permanent utsalgssted for cannabis i Oslo.

For beskyttelse mot det kriminelle markedet, vil vi tilby kvaltetssikrede varer og trygge omgivelser, og forsvare grunnen prinsipielt. Vi vil tilby et lite stykke Norge, slik Grunnloven legger opp til, og ikke gi oss før Norge har avklart hvordan forbudet oppfyller et legitimt formål når stadig flere stater regulerer cannabis for å beskytte folkehelsen.

I den grad et regulert marked er bedre enn et kriminelt marked, kan ikke forbudet oppfylle et legitimt formål, og ARODs spørsmålsliste til Justisminister oppsummerer det konstitusjonelle grunnlaget for ruspolitikken. Den viser også at Høyesteretts rettighetssikring ikke innebærer en upartisk og kompetent behandling, og Riksadvokaten må trygge rettssikkerheten.

Dette gjøres ved en verdig rettsprosess hvor forbindelsen til fortidens vilkårlige forfølgelse kan dokumenteres. Dokumentaren Moving a Nation Forward  viser hvordan Norge i 60 år har videreført narkotikaforbud på sviktende premisser, og rettens forhandlinger tar utgangspunkt i informasjonen som kommer frem.

Rettssikring

I den grad påtalemyndigheten, regjeringen, eller Justisdepartementet har motforestillinger, vil vitneboksen avklare om forbudet tåler rettighetsanalyse. Påstandene er uansett så godt dokumentert at instruks og retningslinjer tilsier at de ansvarlige for straff må vitne.

Dette vil klargjøre grunnlovens forhold til ruspolitikken, og spørsmålene til justisminister er et minstemål av hva som må besvares for at straff skal videreføres.

Disse spørsmålene indikerer at Storting, Regjering, og Justisdepartement har sviktet fagansvaret for ruspolitikken i 20 år, og Riksadvokaten bør stille seg på Grunnlovens side. Det betyr at påtalemyndigheten erkjenner (1) sammenhengen mellom ruspolitikken og tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, (2) at integriteten til fagfelt og system tilsier en grundig gjennomgang, og (3) at Justisministerens svar på spørsmål avgjør om Ansvarlighetsloven kommer til anvendelse.

Forsvaret har 3-20 vitner, avhengig av motforestillingene som anføres. Justisministeren og Statsministeren er uansett innkalt, og i den grad regjeringen eller Justisdepartementet ikke erkjenner forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, vil forsvaret innkalle flere eksperter.

Det kan bli så mye som 22 dager i retten, men påtalemyndigheten avsatte i fjor 60 dager for å dømme en gjeng narkotikalovbrytere. Denne rettsalen skal avgjøre etterkigstidens viktigste konstitusjonelle spørsmål og prinsippet om jevnbyrdighet tilsier at de forfulgte på rusfeltet får et verdig forsvar.

Sannhet og forsoning

Nå er forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse lett å avdekke. Verken Regjeringen, Justisdepartementet, eller Riksadvokaten er tjent med å motsette seg rettighetssikring, og mulig vil samtlige støtte et oppgjør med jakten på syndebukker. I så fall kan antall rettsdager reduseres til fem, og derfra kan retten avhjelpe et nasjonalt traume ved å levere en dom som bekrefter forsvaret.

En slik dom vil markere at offentlig panikk ikke lenger styrer, gi forfulgte grupperinger et effektivt rettsmiddel, og bli en hjørnestein for bygging av integritet i rettssystemet. Den vil gi storting, regjering, og department et grunnlag for oppgjør med vesentlige mangler og berede veien for en sannhets- og forsoningskommisjon.

Det er vanskelig å forestille seg at Riksadvokaten ikke vil ta ansvar for rettssikkerheten. Det er besværlig å tro at Riksadvokaten vil la lov og rett skure, og det er umulig at Riksadvokaten ikke ser nødvendigheten av å handle før heller enn senere.

Vi får derfor håpe at det blir rettsforhandlinger før Oslo får sin første cannabis cafe.