Pris for arbeid med menneskerettigheter — En stor ære

— Vi er veldig takknemlige for å motta Ruspolitisk pris. Det er en stor ære på alle vis, og særlig med tanke på hvem som har fått prisen før oss, folk vi har stor respekt for og som har flyttet store brikker på dette feltet, sier Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Onsdag mottok NIM "Rusfeltets pris for godt politisk arbeid" på konferansen Ruspolitisk Arena. Det er tolvte gang prisen deles ut av Rusfeltets hovedorganisasjon; i fjor gikk til forsker og professor Willy Pedersen.

Juryen sier blant annet dette om årets prisvinner:

"Prisen for Godt ruspolitisk arbeid 2024 går til Norges institusjon for menneskerettigheter, representert ved direktør Adele Matheson Mestad og rådgiver Eivind Digranes.

Norges institusjon for menneskerettigheter (forkortes NIM) får prisen for sitt viktige bidrag i å sette lys på problemstillinger knyttet til menneskerettigheter for innbyggere som er avhengig av rusmidler. Personer som bruker ulovlige rusmidler, har de samme menneskerettighetene som alle andre.

Likevel er dette en gruppe som i praksis ofte opplever å få rettighetene sine satt under press. NIMs evne til å samarbeide bredt, vilje til å prioritere rusfeltet og evnen til å belyse stigmatisering, diskriminering og menneskerettslige brudd har åpnet nye perspektiver inn i den ruspolitiske debatten. 

Det faktum at NIM er en helt nøytral aktør, men med stor legitimitet, gjør at deres stemme og øyne blir lagt merke til på en annen måte enn tradisjonelle aktører. 

Det er en spesiell stor glede at årets pris går til en aktør som har formidlet respekt og anerkjennelse til en pasientgruppe som ofte sitter nederst ved bordet eller like ofte ikke blir bedt til bordet i det hele tatt."

Prioritert område for NIM

NIM ble opprettet i 2015 og jobber med et bredt spekter av menneskerettigheter, fra ytringsfrihet og personvern til arbeid for å styrke rettighetene til sårbare grupper. Målet er å bidra med fagkunnskap og gi råd og veiledning, slik at myndighetene kan ivareta sitt menneskerettslige ansvar best mulig. I tillegg til blant annet rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, barn, urfolk og nasjonale minoriteter, har styrking av rettighetene til rusavhengige vært et prioritert område de siste årene.

— Vi har prioritert dette fordi rusavhengige er en gruppe med rettighetsutfordringer vi mente det var viktig å gripe tak i. Flere av disse utfordringene har blitt avdekket de senere årene, blant annet av Riksadvokaten og rusreformutvalget.

Samtidig har vi fortsatt ikke helt tatt innover oss at dette er en gruppe med akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre.

Flere menneskerettighetsutfordringer

Høsten 2022 kom NIM med rapporten «Rus og menneskerettigheter», der de har gjennomgått ulike menneskerettighetsutfordringer rusbrukere møter og fremmet en rekke anbefalinger til myndighetene. Organet fant blant annet menneskerettslige mangler i rusavhengiges krisesentertilbud, praktiseringen av politiets tvangsmiddelbruk og hjelpetilbudet til barn som bruker rusmidler. I februar i år kom de med rapporten «Du har ikke noe her å gjøre». Her kan du lese rapporten.

I sistnevnte rapport gjennomførte NIM en kvalitativ intervjuundersøkelse der de undersøkte hvordan rusavhengige opplever møter med offentlige myndigheter. Mange av informantene forteller at de opplever seg stigmatisert og diskriminert i møte med helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Noen forteller for eksempel at de har opplevd å bli avvist fra sykehus, legevakt og fastlegen fordi de er rusavhengige.

Rapporten beskriver hvordan slike negative erfaringer får store negative konsekvenser, blant annet for hjelpesøkende atferd og andre. Her kan du lese artikkel om rapporten og intervju med Mestad i Rus & Samfunn.

— Stigma er skadelig ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet som helhet i form av utenforskap og at folk med reelle helseplager ikke oppsøker hjelp. Derfor mener vi dette både er et alvorlig samfunnsproblem og et menneskerettighetsproblem.

Ifølge Mestad er det viktig at vi lærer av disse erfaringene. Samtidig mener hun det er viktig å også se på hva de gode møtene har til felles.

— Og det som dukker opp først da, er når man blir sett på som et helt menneske og behandlet som et individ. Et menneske med plager og ikke bare som plagen i seg selv. Heldigvis forteller flere av dem vi har snakket med også om slike menneskemøter.

Dialog med myndighetene

For å bedre situasjonen har NIM fremmet en rekke anbefalinger til myndighetene, blant annet om rusavhengiges diskrimineringsvern, behandlingstilbudet til personer med ROP-lidelser og legemiddelassistert rehabilitering. Mestad forteller at NIM har hatt god dialog med myndighetene om anbefalingene, og de har reist mye rundt og holdt foredrag om tematikken.

— Vi opplever at det er stor interesse for hva som kan gjøres for å styrke realiseringen av rusavhengiges menneskerettigheter. Vi håper at vårt arbeid kan være et kunnskapsgrunnlag inn i regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform, som vi håper blir menneskerettsbasert. Vi har hatt god myndighetsdialog underveis og opplever at regjeringen har ambisjoner, som vi håper kan flytte ting fremover, sier hun.

Selv om flere av utfordringene er kompliserte, tror Mestad det er mulig å bedre situasjonen.

— Det krever tiltak langs mange fronter, men mye handler om en holdningsendring og forståelse av at det er hjelpebehovene som må stå i sentrum. Og ikke minst mer kunnskap om de psykiske helseplagene som ofte ligger bak avhengighet.

Hun mener vi må få en økt forståelse for hva som kan være konsekvensene av stigma på ulike samfunnsområder.

— Personer med samtidige rus og psykiske lidelser lever rundt 15 år kortere enn resten av befolkningen, og i 2022 døde 321 av overdoser i Norge. Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg tror vi i mye større grad må anerkjenne at samfunnets syn på rusbrukere er en del av forklaringen på flere av utfordringene vi ser på rusfeltet.

Fortjener omsorg og empati

Mestad understreker at vi bør ha økt forståelse for den tette sammenhengen mellom avhengighet og traumer i oppveksten. Dette kommer blant annet frem i NIMs undersøkelse, hvor informantene forteller om mobbing, utenforskap, ustabile familierelasjoner, vold, seksuelt misbruk og andre typer traumer. Omfattende psykiske plager er også gjennomgående.

— Alt som går bra, begynner med trygg barndom og oppvekst og gode helsetjenester. Og motsatt, alt som går dårlig begynner med fraværet av det, sier hun.

Direktørens eget engasjement for rusavhengige ble forsterket da hun for en del år siden traff Thorvald og Nini Stoltenberg.

— Stoltenberg snakket om alle mennesker med verdighet. Vi må erstatte den lukkede knyttede neven med åpne hjelpende hender, sa han. Det gjorde inntrykk.

Mestad har også lagt merke til hvordan rusavhengige blir sett på når hun har vært rundt i bybildet.

— Det har slått meg noen ganger. I en tid med økt bevissthet om hvilke fordommer det ikke er greit å spille på, så er et fortsatt liksom greit å gjøre narr av folk som har det skikkelig vanskelig på så mange fronter. Jeg tror det bidrar til å glemme at dette er mennesker som har ressurser og ønsker et bedre liv, og som fortjener all den hjelpen og empatien de kan få.

Glad for anerkjennelsen

Adele Matheson Mestad forteller at det har skjedd en stor utvikling på det menneskerettslige feltet de siste årene.

— Man har sett en tydelig utvikling internasjonalt, fra at de tidlige Narkotikakonvensjonene bygget på en streng forbudslinje til at menneskerettigheter får mer plass.

De senere årene har stadig flere FNorganer kommet med anbefalinger om styrking av rusavhengiges hjelpetilbud. Jeg tror det vil bli økt oppmerksomhet om dette i tiden fremover.

Direktøren angrer ikke på at NIM har prioritert problemstillinger på rusfeltet så høyt de senere årene.

— Vi er en liten institusjon og gjør våre prioriteringer sammen. At vi skulle jobbe med dette, var noe det var stor enighet om, så denne prisen går til NIM som institusjon og særlig til det utrolig dyktige fagteamet hos oss som har jobbet med dette over flere år.

Innhentet kunnskap og erfaringer

Som del av arbeidet, har NIM brukt mye tid på å innhente kunnskap og erfaringer fra ulike aktører på rusfeltet. Mestad retter en stor takk til alle disse.

— Det har også vært utrolig fint å bli kjent med alle de dyktige interesseorganisasjonene og fagpersonene som jobber på dette feltet, og som har bidratt inn i vårt arbeid med all sin kompetanse på en utrolig generøs måte. Uten dem hadde ikke vårt arbeid vært mulig.

— Når verden kjennes litt mørk iblant, er det godt å tenke på alle de flinke folka som jobber på ulikt vis for å gjøre ting litt bedre. Dem er det heldigvis veldig mange av.

Mestad er glad for anerkjennelsen NIM nå har fått for sitt arbeid, og håper det kan bidra til at rusavhengige i større grad får innfridd sine rettigheter i praksis.

— Oppmerksomheten vi har fått er viktig for vårt arbeid og vår gjennomslagskraft, og gir en sterk motivasjon. Vi ser frem til å videreføre dette arbeidet. Dette er ikke bare en pris til NIM som institusjon, men også en viktig anerkjennelse av rusavhengiges menneskerettigheter og menneskeverd, avslutter hun.