-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Spesialisthelsetjenesten og kommunene må bli oppmerksomme på at salg og bytte av sex og seksualisert vold ofte er en del av ruspasienters historie og hverdag. Det er hederlige unntak, men vår erfaring er dessverre at seksuell helse stort sett er fraværende som tema i rusbehandling, sier Camilla Hammergren, fagansvarlig ved Pro Senteret i Oslo.
Camilla Hammergren har gjennom mange år arbeidet tett på mennesker som jobber med eller har erfaringer fra salg og bytte av sex. Pro Senteret i Oslo er nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet, og her tar de i mot mennesker fra alle deler av hjelpeapparatet. De har gjort flere undersøkelser og forfattet bl.a. rapporten «Sex som kapital» som kom for to år siden. Hammergren mener hun har solid bakgrunn for å kunne si:
-Dårlige erfaringer med sex, salg og bytte av sex og seksualisert vold er en del av mange rusavhengiges historie og dagligliv, men det er i liten grad et tema i behandlingen pasienten er i. Å ikke ta opp viktige opplevelser kan hemme progresjonen i behandlingen. Å ikke snakke om dette i behandlingen, gjør også pasienten dårligere rustet til å klare utfordringene i dagliglivet etter behandlingen, sier Hammergren.
For en del pasienter i rusbehandling vil en økonomisk krise kunne bli en trigger til å sprekke.
-For mange har sexsalg vært måten å fikse penger. Hvis disse erfaringene ikke blir en del av behandlingen, står vedkommende dårlige rustet til å finne alternative måter å løse økonomiske kriser. Og vi vet at mange må ruse seg for å orke sexturene, og da er veien kort til å sprekke…
Ved Pro Senteret er deres erfaring at brukerne opplever at de blir sett med hele seg når de blir gitt muligheten til å være ærlig uten å bli møtt med fordømmelse.
-Å ha en realistisk dialog om for eksempel erfaring med sexsalg gir en sterk relasjon. Det er vår erfaring. Å kunne ta opp slike erfaringer vil derfor bidra posiitvt i en rehabiliteringsfase, sier Hammergren.
Hammergren mener at seksuell uhelse må bli definert tydeligere og mer forpliktende som en del av både spesialisthelsetjenesten og i kommunenes handlingsplaner. Men hun mener fagfolk mangler kompetanse på feltet, og at det er en av grunnene til at mange kvier seg for å gå inn i tema i løpet av behandlingen.
– Tema som har med sex å gjøre oppleves fortsatt som så intimt at selv fagfolk tenker at det er så personlig at det er vanskelig å ta opp. De trenger rett og slett å øve seg. Mange kan ha snevre oppfatninger av seksualitet og av mangfoldet av seksuelle relasjoner folk inngår i. Og mange har stereotype bilder av hva sexsalg er. Opplevelsen av manglende kompetanse og slike oppfatninger blir barrierer, selv om man er gode fagpersoner, sier Hammergren.
Hun er opptatt av at det finnes mange enkle måter å komme inn på tema – at mange gjør det vanskeligere enn det er..
-Mitt inntrykk er at mange fagpersoner tror de må gjøre noe med det svaret de får om de begynner å stille spørsmål knyttet til sex. Slik er det ikke; det viktigste er jo å få en ærlig dialog. Ofte kan man finne enkle, praktiske innfallvinkler til å snakke om sexerfaringer, for eksempel ved å spørre om det er lenge siden siste sjekk for seksuelt overførbare infeksjoner. Vanlige teknikker, som å generalisere tema og erfaringer, kan åpne opp for at pasienten selv velger å ta det opp, sier Hammergren og nevner et eksempel på en innfallsvinkel: «Mange av mine pasienter har byttet sex mot dop, og er redde for at de er blitt smittet. Ønsker du å få sjekket deg?»
Hun oppfordrer behandlere på rusfeltet til å tenke tanken: «Kan sexsalg være en del av dette menneskes historie? Kan det tas opp her i en trygg setting?»
Hammergren understreker at dette ikke først og fremst er et spørsmål om holdningene til den enkelte behandler. Hun mener det er kommunenes og institusjonenes ansvar å tydeliggjøre at sexsalg-erfaringer skal være en del av kartleggingen og sørge for at de ansatte får økt kunnskap om feltet. Men Hammergren peker på at grunnlaget må styrkes ved at det innføres mer undervisning om seksualitet på pensum i profesjonsutdannelsene.
Hammergren mener at kunnskap om bytte og salg av sex ikke bare er viktig i behandling. Hun mener det vil ha stor effekt i det forebyggende arbeidet i kommunene.
-Slik kunnskap gjør at man kan identifisere og gjenkjenne bytte og kjøp av sex som risikofaktorer for en vei inn i rusavhengighet. I dag er det også manglende kunnskap om at gutter og unge menn driver med bytte og salg av sex. Å ikke fange opp slikt øker risikoen for at de det gjelder utvikler rusavhengighet og andre vanskelighet som fører dem inn i behandlingsapparatet. Dette er ikke god forebygging, sier Hammergren.