Hjelper nye brukergrupper med nettbasert tilbud

Digitaliseringens tidsalder åpner for nye behandlingsformer, også innen avhengighetsmedisin. På rusfeltet finnes et enormt gap mellom hvor mange som har et problem og antallet som faktisk søker hjelp.

– Mellom 80 og 90 % av alle med rusmiddelproblem i Europa søker aldri hjelp, framholder Berman. Til sammenligning ser vi at nær 18 % av schizofrene, og nær 40 % av bipolare ikke søker hjelp.

– Målet med e-helsetilbud er å tilgjengeliggjøre et behandlingstilbud for flest mulig av disse, slik at vi kan få redusert det vi kaller «the treatment gap», sier Berman. Hun er klinisk psykolog og har i en årrekke ledet et forskerteam ved Karolinska Institutet, et av verdens ledende medisinske universitet. Professoren kom til Ruskonferansen i Trondheim for å rapportere fra forskningsfronten på e-helsetilbud for rusavhengige.

Hvilke grupper fungerer det for?

Fagmiljøet som Berman leder, utvikler e-helsetilbud for blant annet problematisk rusmiddelbruk og spilleavhengighet. De utformer også digitale kartleggings- og behandlingsverktøy og forsker på effekten av e-helseinnsats for ulike grupper.

– Sakte, men sikkert er vi i ferd med å samle erfaringer som gjør at vi kan si hvilke grupper som kan nyttiggjøre seg webbasert behandling – og hvem dette ikke fungerer for, sier hun.

Så langt viser forskningen at alkoholavhengighet er et problem det er mulig å ta tak i gjennom webbasert behandling. For andre rusmidler effekten mindre.

– For brukere av sentralstimulerende stoffer ser vi ingen effekt overhodet, fastslår Berman.

Trappemodell med digitale ressurser

Bermans forskningsgruppe har utviklet en trinnvis modell for ulike e-behandlinger. På første trinn finner vi kartlegging for å avdekke om det foreligger er rusproblem. Hvis svarene tyder på et problem, får brukeren råd om å snakke med noen om dette – eller gå videre til neste trinn, som er kartlegging ved selvrapportering med tilbakemelding. Flere av verktøyene på dette trinnet er samlet i den norske appen «Snakk om rus». (Du finner en nettbasert versjon her.) Videre finnes et knippe apper som skal gjøre det lettere å planlegge og dermed kontrollere sitt ruskonsum. Via et par trinn med digital selvhjelp med og uten guide, kommer vi til det øverste trinnet i Bermans trapp, som er et 13 ukers internettbasert behandlingstilbud med psykologguide.

Samfunnsøkonomisk fornuftig

– Det er vanskelig å forutse hvem som blir hjulpet av det ene eller andre tilbudet, sier Berman. En kunne anta at alvorlige problem kun kan løses ved å ta i bruk de øverste trinnene i trappa, men en slik sammenheng har ikke forskerne funnet.

– Vi tenker derfor at det er viktig at hele skalaen er tilgjengelig. Og at alle bør starte med de enkleste, rimeligste breddetilbudene, av samfunnsøkomiske hensyn.

Foreløpige studier viser at effekten av de nederste trinnene er moderat for de fleste. Berman tror allikevel at disse trinnene er av betydning, fordi det handler om å komme i gang, å starte på noe som kan føre videre oppover i trappa og ut av avhengigheten.

Bare et supplement

Berman har erfart at en del behandlere er skeptiske til e-helsetilbud, og at de ser dette som en potensiell trussel mot måten de jobber på, eller sågar arbeidsplassene deres.

– Jeg vil gjerne understreke at e-helsetilbud aldri kommer til å fjerne behovet for personlig behandling i helsevesenet. Det vil alltid bare være et supplement som gjør det mulig for oss å behandle flere enn vi ellers ville ha gjort, sier Berman.

Hun mener at nettbasert behandling kan nå ut til dem som ikke oppsøker hjelp i frykt for hva folk vil tenke om dem.

– Behandling for rusavhengighet er stigmatiserende. Se for deg at du har en viss posisjon i et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle og alt snakkes om. Da er terskelen høy for å kontakte hjelpeapparatet. Frykten for konsekvensene av denne kontakten kan overdøve den stemmen inni deg som sier at du må søke hjelp. Men også uavhengig av dette er det en krevende situasjon å møte et annet menneske ansikt til ansikt og si «jeg har et problemet». Terskelen er mye lavere for å laste ned en app eller gå inn på et nettbasert hjelperessurs, sier Berman.

Med eller uten behandler?

– Deltakerne i våre studier er generelt veldig positive, men enkelte rapporterer at de fler seg overlatt til seg selv, særlig når bedringen ikke kommer så raskt som de hadde håpet på. Vi skal fortsette å forske for å finne ut om flere av e-helsetjenestene også bør være koblet til en behandler. Uansett åpner digitaliseringen for at vi kan nå flere brukere med de ressursene vi har til rådighet i rushelsetjenesten, sier Berman.