Pris har gitt ekstra motivasjon til forkjemper for utendørsterapi

— Det har vært aller mest trøkk fra friluftslivssida, og jeg håper helse og frivillighet kommer etter, sier Sigrid Rohde, og er glad for at Rus & Samfunn tar kontakt. Ikke fordi hun er PR-kåt, men fordi oppmerksomheten gjør at stemmen og budskapet hennes kan bære lengre ut.

Hun håper det vil fyre ytterligere opp under interessen for friluftsterapi innen rus- og psykisk helse, etter at miljøet ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus gjennom mange år har lagt et solid grunnlag. Arbeidet deres har ført til at fagfolk fra hele kloden kommer til Sørlandet fra 20.juni, for verdenskonferansen om "adventure therapy". Blant dem finner vi en rufsete trønderdame i strikkagenser.

Ikke stole blindt på direktoratet

Sigrid Rohde mener at for mye av arbeidet innen rus- og psykisk helse foregår inne på et kontor. Hun vil ha folk ut av fastlåste mønster og har klokkertro på at naturens terapirom er bedre egnet til å skape endring enn hvite vegger. Hun har startet prosjektet «Utendørsterapi – livsmestring støttet av naturen» for å øke kompetansen på denne terapiformen blant ansatte på rusfeltet og blant folk som jobber med psykisk helse.

– Vi som jobber på feltet må ikke bli så opptatt av hva byråkratene i Helsedirektoratet sier, at vi glemmer å lytte til egen erfaring og intuisjon, sier hun. Sigrid jobber nedenfra og opp og har gjort det i nesten 40 år med ulikt virke som terapeut, leder og rådgiver, helt siden hun utdannet seg som sosionom og gikk veien via barnevern til rusomsorg. Fra 1993 til 2001 jobbet Sigrid på Færingen terapeutiske samfunn i Tromsø, der hun også startet ettervernsenteret «Huset» før hun sammen med mann og barn flyttet sørover, hjem til Trøndelag. Da hadde Sigrid rukket å ta etterutdanning som kunst- og uttrykksterapeut, noe hun også drar mye nytte av i arbeidet for terapiformen hun i dag har aller mest tro på.

Eurekaøyeblikket

Den erfarne terapeuten mener at svaret på mange av utfordringene rusfeltet strever med ligger rett foran nesa på oss, så lett tilgjengelig at det er lett å overse det.

– Du kan ta med ei hel gruppe ut, og naturen vil sørge for at hver enkelt av dem får terapi. Det er på alle måter mer fornuftig enn å jobbe med én og én i et system med stadig lengre ventelister og mer utbrente ansatte, mener Sigrid.

I 2019 unnet hun seg å la sin indre villmarking få ekstra mye utløp.

– Jeg søkte om å få gå ned til halv stilling og tok opp 100 000 i lån for å få økonomien til å gå opp. Så var jeg tre uker på jobb og tre uker på tur, hele året gjennom.

Drivkraften, det konkrete eurekaøyeblikket som har fått henne til å ta dette og andre utradisjonelle valg, kom da hun var 47 år og jobbet med fullt trøkk. Plutselig en dag varslet kroppen at hun måtte stoppe opp og ta en alvorsprat med seg selv.

– Mora mi døde av kreft da hun var 65 år. Og denne dagen innså jeg at hvis dét skulle komme til å skje med meg, da hadde jeg bare 18 år igjen av livet. «Hvordan vil du leve disse åra?», spurte jeg meg selv.

Etter den dagen begynte Sigrid å jobbe mindre, for å skape mer rom for friluftsliv. I januar 2020 startet hun et opplærings– og motivasjonsprosjekt for ansatte innen rus– og psykisk helse.

Ustrigla oppstarter

Sigrid Rohde er utradisjonell. Ustrigla. Som oftest vil du møte det brune blikket hennes i usminka versjon, under bustete hår med litt grå ettervekst. Hun dyrker springende tanker og har en talestil med konstante sidespor som fører til spennende steder. «La meg ta denne linja nå», sier hun, for å varsle at hun er fullt klar over at hun sporer av. Men hun har erfaring med at det kan være nyttig, og lar snakketøyet gå mens hun ivrig gestikulerende finner nye tanker og sammenhenger langs linja hun har fått øye på.

Nytenking, strategi og visjoner ligger lettere tilgjengelig i sekken enn struktur, for å si det slik. Noen er gode på rutiner og drift. Sigrid er bedre på oppstart. Derfor var hun i sitt ess da hun startet prosjektet «Utendørsterapi – livsmestring støttet av naturen», i kompanjongskap med blant annet kolleger fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling  og foreningen Medvandrerne.

Lite visste hun da, at en pandemi om kort tid skulle stikke kjepper i hjulene for alle slags kurs og samlinger. Likevel har to kull gjennomført opplæring, og flere involverte er også med som oppstartskraft bak ferske Norsk Forening for Utendørsterapi (NFUT), som skal holde sitt første møte under verdenskonferansen for friluftsliv.

Smir mens jernet er varmt

– Jeg er ikke så opptatt av action, men mer av naturen som meditasjon, sier Sigrid, og fryder seg over at ei halvgammel dame med noen kilo ekstra kan få hederstittelen «Årets villmarking». Bruk av naturen og utendørsterapi trenger ikke å handle om å gå langt eller bestige de høyeste toppene.

Hun har gjort mange av intervjuene som fulgte i kjølvannet av prisen nettopp ute i naturen. Ved bålet, der hun prater så lett. Ved vannet, der hun tenker så fritt. Rollefordelinga har vært uvant, for Sigrid er vanligvis den som spør, ikke den som svarer. Nå har hun fortalt om seg selv, om tapet av mannen i sitt liv - Kjell, som døde av kreft i 2021, om veivalg og vendepunkter. Gitt intervjuer til gatemagasiner, friluftsmagasiner, podkaster og aviser. Hun synes møtene med journalister har vært både interessante og krevende. Tenker at hun må smi mens jernet er varmt, for å benytte den effekten som ligger i oppmerksomheten.

Samtidig er hun avhengig av å finne lommer til hvile og avkobling. De finnes som oftest ute. Det er nyttig for henne å vite at den hjernestrukturen som tar seg av grubling og bekymring, oftere blir satt på pause når vi er i naturen, fordi den ikke kan være aktiv samtidig med en hjernestruktur som er knyttet til å utføre oppgaver og tenke kreativt. Hvis du tenner et bål eller må gjøre et veivalg på stien, pauser du altså tankekjøret. Utendørsaktiviteter har veldokumentert effekt på psyken, og forskning viser at den største effekten kommer i løpet av de første fem minuttene. Det betyr at selv en liten tur ut har stor effekt.

I Sigrid Rohde har de små turene fått sin egen forkjemper på rusfeltet. Hun vil ha friluftsterapi inn i norsk helsevesen på systemnivå.