-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Hvilke følelser vekkes hos helsepersonell i møte med pasienten? — På sykepleierutdanninga undervises det mye om hvor gode hjelpere vi skal være, men ikke noe om hva vi skal gjøre hvis vi blir skuffa, sint eller kjenner for sterk omsorgstrang, sier Olaug Julie Aasan. Da hun tok sin mastergrad i psykisk helsearbeid, ville hun se nærmere på om det er mulig å håndtere det helsepersonell kaller motoverføring.
Motoverføring handler om følelser som vekkes hos helsepersonell i møte med pasienten.
— Fenomenet er aktuelt i alt helsearbeid og er et svært viktig tema innen rusomsorg. Det er veletablert kunnskap at motoverføring kan påvirke utfallet av behandlinga, sier Olaug Julie Aasan, som i dag jobber som ledende spesialsykepleier på Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus.
— På sykepleierutdanninga undervises det mye om hvor gode hjelpere vi skal være, men ikke noe om hva vi skal gjøre hvis vi blir skuffa, sint eller kjenner for sterk omsorgstrang. Anbefalingene for å forebygge motoverføring er av typen «få nok søvn, spis sunt, tren jevnlig, møt venner, gå i terapi selv eller begrens antall pasienter», sier Aasan, som peker på at dette ikke alltid er gjennomførbare råd.
Typiske utslag av motoverføring
En behandler kan oppleve motoverføring i form av å bli overinvolvert. Et typisk tegn er trangen til å ringe på jobb etter vakta er over, for å høre hvordan det går med pasienten. Hen kan også bli uengasjert og føle at pasientmøter er kjedelige og meningsløse.
En annen variant er skuffelse og vanskeligheter med å forholde seg til pasientens tilbakefall eller følelse av håpløshet. Behandleren kan også kjenne på egen affektfobi i møte med pasienter som ikke tåler å stå i følelsene sine og kan dermed ende opp med å unngå vanskelige tema.
Alt dette vil påvirke terapialliansen og utfallet av behandling. Aasan mener at temaet håndtering av motoverføring ikke blir tatt nok på alvor i helsefagenes grunnutdanninger. Det var en av årsakene til at hun bestemte seg for å skrive en master om emnet. Hun hadde lest studier om at mindfullness var lansert som et mulig verktøy, men håpet at det måtte finnes noe med bedre effekt.
Følelser på tvers av identiteten
— Mange som jobber i helsevesenet har identiteten sin knyttet til å være «den gode hjelper». Da kan følelser som irritasjon, skuffelse og manglende engasjement være vanskelige å vedkjenne seg. Eller ta det enda mer tabubelagte erotiske følelser! Det er ikke ukjent at en pasient kan forelske seg i behandleren, og motsatt vei kan også forekomme. Vi må erkjenne eksistensen av egne følelser for å kunne håndtere dem. Vi trenger å lære hvordan vi forholder oss til dette. Hvis vi ikke gjør det, vil det ha store konsekvenser for behandlinga, sier spesialsykepleieren.
Aasan hentet inspirasjon fra artikler om teknikker som brukes innenfor kognitiv terapi, der pasienten med støtte fra terapeut visualiserer en situasjon som vekker vanskelige følelser. Så skal pasienten forsøke å dikte om denne situasjonen, slik at utfallet blir positivt. Målet er å knytte andre følelser til stedet, minnet eller situasjonen. Dette prinsippet kan også brukes av helsepersonell, i selvdrevet, eller selvguidet visualisering under meditasjon. De kan se for seg gode løsninger, leve seg inn i noe hyggelig og i denne prosessen også søke å finne ut hva som er årsaken til motoverføringa de opplever.
Gode erfaringer
I forbindelse med masteroppgaven intervjuet Aasan ti informanter som hadde erfaring med metoden "selvstyrt visualisering under meditasjon". Hjelpepleiere, leger, sosionomer, psykiatriske sykepleiere og helsefaglige coacher hadde med hell prøvd ut metoden.
— Det fantes folk med mer inngående erfaring på feltet enn jeg forventet. Noen av dem brukte det for å sikre god søvn, for å dempe stress og for å styrke private relasjoner, mens andre brukte det systematisk for å håndtere det vi kan kalle egne sårbarheter. Det mest interessante funnet var at folk kan være i stand til å identifisere og bearbeide ganske komplekse sårbarheter på egen hånd, og på den måten bryte uheldige handlingsmønster som er preget av motoverføring, sier Aasan, som mener at det utfordrer den etablert oppfatningen om at dette er noe du ikke kan gjøre selv.
Forskningsfunnene hennes er nylig publisert i denne artikkelen
God investering
I et samfunnsperspektiv mener hun det er svært interessant å se på metoder som kan hjelpe helsepersonell med å håndtere motoverføring – på egen hånd.
— Vi står i et hardt trykk på rus- og psykiatrifeltet. Tilbakefall er en del av endringsprosessene mange av pasientene skal gjennom, og for mange helsearbeidere kan det være krevende å håndtere dette uten å føle på manglende mestring i jobben.
Aasan mener dét kan være en delforklaring på hvorfor det er stor gjennomtrekk på feltet. Spesialsykepleieren etterlyser et system som dyktiggjør helsepersonell i å håndtere egne følelser i møte med pasienter, og hun tror det kan bidra til bedre bærekraft i helsevesenet.
— Som samfunn har vi ikke råd til å sende helsepersonell i terapi eller kutte ned på antall pasienter. Hvis denne metoden viser seg å ha noe for seg, slik mine undersøkelser peker på, kan det være en skikkelig god samfunnsøkonomisk investering å inkludere det i grunnutdanning. Jeg håper at noen vil ta ballen og gjøre mer omfattende studier for å se om det jeg har funnet kan være nyttig for større grupper, sier Aasan.