Skal bedre kvaliteten på rusbehandling, men foreløpig er "bare" 2000 pasienter registrert

— Vi er godt i gang, men møter også noen store utfordringer.

Slik formulerer Sverre Martin Nesvåg seg når han skal gi en kortfattet statusrapport for KvaRus anno august 2021. Nesvåg er nå rådgiver for kvalitetsregisteret etter å ha vært registerleder de siste par år.

Etter at KvaRus ble godkjent som en nasjonalt kvalitetsregister i november 2018, gikk det første året stort sett med til å forberede den praktiske driften. Her kan du lese en artikkel i Rus & Samfunn fra 2019 om oppstarten av registeret. I 2019 var det et stort arbeid for å få den tekniske løsningen for registeret på plass. 

— I tillegg jobbet vi da med å etablere kontakt med alle behandlingsinstitusjonene i Norge som omfattes av kvalitetsregisteret. Etter en ny registerforskrift har alle disse institusjonene en plikt til å gjøre nødvendig registrering av rusbehandlingen, sier Nesvåg.

— Mye arbeid igjen

1. januar 2020 var KvaRus klar for bruk. Hva er så status ett år og ni måneder senere?

— 80 prosent av virksomhetene som skal med, er nå registrert hos oss. Det er bra. Men det betyr ikke at alle disse er godt i gang med å registrere alle ruspasientene sine. Foreløpig er altså «bare» 2000 pasienter tatt inn i registeret, så det er et stort arbeid igjen, sier Nesvåg.

Et av de sentrale målene med kvalitetsregisteret er å finne ut hva som gir de beste behandlingsresultatene for ulike pasientgrupper og gjennom det forbedre behandlingen i praksis. Registreringen skal foregå fra pasienten er innskrevet til poliklinisk behandling eller døgnbehandling, og videre underveis i behandlingen. I tillegg legges det også opp til at den enkelte behandlingsinstitusjon skal registrere hvordan det er med pasientenen en tid etter utskriving.

Det er ikke like enkelt å finne presise punkter for å måle kvaliteten på rusbehandling som det er for behandlingen av mange somatiske lidelser. Noen av punktene som skal måles ved oppstart, underveis og etter behandlingen, er:

• Omfanget på bruk av rusmidler
• I hvilken grad pasienten selv ser rusbruken som problematisk
• Omfanget av somatiske og psykiske problemer
• Er vedkommende i aktivitet/jobb
• Har vedkommende bolig
• Hvordan oppleves livssituasjonen
• Hva synes pasienten om behandlingen

Kvier seg for ekstraarbeid

— Ikke overraskende er det to ulike reaksjoner på registeret ute i virksomhetene. De som har tatt det i bruk opplever at registreringen er til nytte i behandlingen og at det blir en normal del av arbeidsflyten. Holdningen til mange av dem som ikke har tatt i bruk registeret, er nok mer at dette betyr ekstraarbeid og en uønsket standardisering. Vi har nok også inntrykk av at en del ledere i virksomhetene kvier seg for å pålegge behandlerne å ta i bruk registeret, sier Nesvåg.

Han sier at KvaRus har hatt utstrakt kontakt med pasienter som har blitt registrert i KvaRus og at tilbakemeldinger fra pasienter er at spørsmålene som skal besvares ved oppstart og underveis, gjør behandlingen mer nyttig.

— Når alle som driver rusbehandling har plikt til å ta i bruk registeret, hvilke midler har dere for å få flere med?

— Vår metode er å vise frem nytten heller enn å mase om plikten til å registrere. Når du tar i bruk registeret, får du systematisk informasjon om effekten av den behandlingen du driver. Det er avgjørende hvis du ønsker å forbedre kvaliteten på behandlingen. Når virksomheter skal dokumentere at nasjonale retningslinjer blir etterlevd, er registreringen svært nyttig. I tillegg vil jeg peke på at data fra registeret kan bli svært nyttig i forskning som alle virksomhetene nyter godt av, sier Nesvåg.

Bedre personvern

Det jobbes nå med en revisjon av registeret. Det viser seg at de målepunktene som ble satt, fungerer godt. Men det er kommet mange tilbakemeldinger på formuleringer av spørsmål og rekkefølge som bør forbedres.

— Fra nyttår blir det en ny versjon av KvaRus, med mange mindre endringer som tilsammen vil gi bedre funksjonalitet. I tillegg diskuterer vi nå å gå fra et såkalt samtykkebasert register til et register basert på retten til reservasjon, sier Nesvåg.

I dag er det slik at pasienten må samtykke til registrereringen innen den kan starte. Erfaringen er at det er urimelig å forvente at en ruspasient, som kan være i dårlig forfatning, skal måtta ta stilling til detteder og da. Når man går over til reservasjon, betyr det at man i praksis orienterer pasienten ved oppstart av behandlingen at man tar i bruk KvaRus, men at pasientene til en hver tid underveis kan reservere seg mot registreringen og dermed stoppe den.

Etter at Nesvåg i sommer pensjonerte seg fra jobben som registerleder i KvaRus, ble Ole Bergesen ansatt som leder for registeret og også for registreringen i BrukerPlan. Bergesen begynte i jobben 2. august.