-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

LAR-pasienters helse: Hva hindrer bedre spisevaner?

Hva er de største barrierene for at LAR-pasienter skal ha et sunnere kosthold? Atlas4LAR-prosjektet undersøker hva som kan bedre LAR-pasienters somatiske og psykiske helse, og kosthold er ett av temaene. Dårlig tannhelse, røykevaner og mangel på sosiale relasjoner er hindre for å spise sunnere, viser ny studie.

Einar Furulund er stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og førsteforfatter av studien "Healthy eating among people on opioid agonist therapy", en ny studie der man har undersøkt kosthold og spisevaner blant LAR-pasienter i Bergen og Stavanger. Her kan du lese artikkelen om studien i tidsskriftet BMC Nutrition. Studien er en del av prosjektet Atlas4Lar (les mer om Atlas4LAR lenger ned).

Studien undersøker særlig hva som er de største barrierene for at LAR-pasienter skal ha et sunt kosthold. Etter dybdeintervjuer pekte disse tre svarene seg ut: Dårlig tannhelse, røyking og mangel på sosiale relasjoner. 

Frukt og grønnsaker - hardt å tygge

— Det kom frem at mange ikke klarer å tygge fersk frukt og grønnsaker fordi det er for hardt. Det samme gjelder for kjøtt som oppleves seigt. Har man dårlig tannhelse og eventuelt mangler tenner, velger man da oftere bearbeidet mat som er lettere å tygge. En del erfarer også at protesene de har fått, ikke virker så bra som de trodde, sier Furulund. 

Studien peker også på røyking som et hinder for bedre kosthold. Forskjellen i røykevaner mellom LAR-pasienter og øvrig befolkning er enorm.

— 85 til 90 prosent av LAR-pasientene røyker, mens det i befolkningen er 7 prosent som røyker regelmessig. Dette har innvirkning på kostholdet. Røyking reduserer matlyst, og maten smakker rett og slett mindre.

Alene - tyr til fast food

Dybdeintervjuene avdekket også hvordan mangel på sosiale relasjoner er et hinder for sunnere matvaner.

— Alle aspekter ved mat; både det å handle inn maten, lage mat og spise maten, blir en annen opplevelse når man gjør det sammen med andre. Det er selvsagt ikke noe spesielt for LAR-pasienter å oppleve det slik. Men det kom tydelig frem at de som vanligvis spiser alene, ikke ser verdien av å lage mat til seg selv og tyr til fast food.

I intervjuene kom det frem at pasientene hverken oppfattet økonomi eller tilgang på eget kjøkken som noen barriere for å ha et sunnere kosthold.

I Atlas4Lar-prosjektet måles effekten av ulike tiltak blant deltakerne når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet og nikotinbruk.

— For at tiltakene på kosthold skulle bli så presise som mulig, gjennomførte vi dybdeintervjuer med LAR-pasienter på forhånd. Det er disse intervjuene denne kvalitative studien er basert på. Fordelen med slike dybdeintervjuer er at vi får en veldig konkret forståelse av hva som kan stå i veien for å gjøre gode valg for helsa, sier Furulund.

Han understreker at man ikke kan sette tre streker under svarene fra dybdeintervjuer av 14 personer.

— Vi ønsket nettopp den muligheten til å gå i dybden som man får ved kvalitativ metode. Bruker man et spørreskjema til et større antall LAR-pasienter, får man ikke dybdebeskrivelser og man mister viktige poenger, sier Furulund.

— Livsstil og levevaner må få større plass

— Hvordan kan kunnskapen fra denne studien komme til nytte?

— For alle som gjennom jobb er i kontakt med denne gruppen av pasienter, er det nyttig å vite hva som er faktiske hindre for å gjøre bedre valg for helsen sin. Jeg har selv jobbet i fem år i akuttpsykiatrien og vet hvor lett det er å glemme fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

— Livsstil og levevaner må få større plass i pasientforløp for rus og psykisk helse. Vi må tenke på det totale menneske. Søvn, fysisk aktivitet og kosthold er elementære ting med stor betydning for helsen vår, men det jobbes i liten grad systematisk med tiltak på disse områdene.

Einar Furulund har stor tro på at man med enkle tiltak i LAR-klinikkene kunne bidra til sunnere spisevaner blant LAR-pasienter. 

— Man kan henge opp bilder og plakater med positive påminnelser om sunne matvarer. Det kunne holdes korte kurs og workshops ved poliklinikkene. Ikke nødvendigvis i regi av klinikkledelse, men man kan f.eks invitere inn brukerorganisasjoner eller andre til å holde slike kurs. I våre dybdeintervjuer har pasientene vist stor interesse for helsesituasjonen sin. Jeg tenker at helsevesenet må ha et tilbud som treffer pasientgruppen, og så vil motivasjonen deres komme etter hvert. 

Atlas4Lar

Samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen og Helse Stavanger i regi av Bergen Addiction Research (BAR) ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus. 

Startet opp i 2020 og pågår frem til 2025. Startet opp som et prosjekt for spesifikt å undersøke hvilke tiltak som kunne bedre lungehelsen til LAR-pasienter, men har utviklet seg til å ha fokus på somatisk og psykisk helse.

Det har vært gjennomført flere studier hvor man måler effekten av ulike tiltak blant LAR-pasienter. Disse vil bli publisert i løpet av høsten.

Les mer om følgende emner: