Artikler tagget med "rusforskning"

Seniorforsker Jørgen Bramness mener god kunnskap om avhengighet er en forutsetning for riktig behandling. - Fagfolk i rusfeltet må søke kunnskap fra andre profesjoner enn sin egen. Tverrfaglighet er ikke et honnørord, det er tvert imot helt nødvendig.

Om du har lærevansker og psykisk utviklingshemming og i tillegg strever med rus, er risikoen stor for at behandlingstilbudet er dårlig tilrettelagt for dine individuelle behov.

— Brillene vi har hatt på oss i krigen mot narkotika stenger for nyanser og har gjort oss langt på vei blinde. Han vet hva han snakker om. Professor Willy Pedersen brukte selv flere år på å få av seg "war on drugs"-brillene. Nå har han fått pris for "godt ruspolitisk arbeid". Han insisterer på at man kan ha to tanker i hodet samtidig: Rusmidler kan gjøre enormt mye skade, men det kan jaggu straff og kriminalisering også gjøre.

Mer enn 70 prosent har traumer fra barndommen, mens 94 prosent har hatt traumer fra livet etter barndom. Disse ekstreme tallene kom frem da forskerne bak Stayer-studien i Stavanger ville kartlegge omfanget av traumer blant personer i behandlingsforløp for rusavhengighet. Traumer er bare en av mange ting som blir kartlagt når forskningsleder Aleksander Hagen Erga og kollegene følger rusavhengige over 10 år.

Hvert år tar om lag 650 mennesker sitt eget liv i Norge. 10 prosent av alle som begår selvmord har nylig fått behandling for rusmiddellidelser. Blant de innlagte ruspasientene er selvmordstanker langt vanligere hos kvinner enn hos menn.

Endrer rusmiddelbruken seg for pasienter som går gjennom behandling for hepatitt C-virus? I Bergen og Stavanger er det gjennomført en studie blant LAR-pasienter som ble virusfri etter behandling. Les om studien her.

Nesten 4 av 10 pasienter ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er alkoholikere. Forskere har sett på hvordan disse pasientene skiller seg fra andre ruspasienter med tanke på sosioøkonomiske forhold. De peker særlig på én faktor som behandlingsapparatet bør være oppmerksom på.

Mer kunnskap om hvem som strever med selvmordstanker kan gjøre det mulig å jobbe mer målrettet med forebygging. En fersk studie gir nyttig kunnskap.

Går far ukentlig på fylla, dobles risikoen for at ungdom dropper ut av videregående. Dette fastslår forskere som har sett på sammenhengen mellom foreldres alkoholvaner og ungdoms dropoutrisiko på videregående skole.

Har du svak arbeidshukommelse, er det vanskelig å holde informasjon levende lenge nok til at du rekker å reflektere, lære, forstå og planlegge. — En del ruspasienter sliter veldig med arbeidshukommelsen, fastslår psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamgrindkollektivet. Han forsker på om dette kan trenes opp.

Ved Tyrilihaugen ble de så inspirert av et forskningsprosjekt om betydningen av kjæledyr for rusavhengige, at de nå gir hundeeiere med rusproblemer mulighet til å komme inn i behandling. Uten at de blir nødt til å plassere vekk hunden til andre.

— Når man knapt har erfaring med sex uten å være ruset, er det opplagt at sex og intime relasjoner er nært knyttet til risiko for tilbakefall til rus. Det burde derfor være et selvsagt tema i rusbehandling og ved sårbare overganger som når man skal ut av fengsel, sier kriminolog Rose Boyle. Hun har skrevet en egen artikkel om dette, som del av sin doktorgrad.

-Ikke kall behandling for mislykket, selv om den ikke fører til rusfrihet. Behandlingen kan være svært viktig likevel – på sikt. Forsker Henning Pettersen har gått i dybden på hvordan tidligere, tungt rusavhengige greide å bli stabilt rusfrie.

Rusmiddelbruk, og særlig alkohol i større menger, kan forårsake alvorlige somatiske sjukdommer. Hjertet er spesielt utsatt.

Har du en ruslidelse, er det også sannsynlig at du har en personlighetsforstyrrelse.

FAG: Ved årsskiftet er det to år siden prøveprosjektet med heroinassistert behandling startet. Hvilke endringer i det narkotikapolitiske landskapet fra 1960-tallet og fram til i dag gjorde HAB mulig? I en ny forskningsartikkel viser Rune Ellefsen ved RusForsk hvilke omveltninger i synet på narkotikaproblemet som måtte til før stortingsflertallet kunne si ja til HAB.

- Vi bør snakke mer om hva rusen gir oss. Ikke bare hva den tar. Øystein Skjælaaen har jobbet med rusfeltet i mange år. Nå har han jaktet på meningen med rus og skrevet bok om det.

Nå skal forskere se grundigere på om naltrekson gir pasientene en bedre tilværelse over tid. – I forrige naltrekson-studie så vi stor variasjon i om man oppnår det man ønsker med å bruke medikamentet. Nå vil vi se nærmere på hva som skal til for å lykkes med naltrekson, sier Ida Brenna, stipendiat ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus.

— Den tradisjonelle tankegangen er å bruke lang tid med behandling først, og så kan du begynne i jobb. Vi tror det kan være nyttig å begynne i jobb med en gang, og få behandling parallelt. Å være i jobb med oppfølging kan gi "mat" inn til behandlingssituasjonen, sier Eline Borger Rognli, som leder forskningsprosjektet "Hekta på jobb". Erfaringene så langt i prosjektet tyder på at jobb og behandling er en god kombinasjon for ruspasienter.

Hva kjennetegner gode møter mellom bruker og fagperson i lokalt rusarbeid? I denne studien gjorde Mona Michalsen og Carl Christian Bachke tre hovedfunn: (1) Fagpersonenes holdninger og handlinger som uttrykte kjærlighet, håp og tro (KHT) var viktig; (2) Brukeren responderte på KHT-væremåter med å oppdage egne ressurser og tilgjengelige muligheter; (3) Å bruke en nøytral arena til møter mellom brukeren og fagpersonen kan utjevne maktubalansen noe.

Hva er de største barrierene for at LAR-pasienter skal ha et sunnere kosthold? Atlas4LAR-prosjektet undersøker hva som kan bedre LAR-pasienters somatiske og psykiske helse, og kosthold er ett av temaene. Dårlig tannhelse, røykevaner og mangel på sosiale relasjoner er hindre for å spise sunnere, viser ny studie.

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette viser en rapport som Folkehelseinstituttet (FHI) har laget på oppdrag av Helsedirektoratet.

En ny studie viser at rundt åtte prosent av rusavhengige er psykisk utviklingshemmet og sliter med alvorlige lærevansker. Flertallet blir ikke diagnostisert og fanget opp av behandlingssystemet. Psykologspesialist Kirsten Braatveit mener denne gruppen blir sviktet av samfunnet. Hele 24 prosent av ruspasientene i studien hennes lå i grenseområdet eller var borderline.

– Rus- og psykisk lidelser (ROP-lidelser) forekommer tre ganger oftere blant folk med innvandrerbakgrunn enn blant andre. Denne pasientgruppen utnytter også dårlig tjenestetilbudet som finnes. Og de faller oftere ut av behandlingen, sier Prabhjot Kour. Gjennom sine forskningsstudier ønsker hun å bidra til at tjenestene for denne pasientgruppen blir bedre.

Hele 42 prosent av alle menn som er innlagt for psykiske lidelser har samtidig risikofylt rusbruk. — Rusmisbrukere er underdiagnostisert i psykiatrien, sier Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt. En ny studie har kartlagt hvilke pasienter som er ekstra utsatt for den doble lidelsen.

Psykolog Egon Hagen har en full kinosal foran seg og budskapet hans er like enkelt som det er klart: -Det betaler seg å blir rusfri. Hjernen gir respons, og etter ett år uten rus er det rett og slett en dramatisk, positiv effekt på funksjoner som gir bedre livskvalitet. En stor del av publikum denne kvelden er nettopp de det angår: Rusavhengige, tidligere rusavhengige og pårørende.

At pasienter i rusbehandling er storforbrukere av fastlege, legevakt og sykehus er ikke ukjent. Den enkleste medisinen mot svak somatisk helse har likevel vært lite i bruk. St.Olavs hospital i Trondheim har endret på dette. Det er pasient Kjetil Melhus glad for.

En amerikansk pilotstudie fra 2012 ga håp om at nesespray med oksytocin kan redusere alkoholabstinens. Nye, og grundigere undersøkelser utført i Trondheim gir de som satte sin lit til dette en real nesestyver.

Under årets ISAM (Anual Congress of International Society of Addiction Medicine) som ble arrangert i Marrakech i forrige uke, deltok norske forskere fra Avdeling for Rusmedisin, Helse Bergen. ADHD-medisin mot metamfetaminavhengighet og behandling av benzodiazepinavhengighet var blant temaene.

Et nytt forskningsprosjekt er satt i gang i Bergen som kan få stor betydning for behandling av pasienter med amfetaminavhengighet. I beste fall kan det føre til at det endelig vil finnes et godt behandlingsalternativ for denne gruppen. Et sted mellom 5000 og 10 000 er amfetaminavhengige i Norge.

Thomas Svendsen og forskerkollegene bak den omfattende Stayer-studien ved KORFOR i Stavanger er særlig opptatt av to ting: Å oppnå langsiktig rusfrihet krever vanligvis innsats over lang tid. Og timing av riktig hjelp er helt avgjørende i oppfølgingen.

De er med på verdens største studie av etterlatte etter død som er relatert til narkotika. Sammen med kolleger skal Kristine Berg Titlestad og Sølvi Kaald kartlegge hvordan flere hundre etterlatte opplever sin situasjon og blir møtt i helsevesenet. Det har tidligere vært gjort lite eller ingen forskning på denne gruppen.