-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
En amerikansk pilotstudie fra 2012 ga håp om at nesespray med oksytocin kan redusere alkoholabstinens. Nye, og grundigere undersøkelser utført i Trondheim gir de som satte sin lit til dette en real nesestyver.
Alkoholabstinens behandles ofte med såkalte benzodiazepiner. Dette er medisiner som kan ha negative effekter allerede ved korttidsbruk og som ved langtidsbehandling kan føre til avhengighet og misbruk. Det er derfor ønskelig å finne andre måter å redusere plagene ved alkoholutløst abstinens på. I 2012 viste en studie fra universitetet i North Carolina at bruk av oksytocin nesespray reduserte behovet for benzodiazepiner betydelig hos pasienter med alkoholabstinenser. Pasientene som fikk nesespray behøvde bare en femtedel så høy dose benzodiazepiner som placebogruppen. Resultatene var lovende med tanke på å finne et alternativ til benzodiazepiner, men samtidig usikre, fordi det var få deltakere med i studien. Oksytocin er hormon som produseres naturlig i hjernen, og kalles ofte «kjærlighetshormonet». Det har vært forsket på forskjellige effekter av oksytocin i flere tiår; blant annet hvordan det påvirker vår evne til å oppfatte andres følelser, vår empati, og om det kan brukes i behandling av psykiske lidelser.
Forskning etter gullstandard
Lege Katrine Melby var nysgjerrig på om oksytocin faktisk hadde så gode effekter på abstinenslindring som den amerikanske pilotstudien viste. Melby, som er under spesialisering ved St. Olavs hospital, gikk grundig til verks, og fulgte det som forskere kaller gullstandarden: et dobbelblindet og randomisert eksperiment. Den ene gruppen fikk oksytocin nesespray, den andre gruppen fikk placebo. Verken pasienter eller behandlerne visste hvem som var i hvilken gruppe, og gruppetilhørigheten var avgjort ved loddtrekning.
Totalt sett deltok 40 pasienter i eksperimentet. Melby og hennes kolleger fulgte pasientene i tre dager under avrusning og i fire uker etter avrusningen. Resultatene viste ingen betydelig forskjell i hvilken mengde benzodiazepiner pasientene hadde behov for. De 20 som fikk oksytocin hadde altså behov for praktisk talt like store doser for å lindre sine abstinensplager, som de 20 i kontrollgruppen.
Ingen tydelig abstinenslindring
De norske forskerne fant dermed, i motsetning til amerikanerne, ingen signifikant reduksjon i nødvendig dose benzodiazepiner for å gjennomføre et tredagers avrusningsprogram.
Katrine Melby har hatt et team med mye erfaring i ryggen. Overlegetrioen Trond O. Aamo, professor Rolf W. Gråwe og professor Olav Spigset, som har vært Melbys veiledere, innrømmer at resultatene var noe nedslående.
– Man blir jo alltid litt skuffet når man ikke finner nye og bedre behandlingsmetoder til de som er syke. Samtidig var vi litt skeptiske til resultatene i den amerikanske pilotstudien. Så resultatene kom ikke helt uventet, uttaler Trond O. Aamo, som leder St.Olavs avdeling for klinisk farmakologi.
Forskerne vil imidlertid ikke legge ballen halt død, fordi eksperimentet avdekket visse, men usikre, forskjeller mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppen.
– Vi kan snakke om trender som tyder på at oksytocinbruk reduserte behovet for benzodizepiner. Men vi kan ikke basere pasientbehandling på ikke-signifikante funn. Imidlertid tror jeg ikke siste ord er sagt når det gjelder forskning på oksytocin i denne typen behandling, påpeker Olav Spigset.