Pasienter med innvandrerbakgrunn: Mistillit og feilkommunikasjon

Kultursensitivitet handler om å være bevisst på kulturelle forskjeller og å gjøre en aktiv innsats for å forstå den andres utgangspunkt. Dette er det mangel på i tjenestene for rus og psykisk helse, slår en fersk doktorgrad fast. Prabhjot Kour ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har forsket på hvordan personer med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelser blir møtt av helsetjenesten. Hun leverte nylig sin PhD-avhandling på temaet ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Rus &Samfunn har tidligere skrevet om arbeidet hennes i denne artikkelen.

Risikogruppe

Mange innvandrere har en traumatisk bagasje med fra hjemland eller flukt, og opplever utfordringer med å slå rot og finne fotfeste i et nytt hjemland. De er en gruppe med forhøyet risiko for å utvikle psykiske problemer med påfølgende forsøk på selvmedisinering. Kour har intervjuet både pasienter med ROP-lidelser og behandlere som jobber med denne pasientgruppen, for å finne svar hvilke utfordringer som må løses. Arbeidet hennes peker særlig på kultur- og språkbarrierer.

Mangler felles språk

Til forskning.no peker Kour på at gruppeterapi er lite egnet for deltakere som ikke snakker godt nok norsk. Undersøkelsene hennes avdekker også at tilgangen på tolk er mangelfull, noe som blir begrunnet med for høye kostnader. Men selv når tolker var til stede, fungerte det ofte dårlig i terapisammenheng.

— Tolkene manglet også kunnskap om lidelsene til pasientene og klarte ikke kommunisere tydelig hva pasienten ga uttrykk for. Hyppig utbytting av tolk skapte en følelse av å starte helt på nytt hver gang. Det ble krevende å etablere tillit mellom pasientene, behandlerne og tolkene med ny tolk i hver time. Dette førte til mistillit og feilkommunikasjon som igjen førte til at flere pasienter falt av behandlingen, oppsummerer Kour.

Kulturelle misforståelser

Rus&Samfunn har tidligere skrevet om hvordan enkelte takker nei til bruk av tolk fordi de frykter brudd på taushetsplikten.

Les: Trenger flerkulturelle døråpnere

— Det er generelt mye misforståelser og vi strever med å formidle vestlig tankegang om behandling og terapi og skape forståelse for denne. Fortolkningsrammene for situasjonen er svært ulike. Rent konkret kan det resultere i tvil om for eksempel prat om forbannelser, om det tredje øyet eller om demoner er et uttrykk for psykose, eller om det bare er vi som mangler den kulturelle forståelsen for hvordan de beskriver og oppfatter problemene sine, sa Vivian Hovset, avdelingsleder i Trondheim kommunes rustjeneste Ungdomstiltak, da vi intervjuet henne om minoritetsungdom med rusutfordringer i 2021.

Pasienter med innvandrerbakgrunn opplever seg ofte diskriminert av tjenestene, og intervjuobjektene i Kours doktorarbeid rapporterte at behandlerne unngikk å ha dem som pasienter på grunn av den ekstra arbeidsbelastningen som oppsto for eksempel på grunn av språkproblemer. Prabhjot Kour peker på at mer kunnskap, bedre kommunikasjon og større kultursenstivitet kunne gjort behandlingen bedre.