Artikler tagget med "pårørende"

Da Lillian Skrede første gang var på sykehus med sin rusavhengige samboer, spurte hun om ikke hun også kunne få noen å snakke med. Hun som til daglig støttet ham, var blitt helt utslitt. Det fikk hun ikke.

— Det er ikke noen grunn til å glorifisere noen rusmidler. Jeg tror ikke det er så hensiktsmessig å fremheve skadepotensialet med alkohol og bagatellisere skadevirkningene av andre rusmidler, sier Maria Kjos Fonn. Hun og forfatterkollega Oliver Lovrenski møtes til samtale i Arendalsuka.

— Jeg har det bedre og er mye mer avslappa etter at jeg har vært hos henne, sier en 25-åring etter en periode innlagt ved MO-Ung. Og det er psykomotorisk fysioterapeut Kristin Sørstrand Æsøy ved MO-Ung i Stavanger hun skryter av. Med individuell tilnærming til ungdom som sliter med rus og deres pårørende, skjer det noe annet enn når man bare snakker sammen.

Da faren til Tormod døde, var det kreften det skulle snakkes om.  -Sannheten er at han drakk seg ihjel, sier sønnen. Som kreftpasient fikk farens rusavhengighet heller ikke oppmerksomhet. Opptil tre av ti innleggelser kan være rusrelatert, viser forskning, men sammenhengen mellom rus og somatisk sykdom er underrapportert. Sorgprosessen kan også være krevende for pårørende etter rusavhengige, viser forskning blant etterlatte etter rus.

– Jeg har alltid hatt en følelse av at vi var annerledes. Men ingen forklarte hvorfor. Martine Kihle Dalsrud har vokst opp med rus, og jobber nå i organisasjonen BaR, Barn av rusmisbrukere, for å hjelpe andre i samme situasjon. – Jeg tror at mange tenker at man skal skåne og skjerme barn, sier hun. Men når barn ikke får svar så lurer de. Og undrer. Og lager seg fantasier. Martines erfaringer støttes av Turid Wangensteens forskning om barn som pårørende.

«Her blir vi sett, hørt og forstått. Det er det som teller!». Ungdom og pårørende er samstemte når de forteller om MO-Ung i Stavanger.

— Mange fagfolk synes det er vanskelig å snakke med pasienter om at rusmiddelbruk påvirker barna deres, sier Helga Melkeraaen. Hun er en av hjernene bak samtaleverktøyet Barnespor.

— Det er viktig at vi ser de pårørende før de selv utvikler sykdom eller andre problemer, fastslår regjeringens pårørendestrategi for 2021-2025. En fersk rapport avslører at pilene peker i feil retning for kommunenes pårørendearbeid på rusfeltet.

Da korona traff oss alle midt i fleisen, ble det helt stille på telefonen hos Lærings- og mestringssenteret (LMS) for pårørende ved KorRus Midt. Det gjorde at de ansatte ble svært bekymret – og kreative. I april startet de et nytt tilbud til pårørende: Walk and talk.

I oppveksten ble han banket opp av faren sin. Han så moren bli slått og trakassert. Begge tiet om det som skjedde. Ingen skulle vite at presten drakk og slo. Hvorfor ble ikke Martin Eia-Revheim rusavhengig og voldelig ?

De har mistet foreldre, barn, venner, kjærester, søsken og ektefeller. På END-konferansen, for etterlatte etter narkotikarelatert død, fikk de dele sine erfaringer om hva som hjelper i sorgen. Og om hvordan det er å måtte håndtere stigma og skam når noen nære dør av rus.

– Det er et enormt hykleri. Den lovlige rusbruken er det "ingen" som snakker om eller problematiserer. Akkurat som når ingen reagerte på at jeg måtte leve med en full mamma som barn. Likevel blir man avskrevet som forelder om man ruser seg på noe som helst annet. Som om man da tilhører en annen rase. Silje Mack vil bruke sine erfaringer til å endre systemet.

— Dette er viktig for at vi skal kunne korrigere og justere tjenestetilbudet etter målgruppens behov, sier Stein Arve Strand i KORUS Midt. Helsemyndighetene har bevilget penger til å videreutvikle brukertilfredshetsevalueringa (BTE).

De er med på verdens største studie av etterlatte etter død som er relatert til narkotika. Sammen med kolleger skal Kristine Berg Titlestad og Sølvi Kaald kartlegge hvordan flere hundre etterlatte opplever sin situasjon og blir møtt i helsevesenet. Det har tidligere vært gjort lite eller ingen forskning på denne gruppen.