Bokvalitet med rus og psykiske lidelser

– Det å mestre å bo i egen bolig er viktig for alle mennesker. Vi ønsker å øke bevisstheten rundt hvordan lokalisering og bokvalitet påvirker beboerne, og hvordan boligen kan bidra til et verdig liv, sier arkitekt og forsker Solvår Wågø. Hun har jobbet med utsatte gruppers boligbehov i mange år og har merket seg at det ofte foregår en énsidig vektlegging av «robusthet» når boliger for beboere med rus- og psykiske lidelser skal planlegges og bygges. Wågø har ønsket å finne ut om dette går ut over bokvaliteten og verdigheten til beboerne. I rapporten «Bokvalitet og verdighet – en evaluering av boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser» fra SINTEF Byggforsk finner vi svar.

Konkrete råd

– Det har vært et mål for oss å la brukernes stemme bli hørt. Så må deres syn selvsagt kobles med samfunnets behov for trygghet, sier Wågø, som sammen med Lars Arne Bø og Kari Høyland står bak den ferske evalueringen. Ambisjonen er at økt kunnskap om hva som fungerer og ikke, skal hjelpe kommuner til å ta gode valg når de planlegger nye boliger for innbyggere som sliter med samtidige rus- og psykiske lidelser.

– Det er viktig at kommunene har et stort spekter av boløsninger, for det finnes ikke én fasit som passer for alle, sier Bø. Forskertrioen har brukt to trønderske kommuner som case – store Trondheim og lille Melhus.

Små kommuner har ofte god oversikt over miljøet og kan engasjere hele lokalsamfunnet i integreringen av medborgere som trøbler med rus og psykiske problemer. I en storby blir dynamikken en helt annen. Etter å ha gjennomført spørreundersøkelser og samtaler med beboerne selv, ansatte i kommunene, politi, brannvesen og pårørende, mener forskerne allikevel at de kan peke på enkelte faktorer som er relevante, uansett kommunestørrelse.

– Vi har utarbeidet noen konkrete råd til dem som skal planlegge botilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser, sier prosjektleder Wågø, og nevner noen av de viktigste rådene:

• Boligen bør planlegges for ordinært hverdagsliv, og ha f.eks soverom og spiseplass.
• Det er godt å se ut på noe hyggelig når man ser ut av vinduet, men beboerne vil helst slippe innsyn.
• I småhusmiljø er det vesentlig at beboerne går sammen og ønsker å ta vare på hverandre. Dette må hensyntas ved bosetting.
• Robuste og utskiftbare materialer er viktig, det samme gjelder rutiner om rask utskifting ved skader.
• Beliggenheten bør være slik at korteste vei til aktuelle tjenestetilbud er en trygg rute. Avstanden til sentrum kan gjerne være så stor at terskelen for uanmeldt besøk er høy, da dette gjør det lettere å regulere også uønsket besøk.
• Mange beboere på ett sted krever døgnbemanning.
• God informasjon til nabolaget kan legge til rette for relasjonsbygging på tross av problematikk med psyke og rus.

Betydning for selvbildet

Flere av beboerne som ble intervjuet pekte på at det er lettere å komme på beina igjen når de føler at omgivelsene har lagt til rette for at de skal trives, ikke bare ha tak over hodet. Folk med samtidige rus- og psykiske lidelser blir, i likhet med alle andre, påvirket av sine omgivelser og av boligen sin, og har boligpreferanser som ikke skiller seg så mye fra det folk flest ønsker seg.

Boforholdene har mye å si for hvordan vi ser på oss selv. Samtidig vet vi at det er stor slitasje på mange av disse boligene.

– Spørsmålet er om det trenger være noen motsetning mellom robust og hjemmekoselig, påpeker Solvår Wågø, som har samlet noen punkter som kan bidra til trivsel uten å gå ut over robustheten.

– Mange småhus har bare ett rom og bad, og mangler dermed både vindfang og soverom. Forestillingen som ligger til grunn for denne utformingen er gjerne at beboerne ikke trenger et eget soverom, fordi de uansett sover på stuen.

Forskerne peker på at boligen ikke blir mindre robust av å ha en mer hensiktsmessig planløsning som samtidig signaliserer forventninger. Mange beboere blir nedtrykt når de opplever at det tas utgangspunkt i at de ikke greier å bo. Det reduserer motivasjonen for å gjøre et ærlig forsøk.

Robust, men hjemlig

En bolig som er utformet med robuste materialer, som er lett å rengjøre også etter til dels kraftig tilgrising og som har byggtekniske løsninger som gjør at deler enkelt kan skiftes ut, er blant rådene fra forskerne. Konkrete eksempler er innvendige vegger kledd med plater som kan byttes ut ved skader, og stålinnredning på badet i stedet for knusbar porselen. I arbeidet med rapporten har forskerne avdekket at funksjonelle planer som vindfang, garderobe og eget soverom ser ut til å bety mer for følelsen av hjemlighet, enn materialvalg for eksempel på doskåla.

– En av kildene våre fortalte at han var fornøyd med stålskål, for så slapp han å ergre seg dagen etterpå, når han kom til seg selv og oppdaget at han hadde knust doskåla, forteller Wågø.

At boligen ser mest mulig normal ut fra utsiden, er også et poeng som trekkes fram. Det er derfor av betydning at det legges vekt på utforming, ikke bare robusthet. Et uteareal der det er mulig å prege omgivelsene, for eksempel ved å plante noe, og å ha en plass der det går an å sette seg ned med kaffekoppen, er etterspurt. Det samme er muligheten til å selv medvirke til vedlikehold eller ivaretakelse av bomiljøet. Melhus kommune har med stort hell latt beboerne delta sammen med snekkerne i arbeidet med noen av boligene. Dette utløser en eierskapsfølelse til hjemmet som i sin tur motiverer til å unngå ødeleggelser.

Mer enn selve bygget

I begrepet botilbud inngår også tilhørende tjenestetilbud. Rapporten fra SINTEF er klar på at når mange beboere med alvorlige utfordringer samles på ett sted, krever det døgnbemanning. Mindre klynger med småhus ser derimot ut til å fungere bra med oppfølging av kommunens uteseksjon. Til gjengjeld stiller denne løsningen større krav til informasjon og samarbeid med nabolag og nærmiljø.

Kommunikasjon med nabolag, involvering av naboer, hvordan bekymringer håndteres i forkant av og etter innflytting, kan ha betydning for hvordan det går når nye boliger for mennesker med ROP-lidelser skal etableres i eller i nærheten av etablerte boligområder. Forskerne peker på at det derfor er det behov for å samle og systematisere erfaringer fra bosettingsprosjekter.

Wågø peker også på at riktig beliggenhet er en viktig faktor. Mange med ROP-lidelser ønsker å være i fred, de ser det som en fordel å ha avstand til naboer. Dette gir visse føringer på tomtevalg. Et annet viktig punkt er trygg adkomst til bussholdeplass og butikk.

– Det er ofte den aller korteste veien som blir valgt. Om den går over E6, jernbanelinja eller gjennom noens hage, spiller mindre rolle. Dette må vi tenke på når vi vurderer aktuelle tomter. En trygg snarvei til de tjenestetilbud beboerne oppsøker er vesentlig, forklarer Wågø.

Begrenset evaluering med fortsettelse

– Kommunene bør tilby både individuelle og samlokaliserte boliger. Uansett ser vi at arkitektur og utforming påvirker og inspirerer.  At det blir stilt forventninger kan i kombinasjon med andre tiltak muliggjøre en ny kurs i livet, sier Wågø, som særlig har festet seg ved dette beboerutsagnet: «Denne kåken gir meg det ekstra lille givet!».

Det har allikevel vært stor usikkerhet rundt hva som er de beste boligløsningene for personer som sliter med rus- og psykiske lidelser.

– Vår evaluering er begrenset, men indikerer allikevel noen klare funn og anbefalte designprinsipper som kan være veiledende for kommuner som skal planlegge slike boliger, sier Solvår Wågø.

En fortsettelse og utvidelse av evalueringen, slik at den vil omfatte kommunene Steinkjer, Levanger, Verdal og Ålesund, står på trappene, og vil gi et enda mer solid grunnlag for å komme med anbefalinger.

Vil du lese mer om dette? Her kan du laste ned rapporten fra SINTEF