Første kull ut fra Erfaringsskolen

Den 14. desember 2018 veltet 15 glade studenter ut på skoletrappa. De er det første kullet som har fått diplom for gjennomført studium på Erfaringsskolen i Oslo.

Elevene har all grunn til å være stolte.

De har tidligere slitt med rus og/eller psykisk uhelse. Både som pasienter og pårørende. De har jobbet hardt for å komme dit hvor de er i dag. Nå skal de ut og hjelpe andre som sliter.

Erfaringsskolen et pilotprosjekt over 15 uker som startet høsten 2018. Her har elevene fått de redskapene de trenger for å kunne bruke sine egne erfaringer i arbeidet. De har fått lære av noen av landets fremste innen området, og vært ute i praksisjobber.

I tillegg har de knyttet tette bånd med både klassekamerater og lærere, og skapt seg et nettverk som vil komme godt med når de skal ut i feltet og jobbe.

Gode jobbmuligheter

Kommunen trenger sårt de nyklekkede erfaringskonsulentene. Myndighetene stiller stadig strengere krav til at erfaringskompetanse skal inn i alle ledd av helsetjenesten. I dag er det derfor etablert mange nye stillinger i kommune og helseforetak for brukeransettelser med stillingsbenevnelsen erfaringskonsulent.

Noen erfaringskonsulenter jobber direkte i kontakt med brukere, som miljøarbeidere i kommunen. Andre er ansatt for å undervise, delta i råd og utvalg, og ha samtaler med pasienter ved distriktspsykiatriske sentra og psykiatriske avdelinger. Andre igjen, er i forsknings- og utviklingsavdelinger ved helseforetakene.

Det finnes allerede en skole i Bergen som utdanner erfaringskonsulenter, men ikke mange nok til å dekke behovet også i Oslo kommune.

Ideen om en skole

Ildsjelen bak Erfaringsskolen, Grete Vedlog, er spesialkonsulent i Helseetaten. Hun har mangeårig erfaring både fra arbeid innen rus og psykisk uhelse. Og som pårørende.

– Jeg brenner for å få de levde erfaringene inn i tjenesteutviklingen vår, sier Vedlog. Både i arbeid med brukere, men også i utviklingen av tjenestene. Hvis vi mener at psykisk helsearbeid er kunnskapsbasert praksis så må vi finne nye måter å få tak i brukerkunnskapen. Det holder ikke med bare å ha en vellykket tidligere rusmisbruker på konferansescenen en gang i året. Selv om også det er fint.

– Vi må ha dem inn i våre rom, sier Vedlog.

Spesialkonsulenten hadde i flere år hatt et ønske om å starte en erfaringsskole i Oslo. Ideen har med støtte fra egen leder, vært omsatt i prosjekt-søknader. Og endelig ble det noe av.

Med innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kunne Helseetaten sette i gang arbeidet med konkret utvikling av et slikt tilbud. Vedlog fikk hentet inn en ny kollega – erfaringskonsulent Thor Øystein Langsholt. Han tente på alle plugger da han hørte om ideen, og sammen med kollegaer, brukere og samarbeidspartnere laget de skissen til det som i dag er Erfaringsskolen. Så, for et drøyt halvår siden var skolen klar til å åpne dørene og hilse de håpefulle elevene velkommen.

Et stort skritt

På Erfaringsskolen har jeg fått den flotte tittelen undervisningsinspektør, sier konsulent Langsholt. Han ler, men blir raskt alvorlig igjen.

Han mener skolen er en flott mulighet for innbyggere med brukererfaring innen rus og psykisk helse, som føler seg modne for å ta et skritt i arbeidslivet.

– Og det er et stort skritt, sier Langsholt. Mange av dem som søker har store huller i CV:n og enkelte har kanskje aldri engang hatt en jobb før.

De som blir tatt opp på skolen får mulighet til jobbe med seg selv for å finne ut om de kan passe i en slik jobb, og også hvor de eventuelt kan passe inn.

Skolen forbereder elevene på yrkeslivet og gir dem en tryggere plattform å jobbe ut fra. Mer kunnskap om hvordan systemet fungerer i Norge, og hva som er de forskjellige tilbudene til brukergruppen.  De er også ute i praksis.

– Det å komme som tidligere rusmisbruker, eller pasient innen psykisk helse, og skulle inn å jobbe i et sammensveiset og fagtungt miljø, kan være tøft, sier Langsholt. Det kan også være en ganske voldsom opplevelse å møte folk fra et miljø man kanskje selv var en del av for ikke så lenge siden.

– Da kan det være greit å kunne komme tilbake på skolen og ha noen å snakke med, sier han.

Som en familie

Førstekullstudent Jonathan Hol, har sin egenerfaring som pasient innen psykisk helse. Han er enig med Langsholt.

– Skolen har vært god til å veilede oss i praksistiden sier han. Vi har kunnet snakke om hva vi har opplevd og delt erfaringer med andre. Det har vært veldig bra.

Han forteller at klassen nesten med en gang ble en sammensveiset gjeng, og nå har startet en egen facebookgruppe hvor de skal støtte hverandre fremover.

– Vi er nesten som en stor familie, sier studenten.

Han er kjempefornøyd med utdannelsen og allerede ute i jobb. Foreløpig i et vikariat men han har fått tilbud som tilkallingsvikar etter vikariatets slutt.

En ny plan

Medelev Amir Tehrani mener også at skolen har forandret livet hans.

Han forteller om noe som skjedde da han var på Valdresklinikken for å jobbe med seg selv etter avrusning.

– Lederen der sa til meg: Amir du har masse ressurser, og du skal ut i samfunnet og hjelpe mennesker. Hun snakker tull, tenkte jeg.  Jeg ble sint. Og veldig lei meg. Her var jeg så langt nede i livet mitt, og så mente hun at jeg skulle ut og hjelpe andre mennesker. Det kommer aldri til å skje, tenkte jeg.

Men i dag kan jeg se at takket være skolen, så ligger det plutselig i planen min. Jeg har gjennomført studiet, og nå står jeg ute i livet og tilbyr min erfaring for å hjelpe andre.

Så ja, det har skjedd, sier Tehrani.

Øremerkede midler

– Det byrådet vi har nå, de har skjønt at dette er fremtiden, sier Vedlog. Helsebyråden Tone Tellevik Dahl både åpnet skolen og delte ut vitnemålene, og der ligger det jo en politisk anerkjennelse.

Byråden sier i et intervju med nettstedet Erfaring.no at hun mener Erfaringsskolen gir en god mulighet til å anerkjenne deltakernes erfaringer som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget når tjenester i Oslo skal planlegges og gis. Utdanningen skal gjøre det mulig å ansette flere erfaringseksperter i Oslo Kommune, og inspirere flere tjenester til å ta i bruk og anerkjenne denne unike kompetansen.

– Vi håpet på å bli nevnt i oslobudsjettet, men det ble vi ikke, sier Hol. Men helseetaten har fått penger, så vi krysser fingrene for at det kommer midler til oss også.

– Ja, de har nok en tanke om at vi skal fortsette, sier Vedlog. Og nå begynner vi å spille inn til Oslobudsjettet 2020, og da håper vi på å bli øremerket slik at vi kan bli en permanent institusjon. Hun ønsker også å få til et litt lenger løp, når skolen opp nye studenter til høsten.  Et sted mellom et halvt år og ti måneder.

–Tre måneder er jo ikke lang tid.