-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Hva blir rusreformens skjebne?

Etter påske kommer de avgjørende sju ukene for rusreformen frem til komiteinnstillingen 27. mai. Hva blir de vanskeligste punktene for politikerne å bli enige om? Hvilke spørsmål kan velte hele reformen? Vi ha spurt fire sentrale aktører innen rusfeltet hva de tror om reformens skjebne.

Regjeringens forslag skal behandles i både helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen. Når komitéinnstillingen kommer 27. mai vet vi hvordan avstemningen i Stortinget en uke senere kommer til å forløpe. 

Men antagelig viktigst for reformens skjebne: Hva blir vedtatt på landsmøtet i Arbeiderpartiet i dagene 15. til 17. april?

Og så: Hva kommer Fremskrittspartietes landsmøte til å mene noen uker etter? Blankt nei til forslaget fra de tidligere regjeringskameratene? Eller en liten utstrakt hånd mot noe i bytte?

16. mars var det mer enn 50 instanser, fra Riksadvokaten og Helsedirektoratet til den minste, lille organisasjon, som ga sin vurdering av regjeringens rusreform i en høring med helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen på Stortinget.

Når politikerne nå skal fordøye alle innspillene, tenke ut mulige kompromisser, forhandle, gjøre taktiske vurderinger og ikke minst skjele til hva velgerne kan komme til å mene ved stortingsvalget, hva blir de vanskeligste konfliktene? Hvilke(t) spørsmål kan velte hele reformen?

Rus & Samfunn har spurt noen sentrale aktører innen rusfeltet om hva de tror om reformens skjebne i de sju avgjørende ukene:

Sverre Martin Nesvåg, forskningsleder Korfor Helse Stavanger og medlem av Rusreformutvalget:

Hva tror du blir de vanskeligste punktene å bli enige om:

— Det absolutt vanskeligste blir å våge å fjerne muligheten for en straffereaksjon overfor unge folk som er i en begynnerfase når det gjelder bruk av illegale stoffer. Og da blir spørsmålet: Er det mulig å differensiere reaksjoner overfor ulike grupper? Svaret på det mener jeg er nei. Det er juridisk umulig og faglig ikke ønskelig. Det kan virke som en del trodde - og håpet - at målet med rusreformen "kun" skulle være å endre samfunnets respons overfor etablerte rusavhengige. Hadde det vært slik, burde heller svaret vært et påtaledirektiv fra Riksadvokaten om endringer i hvordan dagens regelverk skal håndheves. Men virkeligheten er at den lokale praktiseringen fra politiets side er så forskjellig at det ikke ville gitt en garanti for reell endring. 

Hva tror du om reformens skjebne, slik det ser ut nå?

— Det står og faller på Arbeiderpartiet nå. Jeg håper, og jeg tror faktisk også, at Arbeiderpartiet vil legge inn krav  om en forsterket forebyggings- og behandlingsinnsats som vilkår for å støtte reformen. Og skjer det, får vi i både pose og sekk. Jeg tenker at en forsterket innsats er en nødvendig fortsettelse av rusreformen. Etter at reformen er vedtatt har vi en gylden mulighet til å gjøre en grundig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget på forebygging og behandling. En slik gjennomgang bør lede til bedre organisering og metoder for forebygging og behandling av all rusrelatert problematikk.

Pernille Huseby, generalsekretær i Actis:

Hva tror du blir de vanskeligste punktene å bli enige om:

— Det vanskeligtse punktet blir hvordan ungdom skal møtes. Det var også dette spørsmålet som ble adressert fra veldig mange instanser i den høringen som var i Stortinget nylig. Er dette ene oppmøtet i en rådgivningsenhet i kommunen faglig godt nok til å fange opp unge som man er bekymret for? Vi i Actis mener jo at det må være flere samtaler, og at det må stilles kvalitets- og kompetansekrav til enhetene. Dette er, slik jeg forstår det, noe flere av partiene er opptatt av. I tillegg er det to bekymringer som det kommer til å bli diskusjoner om, når både helse- og omsorgskomiteen og justiskomiteen skal si sitt: Politiets virkemidler og den sikkerhetsrisikoen som blant andre Forsvaret har meldt i forhold til rusreformen. Når bruk og erverv av illegale stoffer ikke lenger kommer med på rullebladet, mener Forsvaret at det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved innrullering. Det er naturlig at vi som først og fremst tenker på reformen som en helsereform, ikke har vært spesielt opptatt av disse to siste punktene, men jeg tenker nok at dette vil bli tema som justiskomiteen vil bruke tid på når den skal behandle reformen.

Hva tror du om reformens skjebne, slik det ser ut nå?

— Det er vanskelig å spå. Men innstillingen som kommer blir helt sikkert ikke identisk med forslaget fra regjeringen, slik det ser ut i dag. Og så er det jo avgjørende hvordan landsmøtet i Arbeiderpartiet stiller seg.

Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon:

Hva tror du blir de vanskeligste punktene å bli enige om:

— Det viktigste fremover blir å få forståelse for hva som er den grunnleggende endringen i reformen: Å flytte samfunnets reaksjoner på bruk av illegale stoffer fra justis til helse. Diskusjonen går om mange andre forhold og med mange gode poenger, men det er selve det grunnleggende i reformen som er det viktigste punktet. Og så er det jo reaksjonene overfor ungdom: Skal man møte en 16-åring som blir tatt for hasjrøyking på samme måte som man møter en 45-årig heroinist? Fagrådets holdning er at loven må være den samme for alle, men måten å håndtere det på kan være forskjellig. Her blir det en viktig diskusjon om hvordan rådgivningsenhetene i kommunene skal fungere.

Hva tror du om reformens skjebne, slik det ser ut nå?

— Slik det ser ut nå, er det vel 50/50 mulighet for at reformen blir vedtatt. Jeg håper og tror at vi kommer i mål; at Arbeiderpartiet tar en god beslutning i forhold til det grunnleggende grepet i reformen. Jeg tenker at man i Arbeiderpartiet ser at rusreformen er i tråd med programutkastet deres for neste periode. Denne våren er tiden hvor det er mulig å få til en rusreform i Norge. Med Senterpartiets motstand er det ikke sannsynlig at en eventuell ny regjering vil fremme en slik reform. Så muligheten er her nå.  Og det skal være mulig å få til gode kompromisser i løpet av våren. For eksempel kan man sette av 500 millioner kroner til forsterket innsats mot barn og unge. Staten har i korona-perioden fått inn 6,5 milliarder kroner mer i alkoholavgifter. Det må da kunne tas 500 millioner av dette til tiltak overfor barn og unge.

Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen tryggere ruspolitikk:

Hva tror du blir de vanskeligste punktene å bli enige om:

— Det er kun ett punkt som blir reellt vanskelig. Alle andre deler av reformen kan man finne løsninger og kompromisser på. Det ene punktet er om rusreformen skal gjelde for alle. Og her er det jo ikke rom for noe kompromiss: Det er juridisk og praktisk umulig å skulle skille mellom ulike grupper av folk. Hvordan skal politiet anta om en person er rusavhengig eller ikke og så bestemme reaksjonsform?

Hva tror du om reformens skjebne, slik det ser ut nå?

— Jeg tror at rusreformen blir vedtatt. Det virker som om stadig flere ser at straff har en rekke negative konsekvenser, også for dem som ikke har et etablert rusproblem. Og jeg håper og tro at Arbeiderpartiet setter politikk foran hensynet til en valgkamp når de skal diskutere dette på landsmøtet. Dessuten kan det se ut til at flere i Fremskrittspartiet ser at forslaget til rusreform er mer moderat enn de hadde fryktet og som ønsker å støtte reformen.

 

Les mer om følgende emner: